Svensk media har igjen utmerket seg med anti-ytringsfrihetsholdninger og uredelig hets mot islamkritiker. Denne gangen i anledning attentatet mot en kollega, journalisten Lars Hedegaard. At den 70 år gamle mannen mirakuløst overlevde er mindre interessant enn at han visstnok er ”antimuslimsk”, hvilket er vrøvl. Svenske mediers holdning er medvirkende til å legitimere attentat.

Fem norsksomaliere er tiltalt for grove overgrep mot til sammen 11 barn. Tiltalen går blant annet ut på trusler om å drepe og skjære barna i biter. Hovedtiltalte er en 47 år gammel mor som erkjenner straffeskyld. Rettssaken går nå for tingsretten i Gjøvik.

I kjølvannet av 22.juli ble mange, inkludert undertegnede, pekt på som ideologiske medvirkere. Terroren ble brukt politisk for å stoppe kritikk av flerkultur og islam. Spørsmålet er om slike anklager i et politisk ærend var så smarte. For hvem er i så fall medskyldig i attentatet mot Lars Hedegaard? De samme som misbrukte 22.juli, mon tro?

Vi demper oss, og vi blir dempet. Dette ser ut til å være situasjonen både i Norge og Europa i møtet med flerkultur og islam. Dette handler om særlig tre forhold: frykt for redusert sosial status, frykt for i ytterste konsekvens å bli drept, og nasjonale diskrimineringslovverk som effektivt stanser den frie ytring. Men ikke alle lar seg dempe.

Leder av Islam Net, Fahad Qureshi, taler varmt for hijab på småbarn, derav tittelen: små jenter ned i spedbarnsalder er vakre i hijab. Ikke underlig at han mener det. Det er bare å ta en titt på alle misoppfatningene om islam og hijab som Islam Net prøver å oppklare.

Aftenpostens politiske redaktør, Harald Stanghelle, vil ha debatt og sier det er blitt farligere å ytre seg. Det er bare ”tilfeldig at ikke liv har gått tapt i Norden”, fortsetter han, og peker på ”ekstremister som er villige til å ty til vold, i verste fall å drepe”. Han håper ikke dette fører til at ”vi demper oss”, at ”vi snevrer inn ytringsrommet”: ”Men jeg tror det gjør det”, sier han.

Det var en besynderlig forestilling da Alexandra Irene Larsen holdt sitt foredrag om venstrevridning innen studier av Midtøsten og islam på seminar i Oslo i går om venstreekstremisme. Dette skjedde bare to dager etter at Lars Hedegaard ble forsøkt myrdet i sitt hjem, og man skulle tro at dette ville tilført forsamlingen en viss ettertenksomhet. Men den gang ei.

At et slikt spørsmål stilles, er til å få frysninger av. Men det er en reell problemstilling, som år for år synes å bli mer og mer aktuell: Jødiske skoler som ser ut som pansrede festninger, synagoger likeså. Stadige rapporter om overgrep på jøder i det offentlige rommet. Beredskapstroppen i Oslo som rykker ut for å beskytte synagogen på Sankthanshaugen. Det er langt fra bare vi i HRS som er bekymret.

I fjor sommer holdt Islam Net kurs for norsk ungdom om jihad. Kurslederen var Sheikh Shady Alsuleiman. Hva var den lærdes råd til de unge om væpna jihad? ”Man gjør det man er i stand til å gjøre – og tilbyr det man har å tilby.”

Etter 22.juli pekte de kulturradikale i Danmark på blant andre Lars Hedegaard som en moralsk medansvarlig for terroren grunnet kritikk av islam og multikultur. Hvis man skal følge et slikt resonnement, hvem er i dag skyldig for attentatet mot Hedegaard – hvis det viser seg å være islamister bak handlingen?

Ny rystende rapport fra Belgia, "Ung i Brussel", viser en utbredt antisemittisme blant unge i EU-hovedstaden, som har vokst proporsjonalt med den høye innvandringen av muslimer. Ifølge rapporten har halvparten av muslimske studenter i byen antipatier mot jøder. Mangel på utdannelse og sosiale problemer, som er typiske kjennetegn ved rasister, er altså ikke årsaken til antisemittismen.

Hvis det var en eller flere islamister som stod bak attentatet mot Lars Hedegaard, snakke vi selvsagt ikke om et drapsforsøk, men et terroranslag.

Boken ”Er danskerne racister? Indvandrerforskningens problemer” leverer en dødelig kritikk av 20 års rasismeforskning i Danmark. Man kunne således forvente at det ble krav om at både departement, instituttledere og andre aktører ble endevent, men alt fortsetter nok som før.

Det har gått for langt. Spenningene i samfunnet vårt knyttet til islams problem med å akseptere et sivilisert, humanistisk samfunn basert på frihetsverdier, har rotfestet seg og brer om seg i stadig større hastighet. Det er min konklusjon etter attentatet mot Lars Hedegaard.

Én ting burde nu være klart og tydeligt for enhver politiker, journalist eller samfundsdebattør: Islam-kritikere lever et farligt liv i de europæiske byer. Islamister tåler ikke kritik og forsøger at tvinge folk til at acceptere islamistiske normer via udemokratiske metoder, skriver Mrutyuanjai Mishra, og spør: Men hvad blev der af solidariteten fra de andre nordiske lande?

Ei fem år gammel jente døde etter ti måneders sykehus opphold, fullstendig mishandlet av sin egen far, på alle verst tenkelige måter. Torturen ble utført etter at faren hadde sjekket om femåringen var jomfru. Faren, en ”fremstående islamistisk predikant” som hyppig opptrer på saudisk fjernsyn, ble løslatt etter få måneders fengsel. Han akseptert da å betale kompensasjon, blodpenger, på 31 000 £ som antakelig gikk til jentas mor.

Filmskaper Irasj Asanti melder seg på i rekken av filmer om æresrelaterte problemstillinger. Hans film handler om en kurdisk jente som forelsker seg i en norsk gutt, noe faren ikke kan akseptere. At Asantis film er aktuell, bevitner det faktum at alle potensielle kvinnelige hovedrolleinnehavere trakk seg da de fikk vite hva filmen handlet om.

NRK radio meldte klokken 16 fra korrespondent Tove Bjørgaas blant annet at attentatutsatte Hedegaard er ”bøtelagt flere ganger” for sin kritikk av islam. Ja vel? Ja, han ble dømt til en bot på 5.000 kroner i landsretten, for så å bli frifunnet av Høyesterett. Hvilket bilde er det Bjørgaas og NRK ønsker å gi folk av ”denne mannen”? Dette gir en god anledning til å republisere min støtte til Lars Hedegaard da han ble anklaget for rasisme.

Lars Hedegaard overlevde som ved et mirakel skuddene i København i formiddag. Nå er media i gang med å omtale ”den omstridte”, ”den kontroversielle” Hedegaard, han som under en julefrokost i hyggelig vennskapelig lag sa noe lite hyggelig om seksuell vold mot muslimske jenter, og ifølge NRK er Hedegaard ”bøtelagt flere ganger” for sine uttalelser, hvilket er feil. Jeg gremmes.

Attentatet mot Lars Hedegaard er et attentatforsøk mot alle som står på frihetsverdienes side mot islamismen. I dag er alle vi Lars. Om nøyaktig en måned håper jeg at jeg treffer Lars i København som planlagt, og at skuddene ikke tok livet av den lune og også barske humoren til en av Europas mest iherdige forkjempere for frihet i vår tid.

Lars Hedegaard, leder av Trykkefrihedsselskabet, i Danmark ble i dag forsøkt myrdet utenfor sitt hjem. Hedegaard skal ha kommet uskadet fra hendelsen, men gjerningsmannen er fortsatt på frifot.

«Vi nordmenn har ingen egen kultur. Det norske, vår identitet, er i beste fall et resultat av andre kulturers påvirkning, og om det finnes noe særnorsk, har det sikkert opphav i noe utenlandsk. Ja, var ikke vikingene i Miklagard og hentet mye av sin kulturelle ballast opp derfra? Om det fantes noe positivt med våre skjeggete forfedre, var det nok noe de hentet utenlands. De fæle, usiviliserte bøllene.»

Artisten, menneskerettighetsforkjemperen og regissøren Deeyah ble jaget fra moderlandet sitt, Norge. 17 år gammel. Det ble lite oppstyr av denne kulturtragedien for Norge: at hennes fødeland ikke evnet (eller ville?) beskytte henne mot vold og trusler fra ”sine egne”. Deeyah, nå 35 år gammel, løfter endelig på sløret og viser i all sin groteskhet ”Det Nye Norge” sitt bakland. Hvorfor vi ikke har en tenårings-Deeyah på scenen i dag er ikke et mysterium, tvert om.

Det er noe alvorlig galt fatt i Sverige, noe som tydelig kan ses i debattklimaet der. Dette har vært omtalt flere ganger i andre sammenhenger, men kommer frem i en ekstrem grad når det gjelder områder som burde oppta og bekymre alle, men spesielt feminister, i forhold til temaet islam og islam i Vesten: Innvandrerkvinners rettigheter.

Det florerer av macho-bilder på Facebook om dagen, der våre hjemlige islamister poserer med våpen i hånd – i kamp mot de vantro. De er stolte av seg sjøl, siterer koranvers på arabisk og viser med de svarte og hvite islamistflaggene at de, i egne øyne, representerer det ypperste islam kan frambringe. Hvorfor tror de det?