Hege Storhaug, HRS
Listen for å komme på trykk kronikk i Aftenposten, forventer man ligger høyt. Det gjør den tydeligvis ikke hvis man har nok fordømt sprøyt å komme med, og hvis man, ikke minst, har ”riktig” bakgrunn.
Det må være grunnen til at Aftenposten publiserte kronikken ”De er kommet for å bli”, signert Kari Helene Partapuoli, leder Antirasistisk Senter og Ingeborg Vardøen. Kronikken er så meningsløs, at den ikke er annet enn et fullstendig falsum. Ingen dokumentasjon følger påstander om at somaliere flest går på jobb hver dag, at kjønnslemlestelse er lite utbredt – for å nevne noe. Selvsagt følges ikke påstandene av dokumentasjon, for de er usanne eller udokumenterbare. Men de fremmes, og grunnen er ifølge Partapuoli og Vardøen denne: ”Det er behov for å utfordre generaliseringer, forenklinger og fordommer i debatten om somaliere. ”
Kronikken stod på trykk 1.desember og jeg svarte umiddelbart med et innlegg på 4 000 tegn. Substansielt, dokumentert. Jeg fikk raskt beskjed om å halvere lengden. Så gikk det en hel uke før innlegget var verdt å trykke. Hvorfor i all verden Partapuoli og Vardøen ikke fikk verken beskjed om å korte ned eller å fremlegge dokumentasjon, får ansvarlige i Aftenposten svare på.
Her er mitt forkortede tilsvar i dagens avis:
Hvem tjener på å forfalske virkeligheten?
Det er heldigvis sjeldent at Aftenposten trykker et regelrett vrengebilde av virkeligheten. Det skjedde imidlertid på kronikkplass 1.desember, signert Kari Helene Partapuoli, leder av Antirasistisk Senter og Ingeborg Vardøen. Somaliere i Norge løftes frem som en innvandringssuksess.
Først om kjønnslemlestelse. Påstanden er: ”Hvor mange er klar over at praksisen er lite utbredt blant norsksomaliere? … Faktisk er dette et av områdene hvor ’integreringen’ går raskest.”
Dette er useriøst, dertil om et alvorlig tema. Utbredelsen av kjønnslemlestelse har aldri vært kartlagt. Institutt for samfunnsforskning (ISF) prøvde imidlertid å lure nasjonen i 2008 til å tro at kjønnslemlestelse ”er på retur”, og de lyktes åpenbart overfor useriøse aktører. I boken Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge (2009), har jeg motdokumentert ISFs påstander, da den politiske og forskningsmessige svindelen er åpenbar. Blant annet europeiske studier peker i klar retning av en høy utbredelse av kjønnslemlestelse. De 15 tilfellene som ISF ”fant” reflekterer påviste lemlestelser i det offentlige apparatet over to år. Vi vet like lite om hvor mange av de nå over 5 000 somaliske jentene i Norge som er eller blir lemlestet, men vi vet at utbredelsen i Somalia er på 98 prosent, og at innvandringen fra Somalia er høy. Å endre holdninger tar som kjent tid.
Det argumenteres med lavt trygdeforbruk for hvor godt integrert somaliere er. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2008 viser at somaliere eksempelvis troner på sosialhjelpstoppen.
At SSB-tall også viser at somaliere er på bunn hva gjelder sysselsetting (31 prosent sysselsatte generelt og for somaliske kvinner 22 prosent), befester mistrøstige forhold i denne gruppen. Hvordan er det mulig å ignorere så mange somalieres utenforskap hva gjelder menneskerettigheter, velferd og frihet? Ikke minst somaliske jentebarn.
Å forfalske virkeligheten tjener ingen andre enn de organiserte antirasistene på, da de synes å leve av falsum. At kronikken ble trykket er dog den største gåten.
Da skal jeg kanskje i debatt i på Dagsnytt 18 (NRK) – hvis Kari Helene Partapuoli eller andre fra Antirasistisk senter vil møte. Det gjenstår å se. Det blir debtt P4 sytten tretti (med Ingeborg Vardøen) og Radio Norge mellom 18 og 19 (med Berglund Steen).