Professorer som hevder at innvandringen først og fremst er en berikelse blir flittig brukt av medier. Da holder det å være "professor", de kan hevde hva de vil - uten ett eneste kritisk spørsmål.

I Sverige pågår det nok en rettsak om æresdrap og denne gangen gikk det utover en far som ikke ønsket å æresdrepe døtrene sine. Sakens detaljer viser at drapet ikke er noe enkelttilfelle og at "miljøet" er direkte medskyldige. Likevel går overskriftene over lesten "rystet". Hvorfor så rystet? Importerer du æreskultur, får du æreskultur - og når staten attpåtil gir de æreskulturelle rett, så føler de seg også i sin gode rett.

Da fikk vi endelig svaret på hvorfor så mange voldelige og kriminelle gjenger domineres av muslimer: Det er vestlige samfunn, kritikk av islam og amerikanske filmer som har skylden, ifølge en predikant i moské på Nørrebro i København. At den samme Molay Jaw også synes det er fint at jøder drepes, er ikke akkurat med på å bygge opp troverdigheten til denne mannen.

Stadig mer av valgkampen består av morsomheter. Når ble det slik at våre ledende politikere også skal være komikere?

Når man nå leser at hjemmesykepleiere i bydelen Nørrebro i København iføres sikkerhetsvester av arbeidsgiver, kommer tanken: Når skal dette snu? Når skal vi få oppleve berikelsen politikerne og disses klakører lovet oss?

FrPs Sylvi Listhaug har i dag et utspill om at foreldre som sender sine barn på koranskole i utlandet, skal fratas oppholdstillatelsen i Norge. Utfordringen er bare at det er en rekke andre tiltak som må på plass før et slikt forslag skal kunne realiseres.

NRK sier nei til kors, men ja til hijab på programleder. Det burde vekke en voldsom debatt. Men det gjør det ikke, fordi MSM for lengst har bestemt seg for at islam er noe verneverdig, mens kristendommen ikke er det. Dessuten er MSM i valgkampmodus. Hijab-debatt tjener ikke journalistenes foretrukne venstreside i politikken.

Flere meningsmålinger - og fakta på bakken - bekrefter at Europas, og Norges, tålmodighet med den politiske og kulturelle elitens innvandringspolitikk går mot slutten, og selv ikke den aller sløveste eller ideologisk drevne politiker kan ha unngått å få det med seg.

En skole har innført eget drikkekrus for muslimer og et annet markert for ikke-muslimer. Dette er helt i tråd med grunntanker i islam om ikke minst over- og undermennesker. De muslimske barna skal på denne måten beskyttes «hygienisk». Ikke-muslimske barn kan nemlig ha rester av mat på leppene som ikke er halal.

Kommentator i Nordlys, Tone Angell Jensen, med ramsalt oppgjør med toleransen for mobile kvinnefengsler som niqab og burka.

- Vi vet ikke all verden om årsakene, sier forskningssjef Anne Britt Djuve ved Fafo og medlem av Brochman-utvalget om at personer med norsk bakgrunn flytter ut fra bydeler med høy andel ikke-vestlige innvandrere. Hvis "vi" ikke vet det, så er det bare fordi "vi" ikke vil vite det. Nær sagt all forskning tyder på at vi har med grunnleggende menneskelige egenskaper å gjøre, og som ikke kan endres med holdingskampanjer, penger og politikeres luftige vyer. Av historien fremgår det klart hva som skjer med samfunn hvor den politiske ledelsens ideologi baserer seg på en mennesketype som ikke finnes.

Oslo deles i to, med ikke-vestlige i øst og nordmenn og vestlige innvandrere i vest. Men dagens førstesideoppslag i Aftenposten hadde lagt ord i munnen på Frps Mazyar Kershvari: Det ble hevdet at FrP vil løse problemet ved at vestkanten i Oslo skal ta imot flere innvandrere. Bare tøv, sier Keshvari.  

Jonas Gahr Støre påstår at regjeringen fører en politikk som øker forskjellene i Norge. Men den politikken er det heller Ap som står for - og den koster.

Aftenposten melder at "Oslo blir en stadig mer delt by". Norske flytter ut fra bydeler med mange innvandrere. Det kan vi altså fastslå som en sannhet i 2017. Da HRS meldte om denne utviklingen i 2010 ved bruk av offentlig statistikk, ble det oppfattet som skremselspropaganda. Hvor langt er politikere villig til å strekke innvandrings-eksperimentet før de innser at de har tatt feil?

Tilstanden i Sverige lar seg neppe løse uten tiltak som knapt en svensk politiker tør tenke på, langt mindre si. For løsningen kan være et "Task force".

Det som burde være en oppsiktsvekkende nyhet ser ut til å ha gått under radaren: For journalister, både fra NRK, VG og TV 2, er i denne valgkampen blitt ansatt hos politiske partier. Hvilken betydning kan det få for valgkampen?

Svensk politi har mottatt 18 anmeldelser av seksuelle overgrep i løpet Malmöfestivalens første dager. Ofrene er så unge som 13 og 15 år, og 12 er så langt pågrepet.

For et voksende antal mennesker, familier og klaner på den anden side af Middelhavet indebærer forandring at udskifte sit land, ikke sin regering, skriver Mikael Jalving.

Den svenske Riksrevisjonen gransker konsekvensanalysene svenske myndigheter gjorde i forkant av innvandringspolitiske beslutninger, og finner, ikke overraskende, at analysene enten mangler eller grovt undervurderer konsekvensene. Riksrevisjonens rapport kommer i november, og er den like ille som de foreløpige funnene tyder på, bør den få nettopp konsekvenser - for de ansvarliges stillinger. Mon tro om det finnes noen konsekvensanalyser i vårt eget lands statlige arkiver og hva som eventuelt står i dem?

Nationella Operative Avdelningens - Sveriges svar på Kripos - siste rapport beskriver en utvikling og tilstander som er så uvirkelige at man knapt tror hva man leser. Midtøsten, med alle regionens konflikter og påfølgende lovløshet, har etablert seg i Sverige, og barna i de aktuelle områdene sosialiseres rett inn i utenforskap, mistillit og respektløshet for det omgivende samfunn, privat retts- og maktutøvelse og kriminalitet. Trusler, vold, parallelle samfunnsstrukturer og angrep på statens representanter er en blitt en del av hverdagen. Kriminelle, islamister og klaner setter normene, og de strekker seg helt inn i politikken: kriminelle aktører sees i stadig større grad i politiske sammenhenger. - Den største utfordringen samfunnsinstitusjonene står overfor, er å innse problemets omfang, heter det i politirapporten. En annen utfordring for særlig den politiske ledelsen er tydeligvis å innse at disse områdene ikke kom dalende fiks ferdige fra det blå: Denne utviklingen startet et sted, og selv ikke Annerledeslandet er immunt.

Det oppleves som det rene vanvidd: Bare i fire europeiske land befinner det seg nå en samlet hær på over 70 000 religiøse soldater klare til jihad og terror mot oss. Kun i fire land! Dette er det viktig ikke kommer på dagsordenen i valgkampen vår, må vite. For mediene. Og for de fleste politiske partiene. For de feilet radikalt i sin politikk. Det vet vi vanlige borgere snart alt om. Men vet du hvor stor Norges samlede hær er?

Danmark sliter for tiden med kriminelle innvandrergjenger som skyter etter hverandre - og dessverre andre - på åpen gate i København. Etter over 20 skytepisoder på bare to måneder, advares folk mot å bevege seg i deler av byen som har blitt rene no go-soner. Nå viser en offentlig redegjørelse at konflikten begynte å eskalere da lederskikkelsen i banden Loyal to Familia, Shuaib Khan, ble løslatt i mars og at myndighetene allerede da var klar over at noe var i gjære. Khan blir regelrett forgudet i den kriminelle banden, og da han ble løslatt møtte nærmere 100 bandemedlemmer opp utenfor selve politibygningen for å feire. - Vi har aldri sett noe lignende før, sier formannen for det danske fengselsforbundet.

Skyteepisoder blir stadig vanligere i våre naboland. Bare i løpet av gårsdagen ble tre skutt i Malmö og to i København.

Abid Raja prøver å omskrive historien vår. Vi vet hvilke regimer som trives med den type ideologisk akrobatikk. Det er dog en hake ved det hele for denne politikeren: Vi er nemlig svært mange nordmenn og innvandrere som har levd tett på ikke-vestlige her på berget siste 30 - 40 årene. Vi kan "rasisme-historien". Så nei, Raja, nordmenn flest er faktisk rause, tolerante og milde i møte med fremmede, og vi er ikke så opptatt av hudfarge. Dette vet du, og du vet at i din families kulturbakgrunn er bildet totalt motsatt. Jeg har aldri opplevd så mye rasisme og diskriminering som blant visse ikke-vestlige grupper her i Norge, for ikke å snakke om i et land som Pakistan.

Når man ikke trodde det var mulig å fordreie innvandringsdebatten enda mer, så klarer idéhistoriker Dag Herbjørnsrud akkurat det. Med radikaliserte norske menn.