Politikk

Ingen visjoner. Intet ansvar

I seks år har hijab på barn vært til debatt. Med unntak av FrP er det ingen partier som ønsker å begrense bruken av denne kjønnsapartheidiske uniformen. Samtlige andre partier uttrykker nå at hijab på barn ikke er ønskelig, men man vil ikke benytte lovverket for å frigjøre jentene. Det er læreres dialog med foreldre som visstnok er løsningen, ifølge eksempelvis Venstre og Ap. Kan vi forvente at lærere protesterer over at de pålegges nok en oppgave, som dertil er en svært ubehagelig oppgave? For hva skal læreren si til fru og herr Khan?

Hege Storhaug, HRS

Ansvarsfraskrivelse. Det er det dette handler om. Politikere rygger unna det de opplever som ubehagelig, og dytter ubehaget over på ”undersotter”. Det er feigt, det er kvalmende. Trine S Grandes opptreden i debatt på NRK med FrPs Mette Hanekamhaug i går kveld var talende for den etablerte politiske elitens mangel på moral, mangel på ansvar for enkeltindivid og samfunnsutviklingen. Grande (og Marianne Aasen, Dagsnytt atten i går), prøver å fremstå som de gode, de tolerante, og velter det onde og intolerante over på dem som faktisk har satt seg inn i hva hijab står for. Hanekamhaug har gjort hjemmeleksen. Hun fremhever seksualiseringen av barn, hun peker på det politiske budskapet i hijaben, mens Grande og co prøver å latterliggjøre henne. De hoverer. De unngår konsekvent å gå til kjernen av problemet. De utviser null empati med ofrene for undertrykkelsen. Ja, de snur rett og slett ryggen til barna det handler om. De snur likeledes ryggen til islamistens prosjekt. Kanskje de ikke har forstått at hijaben er islamistenes fremste ideologiske våpen i det offentlige rommet. Hvis dette stemmer, har de definitivt sviktet oppgaven sin: å søke kunnskap og handle deretter.

Grandene skulle ha møtt den norsksomaliske jenta på 12 år ikledd tung tildekning: hijab og fotside klær, sommer som vinter. Da jenta ble omplassert til norsk fosterforeldre og slik ble frisatt, utbrøt hun en dag til en ansatt i barnvernet: ”Du Mari, jeg var ei ganske pen jente da jeg kom meg ut av alle klærne.”

Har man et ”friskt” følelsesliv, så rammer uttalelsen så hardt at det knytter seg i brystet og magen.

Jeg har mistet respekten for Grandene.

LIM er derimot et friskt pust i debatten om islam. LIM (Likestilling, Inkludering og Mangfold) støtter FrPs forslag om å fjerne hijaben fra barnskolen. Som HRS mener LIM at det i likhetens navn må bety at alle prangende religiøse symboler på elever skal omfattes av en regelendring. Det samme bør gjelde skolepersonell.

Hvis jeg husker riktig, sa Jens Stoltenberg og Anniken Huitfeldt i et VG-intervju i sommer på AUF sin sommerleir på Utøya, at de vil se an utviklingen: Blir det flere hijab i skolen, skal forbud vurderes. Ja vel. Har de således vært på befaring i eksempelvis Osloskolen og notert antall hijab? Når skal de så eventuelt rundt på ny befaring? Og hvor går ”smertegrensen”? 20 prosent hijab-jenter i klassen? 30 prosent? 50 prosent?

Da jeg for 20 år siden bodde på Rodeløkka, og de påfølgende syv årene, kan jeg ikke erindre en eneste hijab. Det hadde vært interessant å sjekke klassefoto på aktuelle skoler fra den tiden opp mot dagens skolegårder. Kanskje den dramatiske endringen – for den er dramatisk – hadde vekket noen politikere?

Jeg er totalitær. Ifølge Grande. Hun skriver nemlig dette i Dagsavisen i dag : ”Kampen mot det totalitære kan i seg selv bli totalitært.” Slik snus verden på hodet. Det er islamismen som er totalitær. Det er signalene hijaben formidler som er totalitære. Hijaben går faktisk så langt som å formidle et ”folks” (muslimers) overlegne status, samtidig som det er å putte den gule stjernen på jenter og kvinner: de er underlegne mannen. De har færre rettigheter.

Grande fortsetter sine manipulasjoner slik: Et forbud mot hijab ”kan dessuten føre til en massiv etablering av muslimske privatskoler”. Nei, det kan det ikke. Lovforslaget fra FrP gjelder private som offentlige barnskoler. Grandes påstand er et regelrett falsum.

Grande fortsetter sitt snikksnakk: ”Venstre er mot bruk av klesplagg som seksualiserer barn, men et forbud i lovs form er ikke veien å gå.” Etter å ha plassert seg i det gode selskapet – i de anstendiges rekker – peker hun så på lærernes dialog med foreldre som løsningen. I all verden. Hva skal læreren si? Kan Grande skissere noen sentrale punkt? Og hva hvis mor og far sier nei: barnet skal bruke hijab? Hva hvis barnet sier selv at det vil bruke hijab?

Kanskje Grande kan stille opp på Lakkegata skole, men Dagsrevyen på slep, og sette seg ned med fru og herr Khan, og vise oss hvordan man snakker dem bort fra hijaben?

Grande er utdatert. Hun har ikke beveget seg en millimeter disse årene. Det samme gjelder godhetsindustrien i de andre partiene – unntatt FrP. Men så lenge det er FrP som fremmer forslag så stemmer de andre imot. Som en fremtredende Ap-politiker ”advarte” meg i 1998 etter å ha lest boken min Hellig tvang. Unge norske muslimer om kjærlighet og ekteskap: Hvis FrP fremmer noen av forslagene dine i boken, så skal du være klar over at da går alle vi andre automatisk imot.”

Den gang var jeg politisk uskyldig. Jeg fikk hakeslep. Jeg ble stum.

Tidene har ikke endret seg siden den gang. Uansett hva FrP fremmer av forslag innen dette feltet, vil de andre partiene automatisk stemme mot. Så lite ansvarlige politikere har vi.

De som orker å bruke tid på å lese Grandes meninger om hijab, vil også registrere at hun henviser til Talibans klesreglement. FrP, HRS, LIM og Taliban: samme størrelser.

Grande og co mangler visjoner. De har mistet både kartet og kompasset.