Terrorisme og ekstremisme

200 islamister

I en ny rapport fra det svenske sikkerhetspolitiet, Säpo, skal det fremkomme at det finnes 200 islamister i Sverige. De fleste av disse skal inngå i nettverk som omfavner vold. Det skriver Aftonbladet om rapporten som ikke offentliggjøres før i morgen.

Aftonbladet.se har fått tilgang til Säpo-rapporten, og starter med en ”situasjonsbeskrivelse” fra Somalia, der en svensksomalier oppfordrer sine trosfeller til jihad (hellig krig):

Mannen som kallar sig Abu Zaid står på en arena i Somalias huvudstad Mogadishu. Han tittar in i kameran och säger på ren svenska:

– Bröder och systrar, jag uppmanar er att komma till Somalia och göra jihad.

I bakgrunden hörs ljudet av skott från skjutvapen. Mannen säger att det är ”en plikt” att delta:

– Att ni tar del av denna kamp mellan gott och ont, mellan mörker och ljus, mellan sanning och lögn.

Det korta filmklippet har spridits på nätet under november och december och är ett exempel på den aggressiva rekryteringen som pågår.

Säpos oppdrag skal ha vært å kartlegge antallet islamister i Sverige, eller som Aftonbladet ukritisk skriver: ”… att kartlägga den våldsbejakande islamistiska extremismen i landet.”

Når jeg henviser til ”ukritsk” henger det sammen med at jeg antar at det i Sverige, som i Norge, finnes en definisjon på islamister, ekstremister, radikale muslimer, eller hva de nå skal benevnes som. I Norge er denne definisjonen nettopp at vedkommende er villig til å ty til vold. En ekstrem person er således en person som aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske mål. Ekstremisme henspeiler seg således bare på valg av virkemidler (vold) – ikke på politiske mål.

En slik definisjon er ikke uproblematisk, selv om det er fullt forståelig at et organ som sikkerhetspolitiet må foreta noen avgrensninger. Likevel tilsier det at det kan være mange flere som er har ”politiske mål” som avviker fra Vestens grunnleggende verdier og politiske styresett, men i og med at de samme kanskje ikke, eller ikke har gitt uttrykk for, at de er villig til å ty til vold som virkemiddel så oppfattes de heller ikke som ekstrem (for sikkerhetspolitiet).

Aftonbladet forteller således at Säpo har kartlagt omtrent 200 personer som klassifiseres som ”islamistiska extremister”, og at de fleste av disse inngår i nettverk som ikke avviser vold for å nå sine mål. Det heter at mellom 70-80 prosent antas tilknytning til slike nettverk, mens resten antas å være enkeltpersoner, eventuelt at de er i kontakt med likesinnede i andre land. Dette skulle tilsi at nettverkene den henvises til, er organisert i Sverige.

Videre heter det at en 20-talls personer har reist fra Sverige til Somalia for å ligge i trening hos al-Shabaab. Fire skal ha avgått med døden i forbindelser med operasjoner de har deltatt i.

Flere skal også ha reist til Irak og Afghanistan for terrorist-trening. Mange skal være bostedstilknyttet innvandrertette områder utenfor Stockholm, Göteborg og Malmö.

Det heter videre at den aggressive rekrutteringen kan innebære en trussel mot Sverige i framtiden.

I Säpos verksamhetsberättelse för 2009 står det:

”Att svenskar får erfarenhet av och utbildning i att utföra attentat riktade mot civila kan också utgöra ett hot mot Sverige. Dessa svenskar kan bli ett tänkbart hot om deras avsikter förändras till att begå våldshandlingar i Sverige.”

Det er vel en smule underdrivelse fra Aftonbladets side å hevde at radikaliseringen ”kan innebære” en trussel mot Sverige, og Europa for øvrig, for Sveriges uskyld er definitivt over. For selv om lørdagens selvmordsbomber var den første i Sverige, ja i Skandinavia, så er det ikke første gang ”nysvensker” begår terror. Fire personer er dømt for terror i Sverige.

I 2005 ble to menn tilhørende terrororganisasjonen Ansar al-Islam dømt for planlegging av terror. Forrige uke ble to menn tilhørende terrororganisasjonen al-Shabaab dømt for terrorplaner. Men begge disse dommene knytter seg til terrorhandlinger som skulle utføres utenfor Sverige, i muslimske land.

Aftonbladet viser også til at de tidligere har pratet med familiemedlemmer til døde terrormistenkte ”nysvensker”, hvor de får meninger som i mine ører ikke er beroligende.

Den 36-årige fyrabarnspappan från Spånga utanför Stockholm dödades i en självmordsaktion i augusti i år.

Trots att ”Sara” blev änka, och deras barn faderlösa, stöttar hon hans handlingar.

– För islam, säger hon till Aftonbladet: – Jag visste att han var en helig krigare.

Abu Qaswarah, en av al-Qaidas högst uppsatta ledare i Irak, bodde i Sverige i nästan 20 år innan han plötsligt försvann från landet 2005. Då hade Säpo spanat på mannen under lång tid. Både EU och FN klassade honom som terrorist, och hans namn nämns också i de Wikileaks-dokument som läckts från amerikanska ambassaden i Stockholm. Efter flera år utomlands dödades han i en amerikansk attack i Mosel, Irak 2008.

En nära släkting till mannen har fortfarande svårt att förstå att Qaswarah var terrorist.

– Jag kan inte tro att han skulle vara terrorist. Denna vänliga, hjälpsamma människa.

At selvmordsenker – og mor til flere barn – ”forstår” jihad-handlinger er alt annet enn beroligende. Jeg gremmes med tanken på hvordan hun formidler fars ”hellige handling” til sine barn.

Jeg lar meg også forundre over at vi enda ikke er kommet lengre enn at vi tror terrorister har et eget stempel i pannen som forenkler identifiseringen; du vet ”denna vänlige, hjälpsamma människa”. Les mer om det i Julia Caesars kronikk i dag.