In a new comic novel, the author P. J. Vanston takes us into the multifariously ludicrous world of the contemporary university – where Muslim radicals are treated with kid gloves and the truth about Islam is sacrificed in the name of multicultural sensitivity.

Mange av svenskene er i sjokk etter helgens selvmordsbomber. Julia Caesar forteller at det vrimler av forvirrede svensker i mediene med ”Inte kunde vi tro” og ”Inte i Sverige!”. Mennesker som intervjues på TV ler, åpenbart mer smigret av å være på TV enn i stand til å ta innover seg alvoret i det som har skjedd. Men det har skjedd, og Sveriges uskyld er gått over til de evige jaktmarker.

I en ny rapport fra det svenske sikkerhetspolitiet, Säpo, skal det fremkomme at det finnes 200 islamister i Sverige. De fleste av disse skal inngå i nettverk som omfavner vold. Det skriver Aftonbladet om rapporten som ikke offentliggjøres før i morgen.

I Conway Hall i London ble det nylig avholdt en særdeles interessant konferanse. Søkelyset ble rettet på noen viktige spørsmål, nemlig retten til å forlate islam, sharialovens syn på frafall og synet på multikultur. Konferansen ble arrangert av One Law for All, National Secular Society og andre organisasjoner, men tiltrakk seg ingen internasjonal presse. Helle Merete Brix rapporterer for HRS.

Husker du Deepika som så seg tvunget til å rømme Norge grunnet ekstremisters trusler mot den unge norskpakistanske sangstjernen? Hun var bare 17 år den gang, og ingen fra den liberale samfunnselitens rekker ropte ut sin vrede og avsky. Hun flyktet jo fra ”sine egne”. Hva om det derimot hadde vært hvite høyreekstremister som jaget henne fra landet sitt? Da hadde nok ikke de liberale nølt et sekund med å storme barrikadene og protestere på det sterkeste. Moralens fane hadde vaiet. Historien til Deepika er et særdeles klart eksempel på hvordan de venstreradikale og liberale har veket unna vår tids reaksjonære krefter. I dag løftes Deepika frem av britiske Nick Cohen, som har sett seg meget trøtt og lei av de valne, de som har veket unna i frykt, de som kontinuerlig har valgt feil verdiside de siste par tiårene.

Svensk sikkerhetspoliti, Säpo, mener at selvmordsbomberen i Stockholm hadde planer om å gjennomføre tre bombeangrep. Etter bilbomben skulle han til det populære varehuset Åhléns og deretter til Stockholms sentralstasjon. Men på veien feilet han.

Jeg hadde egentlig tenkt å forbigå ”nyheten” fra SOS Rasisme i forrige måned i stillhet. Etter mange henvendelser fra HRS-sympatisører, og grunnet nettets ”udødelighet”, ser jeg meg likevel nødt til å bruke litt energi på ønsketenkningen og uredeligheten til SOS Rasisme.

Både Islamsk Råd Norge (IRN) og det liberale nettverket organisert i LIM (Likestilling. Integrering. Mangfold) gikk i går ut og tok avstand fra helgas terrorhandling i Sverige. Jeg fristes til å si: selvfølgelig. Samtidig viser det at både IRN, LIM og andre er presset i et hjørne der både å tie og tale kan bli galt. Men hvem kan vi stole på? Hvem er de radikaliserte og hvor skjer radikaliseringen?

We’re lucky. We live in an open, liberal society based on human rights. The hijab is an emblem of opposition to these values. I believe that the increasing use of hijab that we have witnessed during the last decade is a storm warning – an alert informing us that our values are under siege. I hope I’m wrong – totally wrong. But that hope is fading day by day. When will it be possible to hold a substantial public conversation about all this with our leading politicians?

Hassan Mousa er en av islams mest sentrale frontfigurer i Sverige. Etter selvmordsangrepet i Stockholm i helgen, går Mousa ut og fordømmer handlingen og sier at det er en ”religiøs plikt å ta avstand fra terror”. Samme imam har agitert mot Vesten i Sveriges største moské i Stockholm og blant annet spurt moskéforsamlingen dette: ”Hvor lenge har dere tenkt å utstå denne fornedringen av muslimer uten å handle?”.

Reaksjonene etter selvmordsbomberens planer og angrep midt i julerushet i Stockholm opptar mange. Men reaksjonene er forskjellige, noen er redde, noen er forbannet, noen demper hendelsen ned og noen hauser den opp. Men alle sitter vi igjen med spørsmålet om dette kan skje igjen – og kan det skje meg? Den danske sosialantropologen Britta Mogensen taler med danskenes freidighet, og hun er ikke tvil: Vi kan ikke unngå lignende angrep i fremtiden, men vi kan redusere faren.

Svenske Julia Caesar har denne uken syslet med en kronikk som handlet spesielt om den nylige avsagte dommen mot de to svenskene som er dømt for å ha planlagt terrorangrep i Somalia. Caesar undrer seg således over hvor mange andre innvandrere i Vesten som kan bære på lignende planer, og i hvilken grad ulike regjeringer har kontroll. Men rett før Caesar skal trykke på sendknappen for at vi skal få ta del i hennes kronikk, så trykkes det også på andre knapper. I går ble en historisk dag for Sverige, en dag som kommer til å få store ettervirkninger: For første gang klarte en selvmordsbomber å utføre et terrorforsøk – og det midt i julehandelen i Drottninggaten Stockholm. Selvmordsbomberen døde, mens ytterligere liv ikke gikk tapt. Det er mirakelet.

Vesten er på full fart inn i jula. Det planlegges og stresses med baking, handling og vasking. Alt for at jula skal bli den høytid, den familietid og den fritid vi verdsetter så høyt. Så smeller det altså i Sverige. Dagen før tredje søndag i advent forsøker en selvmordsbomber å gjøre Sveriges mest attraktive handlegate, Drottninggatan i hovedstaden Stockholm, om til et blodbad. I Allahs navn. For noen av oss er denne avskyelige handlingen ikke uventet, men likevel gruer jeg meg vel så mye til å pine meg gjennom alle de kreative forklaringene som kommer. For jo flere forklaringsvariabler som trekkes inn, jo vanskeligere blir det for politikerne å iverksette politiske tiltak.

Advarselen og terrorhandlingen som vil endre Sverige.

Ifølge regjeringens egne beregninger er det kalkulert med 543 nye barnehage- og grunnskoleplasser innen utgangen av dette tiåret. Nå viser nye beregninger at regjeringen har bommet stygt. Innen 2020 vil det være behov for minst 500.000 nye elevplasser. Økningen tilskrives innvandringen og fødselsraten. Utdanningsministeren innrømmer feilberegningene.

Forfatteren Helle Merete Brix har i lang tid interessert seg for drapsforsøket på William Nygaard. Nå har hun lest Odd Isungsets bok "Hvem skjøt William Nygaard?" og hun lar seg, om ikke overraske, så i alle fall interesserer seg spesielt for de mange som ofret ytringsfriheten for det hun kaller "andre interesser".

Rundt 10 personer i Norge knyttes til aktiv terrorvirksomhet. Personene skal ha både norsk og utenlandsk statsborgerskap. Amerikanske myndigheter mener antallet er for lavt, ifølge lekkede WikeLeaks-dokument.

Det skjer noe nå i vårt landstrakte bland. Endelig sprekker det ene trollet etter det andre – og det uten at det er media som retter lyskasterne mot dem. Islamistene klarer det for egen regning. To av trollene sprakk i en liten nyhetssak i NRK i går. Den ene, Iffit Qureshi, har herjet fritt i media i flere år, der benektelse av kritikkverdige forhold og manipulasjoner har blitt hennes varemerke. Nå stiller hun seg (igjen) skulder ved skulder med islamister: Sekulære muslimer diskvalifiseres fra å uttale seg om forhold knyttet til islam. Takk for hjelpen, Qureshi.

Det er nesten ikke til å tro hva som settes på trykk, dertil i en presumptivt svært seriøs avis som Aftenposten. Man får inntrykk av at bare man kan skilte med ikke-norsk opprinnelse, tilhørighet på ytre venstre flanke eller i den organiserte antirasistiske bevegelsen, så er ens meninger og påstander ”hvitvasket” og dermed trykkeberettiget. Dette blir det debatt om i dag hos både P4 og Radio Norge. Det handler om den visstnok fantastisk vellykkede innvandringen fra Somalia.

Kritikk av islam har sammen med en økt muslimsk befolkning blitt en risikosport. Men degraderingen og mistenkeliggjøring av islamkritikere, av OIC aktivt definert som islamofobi, begynner heldigvis å slå dype sprekker. Det er nok bare et tidsspørsmål før de fleste innser at beskyldninger om såkalt islamofobi ikke har vært annet en taktikk - og dertil en ufyselig, udemokratisk og konspiratorisk hersketeknikk. I dag bidrar også en ny stemme til å begrave islamofobi-begrepet.

Vi kan kalle politikere for inkompetente, sneversynte, naive eller kyniske – og vi kan forklare det ut fra en målbar standard. Men kaller vi dem for hyklere blir det straks mer komplisert. For hyklerens standard er det hykleren selv som målbærer. Samtidig er kritikk av politisk hykleri en helt nødvendig del av et velfungerende samfunn, sier filosofen Kai Sørlander, som viser til at Jesus er en læremester her.

I seks år har hijab på barn vært til debatt. Med unntak av FrP er det ingen partier som ønsker å begrense bruken av denne kjønnsapartheidiske uniformen. Samtlige andre partier uttrykker nå at hijab på barn ikke er ønskelig, men man vil ikke benytte lovverket for å frigjøre jentene. Det er læreres dialog med foreldre som visstnok er løsningen, ifølge eksempelvis Venstre og Ap. Kan vi forvente at lærere protesterer over at de pålegges nok en oppgave, som dertil er en svært ubehagelig oppgave? For hva skal læreren si til fru og herr Khan?

Dagens sitat om hijab: ”Vi godtar ett forbud i Høyre på dette området, og det er forbud mot hijab i politiet. Ellers har vi et avslappet forhold til hodeplagg, enten det er hijab eller caps.” Høyres Elisabeth Aspaker skriver seg slik inn i ignoransens rekker.

I Oldham, Greater Manchester, er det foretatt et interessant eksperiment. To av de mest segregerte skolene, den ene med 90 prosent asiater og den andre med 90 prosent britiske, ble fusjonert til én. BBCs Newsnight følger prosjektet.

Det synes å gå så galt i Sverige at man ikke vet om man skal le eller gråte. Svenskenes kontrollbehov lever i beste velgående i media, og nå synes det også å ha smittet over i forlagsbransjen. Denne gangen er det en FN-kritisk bok som har en vanskelig fødsel.