Innvandring

«Hvit flukt» fra deler av Oslo

Aftenposten melder at "Oslo blir en stadig mer delt by". Norske flytter ut fra bydeler med mange innvandrere. Det kan vi altså fastslå som en sannhet i 2017. Da HRS meldte om denne utviklingen i 2010 ved bruk av offentlig statistikk, ble det oppfattet som skremselspropaganda. Hvor langt er politikere villig til å strekke innvandrings-eksperimentet før de innser at de har tatt feil?

Som HRS har påvist tidligere, jamfør blant annet rapporten fra 2010 «Oslo segregeres raskt», er det en åpenbar sammenheng med at jo høyere andel ikke-vestlige innvandrere i bydelen, jo flere nordmenn flytter ut. Den gang ble det møtt med total avvisning, SSB kom endog noen år etter med forskning som skulle bevise at det var blitt mindre bostedssegregasjon i Oslo.

Men det var da. Nå heter det i Aftenposten at de nye tallene «bekrefter en tendens vi har sett lenge.» Tja, det var vel for noen kanskje å overdrive, men vi kan slå fast at tendensen ikke lenger lar seg skjule. For «mens politikerne nærmest har stått i kø for å foreslå tiltak mot økt segregering, flytter etniske nordmenn og ikke-vestlige fra hverandre.» Fenomenet går går ofte under betegnelsen «hvit flukt».

I løpet av perioden 2008-2017 har det blitt 4.629 færre nordmenn i hovedstaden.  I samme periode har blitt 31.487 flere hovedsaklige ikke-vestlige. I tillegg til disse følger de med bakgrunn fra EU/EØS (hvor også USA, Canada, Australia og New Zealand inngår). Dette viser tallene for nettoflytting (inn- og utflytting) fra Oslo kommune.

Men forskjellene mellom bydelene er betydelige. I perioden 2008-2017 er det blitt nesten 15.000 færre nordmenn i bydelene Alna, Stovner, Grorud, Bjerke (som til sammen utgjør Groruddalen) og Søndre Nordstrand. Samtidig har det blitt over 12.000 flere ikke-vestlige i de samme bydelene. Nytt er at det nå også foreligger tall for delbydelene. De viser med all tydelighet at mønsteret ikke på noen måter lar seg bortforklare.

Tallene fremkommer detaljert under.

Alle kjenner problemet

Aftenposten har intervjuet Beate og Mario Rinaldi, som i 2014, etter å ha bodd på Mortensrud siden 1998, flyttet da eldste sønnen skulle begynne på skolen som den eneste norske i klassen.

– Søndre Nordstrand er blitt en bydel som viser at politikerne bare prater svada om integrering, og lover i hytt og vær. Vi må tørre å si hva årsaken til problemene er, sier paret.

– Det stjeler veldig mye av lærerens tid når det store flertallet sliter med norsk språk, selv om skolen får ekstra ressurser. Hvor mye tid kan læreren bruke på å lære bort kunnskap når så mange elever ikke kan norsk fra før? sier Mario Rinaldi, selv sønn av italienske innvandrere.

Problemet er den økende andelen som ikke er integrert eller ikke har ønske om integrering, sier Rinaldi, og det stadig tøffere ungdomsmiljøet.

Lise Ones, FAU-leder ved Lofsrud skole på Mortensrud, som selv  jobber i barnehage og har en sønn i barneskolen og en i ungdomsskolen, mener at «politikerne ikke tør snakke om de ubehagelige sidene ved integrering, og behovet for at innvandrere lærer seg språk og norske verdier.» Osnes viser til dugnadsånden som en viktig norsk verdi: «At vi bidrar til fellesskapet, og at vi stiller opp. Voksne må ut i jobb, lære språk og bidra».

Hvis det er voksne som ikke forstår at det er forventet av dem at de skal bidra til fellesskapet, at at de skal jobbe hvis mulig, så må de ha fått denne «forståelsen» fra et sted? Kanskje det har noen med de forventinger samfunnet møter de samme med?

Når det kommer til «løsninger» er imidlertid kortversjon: Mer penger fra det offentlige – og et evig fravær av innvandreres eget ansvar.

Mazyar Keshvari, innvandringspolitisk talsperson for Frp, selv oppvokst på Høybråten og Furuset på 1980-tallet, mener Groruddalen har endret seg voldsomt siden hans barndom.

– Den gang så vi av og til noen få, gamle tanter med hijab. I dag ser jeg barn i barnehagen med hijab.

Han viser til at når samfunn tar imot flere enn det kan absorbere, blir det problemer. «Dette er ikke bagateller,» sier Keshvari, som mener at det må en «bedre spredning av innvandrere for å hindre konsentrasjon, sosial kontroll og parallellsamfunn, en utvikling som vi ser i Belgia, Frankrike og Sverige». Det har nok Keshvari rett i, og det er en utvikling som må stoppes. Men det spørs om kravet fra Keshvari er den beste løsningen, han vil ifølge Aftenposten at Oslos vestkant skal ta imot flere innvandrere. En slik «løsning» virker kortsiktig når en ser på flyttemønsteret.

Det Oslo trenger er en innvandringsstopp av personer som ikke kan forsørge seg selv.

Befolkning Oslos bydeler

Vi har for enkelhetens skyld delt gruppene i R1 = norske (uten innvandringsbakgrunn), R2 = EU/EØS, hvor også USA, Canada, Australia og New Zealand inngår, og R3 = Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. (Kommentar til R1: Her vil alle som ikke er innvandrer eller født i Norge av innvandrerforeldre registreres, slik som f.eks. de med en norskfødt og en utenlandsfødt forelder).

Ved inngangen til 2017 utgjorde Oslos befolkning i underkant av 668.000 personer. Ved inngangen til 2008 hadde Oslo litt over 560.000 borgere, hvorav 420.606 sorterte under R1, i underkant av 34.000 under R2 og nesten 106.000 under R3. I perioden er det blitt litt over 27.000 flere R1, ca. 34.000 flere R2 og litt over 45.500 flere R3 ((kilde: Oslo kommune). Befolkningens sammensetning er imidlertid høyst forskjellig i de ulike bydelene (Sentrum, Marka og uten registrert adresse er utelatt, de utgjorde til sammen litt over 6.000 personer).

Dette forteller oss at i tre av Oslos bydeler er innvandrerbefolkningen allerede i majoritet, bydel Stovner (55,4 pst), Søndre Nordstrand (54,4 pst) og Alna (52,7 pst). Den neste bydelen som vil ha norske i minoritet er sannsynligvis bydel Grorud, som ved inngangen til 2017 hadde en innvandrerbefolkning på 49,5 prosent.

Ingen av bydelene har så langt R3 som majoritet, men det er antakelig bare et tidsspørsmål – ikke minst sett i sammenheng med flyttemønsteret. Ved inngangen til 2017 hadde bydel Stovner 48 prosent R3, Alna og Søndre Nordstrand ca. 45 prosent og Grorud i underkant av 42 prosent. Jamfør figur som viser andelen R3 i prosent av befolkningen i bydelene (kilde: Oslo kommune).

Nettoflytting bydeler

Flyttetallene forteller at det i perioden er blitt nesten 5.000 færre nordmenn i bydel Alna, mens det har blitt 3.500 flere R3. Deretter følger Søndre Nordstrand (-4.000 R1 og +2.200 R3), Stovner (-3.000 R1 og +3.400 R3), Grorud (-2.000 R1 og +1.600 R3) og Bjerke (-1.100 R1 og +1.600 R3).

Vi ser også at tilveksten av R3 har vært høy på Frogner (+3.000), hvilke kan handle om Oslo kommunes «byregjering» som kjøper opp leiligheter på Oslo vest til flyktninger.

Ser vi på andelen norske som har flyttet ut i perioden, målt i prosent av folketallet med norsk bakgrunn (ved inngangen til 2008), har en av fem av R1-befolkningen flyttet ut fra Søndre Nordstrand (20 pst), over 17 prosent fra både Alna og Stovner, samt over 12 prosent fra Grorud.

Nettoflytting delbydeler

Går vi ned på delbydelsnivå avdekker flyttetallene for perioden 2008-2017 at ingen bydeler unngår nettoutflytting av norske. For tre av bydelene (Stovner, Alna og Søndre Nordstrand) er det nettoutflytting av norske fra samtlige av delbydelene.

I Gamle Oslo, med syv delbydeler, er det nettoutflytting av norske for fire av dem, Nedre Tøyen, Enerhaugen, Vålerenga og Kampen. Det er Lodalen, som har fått et populært nyboligområde, som står for omtrent hele nettoinnflyttingen av norske. På Grünerløkka, også med syv delbydeler, er det fire med nettoutflytting av norske (Sofienberg, Sinsen, Grünerløkka øst og Dælenenga). Også her er det et populært nyboligområde som sterkt bidrar til nettoinnflyttingen av norske, beliggende på Hasle-Løren, samt idylliske Rodeløkka.

På Sagene (med fem delbydeler) er det først og fremst delbydel Sagene som har nettoutflytting av norske, mens Sandaker og Iladalen har nettoinnflytting. På St. Hanshaugen flyttet norske fra Fagerborg, Bislett og Ila, mens Hammersborg og Lindern hadde nettoinnflytting. På Frogner, med åtte delbydeler, var det nettoutflytting av norske fra fem delbydeler (Majorstuen syd, Uranienborg, Frognerparken, Homansbyen og Frogner), mens det var nettoinnflytting til Majorstuen nord, Skillebekk og Bygdøy. Av Ullerns fem delbydeler hadde to nettoutflytting av norske (Holmenkollen og Hovseter), mens det var først og fremst delbydel Ullern som sto for nettoinnflyttingen. Vestre Aker, med syv delbydeler, hadde nettoutflytting av norske for Holmenkollen og Hovseter, mens Vinderen sto for nesten hele nettoinnflyttingen. På Nordstrand hadde en av seks delbydeler nettoutflytting av norske, og det var Lamberseter. Nettoinnflyttingen av norske gikk først og fremst til delbydelene Nordstrand, Simensbråten og Bekkelaget.

Så følger bydelene som alle hadde nettoutflytting av norske.

For Østensjø, med sine seks bydeler, var det nettoutflytting av norske fra fire delbydeler (Bøler, Oppsal, Manglerud og Østensjø), mens Godlia og Skullerud hadde nettoinnflytting av norske.

Av Groruddalens fire bydeler (Bjerke, Grorud, Stover og Alna), var det bare Bjerke og Grorud som hver hadde en delbydel med nettoinnflytting av norske. Av Bjerkes fire delbydeler hadde Økern nettoinnflytting av norske, mens blant Groruds fem delbydeler opplevde Ammerud det samme.

Både på Stovner (med seks delbydeler) og Alna (med syv delbydeler) hadde alle delbydelene nettoutflytting av norske. For Stovners del var nedgang høyest på Vestli, mens Alna hadde høyest nedgang av norske på Ellingsrud, Trosterud og Furuset.

Søndre Nordstrand hadde også nettoutflytting av norske fra samtlige av sine seks delbydeler, der nedgangen var størst på Bjørndal.

I sum gir det at av de fem bydelene som hadde nettoutflytting av norske, inkludert til sammen 30 delbydeler, var det bare tre som hadde nettoinnflytting av norske. I prosent av den norske befolkningen (ved inngangen til 2008) tilsier det at i fire delbydeler har mellom 28 og 34 prosent av befolkningen med norsk bakgrunn flyttet ut, Rommen og Bjørndal på topp med 31 og 34 prosent.