Innvandring

Asylpolitikk i byråkratiets favn

De fleste er kjent med at i Sverige er andelen asylsøkere skyhøyt over andre land i Europa. Mottakskapasiteten er for lengst sprengt, men Sverige åpner dørene for flere. Samtidig er det ikke politikerne i landet som bestemmer asylstrømmen, det har de nemlig overlatt til byråkratene.

Bare til neste år forventes rundt 70.000 nye asylsøkere til Sverige. Til sammenligning forventer Norge rundt 14.000, som er et høyt tall i seg selv når vi relaterer tallet til andelen av befolkningen.

Tallene inkluderer også asylsøkere fra Syria. Som kjent vedtok den rødgrønne regjeringen rett før de gikk av at de ville ta imot 1.000 personer fra Syria. Vedtaket ble ansett som en snubletråd fra den avtroppende regjeringen, da å hente 1.000 til et høykostnadsland som Norge bare er å gi noen en «lottogevinst» på bekostning av tusenvis av andre hjelpetrengende i Syria og dets nærområder. FrP svarte med med at disse 1.000 måtte ligge innenfor den årlige overføringsflyktingkvoten, som per i dag er på 1.200 (bestemt av Stortinget). Men kompromisset i den nye regjeringen, hvilket jeg antar er et krav fra støttepartiene KrF og V, eventuelt bare KrF, sier 500 innenfor flyktningkvoten og 500 ekstra. Uansett er dette bare en forsvinnende liten brøkdel av de over 1 million menneskene som antas å være på flukt på grunn av konflikten i Syria.

Ingen vedtak

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

I Sverige ble derimot en annen strategi fulgt, og den kan ikke sies å være «vedtatt».  For der bestemte svenske innvandringsbyråkrater i Migrationsverket (svenskenes UDI) at alle syriske asylsøkere skal få permanent opphold i Sverige. Og ikke bare skal de få opphold, de skal også få det med én gang, det vil si at de samme slipper omveien om tre års midlertidig opphold. Dette har utløst et skred av asylsøknader.

Men som Aftenposten påpeker («Verden i dag» av Mona W. Claussen, ikke på nett) er mottakssituasjonen i Sverige allerede sprengt. Sverige mangler anslagsvis 40.000 utleieboliger. For å huse nye asylsøkere diskuteres det å ta i bruk gymsaler, campingvogner og eventuelt annen brukelig bostedsmasse. En del må plasseres på hotell. Regningen forventes å komme opp i 1 milliard, samtidig med at det er kommunene som må løse det praktiske. Som kjent bor folk i kommunene.

Kommunene klarer derimot ikke mer og frustrasjonen brer om seg. Migrationsverkets siste asylbeslutning om å la syrere få fritt leide inn i Sverige har utløst frustrasjon.

I Norge ville selvsagt en slik beslutning vært forankret i regjeringen og deretter måtte veien gått om Stortinget, da det også ville ha krevd en lovendring. Men i Sverige danser Migrationsverket på bordet mens regjeringen er borte vekk. Migrationsverket forsvarer sin (politiske) posisjon med at det er «innvandringsbyråkratene som iverksetter loven». For det er forbudt for politikerne å blande seg inn i rettsanvendelsen, hevdet Migrationsverkets sjef Anders Danielsson da han nylig ble konfrontert med syrersaken.

Grenseløst

Nettopp spørsmålet om politisk lederskap kom i fokus da innvandringsminister Tobias Billström og hans medarbeidere tidligere i høst fikk spørsmål om det ikke er grenser for hvor mange asylsøkere Sverige skal ta imot. Billström politisk sakkyndige, Johanna Sjö, svarte utvetydig: – Nei.

Billström selv forklarte velvillig hvorfor: «Det er ikke vi som skal gjøre mindre, det er andre land som må gjøre mer.»

Svenska Dagbladet svarte på lederplass med å minne den svenske regjeringen om at Sverige ikke har fri innvandring, tvert om er den regulert og derfor må ministeren stå inne for nivået enten det er slik eller sånn. lederskribenten angrep videre Billström for å skyve ansvaret utenlands, samtidig med å fastslå at det er de folkevalgtes oppgave å bestemme Sveriges innvandring – og det dertil, påpekte avisen, på et nivå som velgerne aksepterer.

Sistnevnte betrakter jeg tilnærmet som en vits. Hva «velgerne aksepterer» er avhengig av hva velgerne vet om den faktiske situasjonen. For har nå innvandringsdebatten ikke de beste kår i Norge, så vet vi jo hvordan situasjonen er i folkehemmet. Ja, tilnærmet en svenskevits.