Danmark navngir seks religiøse hatpredikanter og erklærer dem uønsket i landet. Blant dem er Kamal El-Mekki og Bilal Philips, som er populære i noen muslimske ungdomsorganisasjoner og moskèmiljøer i Norge. Utlendingsminister Inger Støjberg gir rene ord for pengene: - Regjeringen vil ikke akseptere at hatpredikanter kom til Danmark for preke hat mot det danske samfunn og for å indoktrinere andre til blant annet å begå vold mot kvinner og barn, utbre idèer om et kalifat og i det hele tatt undergrave våre grunnleggende verdier.

Antallet asylsøkere er for tiden kunstig lavt, men situasjonen ved Middelhavet og i Italia er i ferd med å tilspisse seg, og flere iakttagere frykter en ny migrasjonskrise som vil overgå krisen i 2015. Samtidig har italienske myndigheter avslørt forbindelser mellom menneske­smuglere og europeiske NGOer, som driver ren fergetrafikk over Middelhavet. Avsløringen har skapt store overskrifter i italienske medier. I Norge har saken så langt fått en NTB-notis.

VGs journalister, Ronny Berg og Stian Eisentræger, prøver å svine til Sylvi Listhaug (30april) som tålmodig prøver å svare på følgende bedritne spørsmål: - Hvordan opplever du å bli omfavnet av en selverklært nazist? - I februar i fjor ble det arrangert en demonstrasjon til støtte for deg utenfor Stortinget. Kjenner du til hvem som deltok i den demonstrasjonen? - Er det noe med retorikken din, eller synspunktene dine, som faktisk deles av nynazister? - Du har uttalt at flyktninger kan ikke forvente å bli båret på gullstol inn i Norge? - Kan disse tingene du ønsker å markedsføre påvirke holdningene til folk? - Når du oppfordrer folk til å gi tommelen opp for at flyktninger skal ut av landet: Kan dette fremstå som kaldt? Nesten som et show? - Du synes ikke det virker som om vi heier på at de må reise ut av Norge? - Når noen blir returnert, er det noe som gleder deg? - Vil du karakterisere deg selv som patriot eller nasjonalist? - Er du ukomfortabel ved å bli omtalt som patriot?

Den tysk-amerikanske politiske filosof Hannah Arendt skriver om mellemkrigstidens migration på en måde, så at man ser linjerne til i dag – og forskellen, skriver Mikael Jalving.

Det sier Krf-leder Knut Arild Hareide. Som er en en sannhet i bakvendtland.

Den tyske journalisten Constantin Schreiber har vært i tyske moskèer og oppdaget det samme som i Norge, Sverige og Danmark: Det sies èn ting utad og èn ting innad. Schreibers bok om funnene "Innen islam. Det som prekes i Tysklands moskèer" har vakt oppsikt, og nå skal han lage en rekke TV-program om moskèene i Tyskland.

Politiets utfordringer i Sverige er ikke for pyser. Mafiatilstander synes å bre om seg. Nå nøster politiet opp en slektsgjeng med opprinnelse fra Beirut, med 125 medlemmer, som styrer deler av Göteborgs underverden. Her snakker vi kriminalitet som mord, utpressing, mishandling og trusler som kan utløses av et skjevt ord. Selv hardbarka kriminelle fra andre gjenger legger seg flat for Beirutfamilien.

Forbundskansler Angela Merkel innrømmer at Tyrkias president Recep Erdogans handlinger er en tøff utfordring for EU. Merkel hevder likevel at hun vil satse på dialog, men hva annet kan hun si? Også NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, er på banen. Han maner Tyrkia til å respektere rettssikkerheten.

Den pludselige og ukritiske fejring af Macron giver mindelser om fejringen af Obama. Makronen skal redde os fra Le Pen, sådan som Clinton skulle redde os fra Trump, skriver Mikael Jalving.

Om velferdsmigranter, manglende sysselsetting - og manglende sosialdemokratiske svar.

Når norske statsråder, særlig fra Utenriksdepartementet, er på reise har de ofte én ting med seg: penger. På en konferanse i Brussel i dag kunne EØS- og EU-minister Frank Bakke-Jensen legge på bordet friske 550 millioner kroner i kampen mot ungdomsledighet i Europa.

Nordisk ministerråd skal straks legge frem resultatene av forskningsprosjektet Nordic Economic Policy Review om asylsøkeres integrasjon på arbeidsmarkedet i Danmark, Norge og Sverige. Rådets svenske medlemmer, Annika Rosing og Kjell Nilsson kan allerede nå avsløre at forskningen - utrolig nok - viser at de nordiske landene står overfor "store utfordringer". Men ingen grunn til uro, folkens: det går seg nemlig til. Bare man får asylsøkerne i arbeid vil kostnadene for masseinnvandringen synke drastisk. Skal tro hvorfor ingen har kommet på den løsningen før?

25. april gjenga vi en artikkel i Svenska Dagbladet (SvD) om resultatet av Löfven-regjeringens prosjekt med "moderne beredskapsjobber". Arbeidsformidlingen hadde imidlertid oppgitt feil tall til SvDs Per Gudmundson, som har publisert en rettelse: situasjonen er enda verre enn han opprinnelig skrev.

SSB-forskerne Marianne Tønnesen, Ådne Cappelen og Terje Skjerpen kommer i et innlegg med noe som ligner en forkledd gladmelding: SSB tok feil (igjen). Denne gangen handler det om at innvandringen til Norge synker raskere enn hva SSB antok i fjor. Sannheten er at vi får enda mer av den mer kompliserte innvandringen: Kraftig økning fra Asia og kraftig nedgang fra Europa. Hurra?

En ny studie fra Frischsenteret bekrefter Statistisk sentralbyrås (SSB) rapport fra 2016: Integreringen av asylsøkere og familieinnvandrere på arbeidsmarkedet går feil vei. Etter en viss botid er færre i arbeid og flere støtter seg på trygdeordninger. Men der Frischsenteret mener at det kan ha sammenheng med konjuktursvingninger, mener SSB at det ikke finnes grunnlag for å konkludere med at dette er hovedårsaken. Samtidig serverer SSB ny innvandringsstatistikk med sukker på, mens politikere av alle sjatteringer klynger seg til håpet om at allerede utprøvde, mislykkede løsninger skal virke denne gangen.

Nylig ble Saudi-Arabia valgt inn i FNs kvinnekommisjon, en kommisjon som skal fremme likestilling mellom kjønn og styrke kvinners stiling. Saudi-Arabias inntog har vekket oppsikt, men nå vil ingen fortelle hvordan de stemte. Prosedyreregler, heter det, men handler antakelig om noe helt annet.

Bare på de tre første månedene kom det nesten 4.000 på familiegjenforening til Norge. Dette omhandler personer utenfor EØS. Her står 20 land for over 80 prosent av de gjenforente. På topp er Syria, tett etterfulgt av Eritrea.

Jihadister i Tony Burners versjon - og en modifisert liste.

Stefan Löfvens regjering ville få opp sysselsettingen med statlig subsidierte "moderne beredskapsjobber", traineejobber og "ekstratjenester - hovedsakelig innen offentlig forvaltning. Svenska Dagbladets Per Gudmundson har sett nærmere på hvordan det har gått.

For ett år siden leverte tidligere nasjonal samordner for utsatte EU-borgere, Martin Valfridsson, en utredning hvor han motsatte seg tiggerforbud i Sverige. Ett år og en NRK-dokumentar senere har han endret mening: Nettverket som er avslørt i Bergen ligner det han selv observerte i sin tid som utreder.

Man gnir seg først i øynene, for deretter å brøle av latter. Da handler det gjerne om politikk, denne gangen storpolitikk. Saudi-Arabia har fått plass i FNs kvinnekommisjon, med USAs velsignelse. UN Watch, som driver tilsyn med FN, uttaler korrekt dette: «Å velge Saudi-Arabia til å fremme kvinnerettigheter er som å gi en pyroman jobben som byens brannsjef.»

Dagens tall fra det tyske politiets kriminalitetsstatstikk (PKS) forteller at kriminaliteten blant innvandrere har økt dramatisk. Det gjelder alle kriminalitetsområder, men spesielt voldelige forbrytelser. Antallet mistenkte steg i fjor med over 50 prosent.

Om svenske tilstander, Timbuktu og svenskenes botsgang.

Marine Le Pen og Emmanuel Macron går videre til finalerunden i det franske presidentvalget. Velgeropprøret er uansett et faktum: etterkrigstidens statsbærende partier ble slått ut; sosialistpartiet ble nærmest utradert. De sosialdemokratiske partiene i Europa sliter, og det blir ikke bedre av at lederne lover mer av det samme som i utgangspunktet skapte de problemene store deler av den europeiske befolkningen nå gjør opprør mot. Men det etablerte kommentariatet puster nok en gang lettet ut. Har de grunn til det?

Rambøll er et selskap som beskriver seg selv som "global samfunnsrådgiver innen bygg & arkitektur, transport, energi, vann, miljø & helse, olje & gass og management consulting". De bidrar også til forskningsrapporter på forskjellige samfunnsområder. I august 2016 var den danske avdelingen således bidragsytere til rapporten "Børns tidlige udvikling og læring", som var et samarbeidsprosjekt mellom Rambøll, Aarhus Universitet og Syddansk Universitet. De tre rapportforfatterne kalte resultatet "sterkt bekymrende" - med rette. Undertegnede skrev om rapporten i tre forskjellige saker, og fikk en besynderlig henvendelse fra Rambølls norske avdeling. Den gikk raskt i glemmeboken, men er et godt eksempel på politisering innen forskningsmiljøer.