De fleste er kjent med at i Sverige er andelen asylsøkere skyhøyt over andre land i Europa. Mottakskapasiteten er for lengst sprengt, men Sverige åpner dørene for flere. Samtidig er det ikke politikerne i landet som bestemmer asylstrømmen, det har de nemlig overlatt til byråkratene.

SSB har forsøkt å måle resultater av norske kommuners introduksjonsprogram ved å ta høyde for arbeidsmarkedsforhold og innvandrernes sammensetning. Det er store forskjeller mellom kommunene, påpeker SSB, men disse «ulikhetene kan ikke forklares på en enkel måte.» For det er rett og slett slik at de beste kommunene er best, er det intetsigende resultatet.

Hvis man orker å ta realitetene innover seg, gjør det vondt. Svært vondt. HRS har gjentatte ganger appellert til politikerne om å bruke fornuft kombinert med empati: jenter i Norge som er gjensydd etter kjønnslemlestelse, må åpnes. Så de i det minste kan tisse normalt. Men dette vil ikke politikerne våre gjøre – av hensyn til foreldrenes kultur og religion. I Sverige forteller en kvinne om jentebarn som ikke våger å drikke i løpet av skoledagen. De er redde for å måtte tisse. Det gjør så vondt, sier hun.

I en ny bok fra den berbiske forfatteren fra Algerie, Boualem Sansal, søker han å avdekke islamiseringens vesen, dens opprinnelse og mekanismene bak global islamisering. Sansal peker blant annet på to viktige faktorer for islams gode vektsvilkår i Europa: mangelen på europeisk selvtillit og identitet og den økonomiske krisen.

Radikaliseringen starter i hjemmet. Det handler om hvilke holdninger foreldre serverer barna. Det handler om vold, også kalt oppdragervold, ekstrem vold, og seksuelle overgrep. Barns hjerner kommer i alarmberedskap. Det handler også om å stenge barna ute fra aktiviteter med andre barn – som å nekte dem å delta i bursdagsfeiringer. Barnevernet i Søndre Nordstrand besitter antakelig den fremste ekspertisen i landet på feltet innen sin stand.

Over nyttår vil Norge etter all sannsynlighet ha banket gjennom en ny forordning fra EU. En forordning som er stikk i strid med de signaler som den nye regjeringen har gitt for asylpolitikken. Asylsøkerens personkrets utvides, lukkede asylmottak blir vanskeligere, klageadgangen styrkes, enslige unge asylsøkere skal gis bedre rettigheter og det nasjonale regelverket skal settes enda mer til siden. Og regjeringen nikker og bukker, til og med med en FrP-statsråd ved roret.

England ble multikulturel på bakgrunn av skyldkomplekser, marxistisk kulturpåvirkning og Labours søken etter nytt stemmekveg. Dette hevder den engelske forfatteren Ed West, som er aktuell med boken The Diversity Illusion.

Så enkelt kan det oppsummeres: «En dikter på 18 år skulle lese noen dikt og fikk politibeskyttelse som Barack Obama. Nå forstår jeg det hele og vil si takk.»

I Dagsrevyen i går kunne vi se at det samles inn penger på døra til Basim Ghozlans Rabitamoskeen i Oslo. PST frykter pengene går til terror. Både Basim Ghozlan og ungdomslederen i moskeen nekter for kjennskap til de aktuelle personene og hva de samler inn penger til. Jeg fant interessante kommentarer på facebook som vitner om et helt annet bilde. Våkner justismyndighetene?

Storbritannias statsminister David Cameron sin kunngjøring om å deportere løsgjengere, redusere utenlandske borgeres rett til trygdeytelser og innføre nye regler for å stoppe store folkevandringer, skaper reaksjoner fra EU. For EU står fast på at innvandringen fra EU bidrar positivt til britisk økonomi. Cameron på sin side oppfordrer til europeisk samarbeid for å reformere EU.

Arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) sier at kontantstøtten, barnetrygd og dagpenger vil bli kostnadsjustert så raskt som mulig. Dermed plukker regjeringen opp et ti år gammelt forslag fra HRS, så vi kan vel trygt si at det var på tide.

Storbritannias statsminister David Cameron utfordrer Brussel: Han vil begrense trygderettigheter nå som Romania og Bulgaria 1.januar 2014 inkluderes i EU. I Norge utfordrer også arbeidsminister Robert Eriksson EU-hovedstaden: han vil kostnadsjustere trygder som brukes i andre EU-land som Polen.

«De fattige i verden er på vandring, ivrig etter et liv i rike land. Hva er konsekvensene? Å snakke om konsekvensene kan ikke være tabu.» Dette sier Paul Collier, en venstrevridd liberaler, som har viet hele sin yrkeskarriére til verdens fattige, men som nå har skrevet en bok som fastslår at innvandring er en stor risiko for innvandringslandene. Han lanserer ti byggesteiner som er nødvendig for å kunne gi en begrunnet analyse av migrasjon, der han blant annet fremhever at innvandringskontroll er en menneskerett.

Så er vi i gang med en ny debattrunde om norsk rasisme. Da er vi i gang med en ny runde med virkelighetsbenektelse. Så stopper debatten på et tidspunkt, sånn cirka når media opplever at selvpiskingen ga mental utløsning. Og da puster yrkesantirasistene lettet ut: de slapp unna skriftemål denne gangen også.

Jeg har tilbrakt fire døgn i Malmö. Inntrykkene sitter godt festet under huden. Særlig møtene med to kvinner, som uavhengig av hverandre er i ferd med å forlate sine hjem. De har gitt opp det sosiale eksperimentet. De opplever seg fordrevet av kontinuerlig trakassering, vold, og ensomhet som svenske. Ensomhet ikke minst fordi så få svensker forstår deres beretninger fra den ublide hverdagen: ”Min bror svarer meg med at han leser aldri i avisene om det jeg forteller. Han tror jeg overdriver,” sa den ene. Ikke underlig at broren sliter med å tro henne. Media har for lengst stengt døren til virkeligheten. I Danmark vet man derimot langt mer om Malmös utvikling. Derfor våget ikke en dansk skoleklasse å besøke en skoleklasse på andre siden av broen over Øresund.

Skuddsikker vest og massivt politioppbud fordi en ung dikter skal møte skoleelever i Danmark, 2013. Den nye æraen forteller også at alle skal kroppsvisiteres på H.C. Andersen Skole i Vollsmose før dikteren entrer podiet. Nei, det er ingen eventyrfortelling. Det handler selvsagt om kometen Yahya Hassan som har tråkket på patriarkene og bøllenes tær.

Nye tall fra Danmark viser at integreringen ikke går så bra. Ikke minst bør det være en vekker at det på flere områder står dårligere til med etterkommerne enn foreldregenerasjonen. Bærekraften kan en også se langt etter med lav sysselsetting, høyt frafall fra utdanning og overrepresentasjon både i kriminalitet og forbruk av offentlige ytelser. I noen grupper blir over halvparten forsørget av det offentlige.

Med jevne mellomrom har Athar Ali gjennom årene fremmet samme påstander om fordommer og rasisme i innlegg i media om en viss person. I disse dager gjør han det samme i debattfeltet på rights.no. Det gir anledning til en utfordring.

Dette verdipolitiske møtet mellom den svenske forfatteren Jan Guillou og tidligere leder av Dansk Folkeparti (DF) Pia Kjærsgaard, er verdt å få med seg. Guillou, som nylig har vendt sin vrede mot Norge etter at FrP kom i regjering, har derimot i årevis kritisert Kjærsgaard og DF.

Ti gode råd til innvandrerforeldre. Husker du hva dette handlet om? Nettopp, Frp-politikeres forslag til hvordan barna skal bli fullverdige borgere av Norge, som å sikre at barna lærer norsk. Rådene ble lagt på bordet i 2011, og ”selvsagt” latterliggjort av både Ap og Høyre-politikere med pakistansk innvandrerbakgrunn. Kanskje latteren stilnet nå som det (igjen) er klart at særlig norskpakistanske barn sliter med det norske språket?

Nå har vi snakket om innvandrerbarns manglende språkferdigheter i over 20 år og prøvd såkalte myke tiltak. Verken det ene eller det andre har hjulpet. Majoriteten ikke-vestlige barn i Oslo snakker verken bra nok norsk eller bra nok målet til mor eller bestemor. Vi vil se nøyaktig samme situasjon om nye 10 – 20 år hvis ikke politikerne bestemmer seg for et generaloppgjør med de lave forventingenes politikk. Men tør de?

At foreldre ikke klarer å lære barna sine norsk, må ikke møtes med sanksjoner, mener Aftenposten på lederplass. Vi får ikke vite hvorfor Aftenposten åpenbart mener at det skal være forskjell på Ali og Ola.

Debatter som handler om «norsk rasisme» har en tendens til å ta av, så også denne gangen under #norskrasisme på Twitter. Her formidles tusenvis av meldinger om det som oppfattes som hverdagsrasisme i stort og smått, og et samlet mediakorps henger på. Men er det ikke en smule forunderlig at medias interesse for rasisme utelukkende går en vei? Og har vi noen gang hatt en debatt om «norsk toleranse»? Sistnevnte gir Walid al-Kubaisi ett innspill til i dag.

Jens Stoltenberg (Ap) var ikke før stemt ut av statsministerstolen, som han har sittet i over åtte år, før han finner det opportunt å advare mot økt trygdeeksport. Logikken synes å være at jo mer penger det er å eksportere, jo mer blir eksportert. Ja visst, men er det andelen penger som i utgangspunktet er problemet, eller er det at det faktiske eksisterer systemer som tillater slik eksport? Og det av en rekke ordninger. Men Stoltenberg flyter på journalisters uvitenhet.

Befolkningsveksten i Norge økte i 3.kvartal 2013 med 18 500 personer. Det er 2 100 lavere enn samme kvartal i fjor. Er innvandringen og/eller fødselsoverskuddet på vei ned, eventuelt utvandringen på vei opp?