Rita Karlsen

Statsminister Jonas Gahr Støres beskjed om at vi trenger folk i jobb i Norge kommer med henvisning til de mange ukrainske flyktningene. Men hvordan står det egentlig til på det norske arbeidsmarkedet?

Det er Ukrainas ambassadør i Danmark, Mykhailo Vydoinyk, som minner om at de ukrainske flyktningene skal tilbake og bygge opp sitt hjemland. - Ikke integrer dem, er hans klare oppfordring, og statsminister Mette Frederiksen (S) er enig. Vi kan ta lærdom av ukrainerne som et stolt folk.

Som en av sine siste arbeidsoppgaver som riksrevisor, kritiserte Per-Kristian Foss Utenriksdepartementets bruk av norske bistandspenger. Bistandsbudsjettet, som nå er på 42 milliarder kroner årlig, må imidlertid økes, sier KrFs Dag-Inge Ulstein. Begrunnelsen er at "fattige land" ikke skal betale for flyktningkrisen fra Ukraina. Christian Tybring-Gjedde (FrP) krever at eventuelle omdisponeringer gjøres innenfor eksisterende budsjett.

At Ap/Sp-regjeringen gjør en elendig måling midt i en krigstid er oppsiktsvekkende. I denne målingen er Høyre vinneren og landets desidert største parti, mens SV er den største taperen. For Sp fortsetter turen til bunns.

En kan bare spørre seg: måtte det europeiske flyktninger til før NHOs Ole Erik Almlid og LOs Peggy Hessen Følsvik, særlig sistnevnte, ble realitetsorientert? Eller er det "legitimt" å snakke om rask retur til hjemlandet fordi det nå ikke handler om ikke-vestlige migranter?

Afghanske tenåringsjenter ble sendt hjem igjen bare noen timer etter at de onsdag fikk komme tilbake på skolen. Kanskje regjeringen skal ta med seg Hærens genderrådgivere til Afghanistan for å fortelle Taliban hvor skapet skal stå?

Koronarestriksjonene er stort sett opphevet, og dermed øker innvandringen igjen. Nå er innvandrerbefolkningen over 1 million, men vi blir stadig færre etnisk norske.

Det var rundt 23.000 afrikanske studenter i Ukraina da Putin invaderte landet. Mange av disse har nå flyktet fra Ukraina til Europa - og sier selv at de akter å bli her. 

Men norske politikere over tid fullstendig har ødelagt frivilligheten i dette landet, viser polakkene vei. I Polen opprettes provisoriske relativt velfungerende mottak, sivile strømmer til for å hjelpe og nødvendig utstyr renner inn til de ukrainske flyktningene, som stort sett er kvinner og barn. I Norge sier UDI-direktøren at vi har "kapasitetsproblemer" og innrømmer kaotiske tilstander. 

Vi husker det alle sammen: Vi måtte ta vårt moralske ansvar og gi syrere opphold i Norge - de ville nemlig bli en integreringssuksess. For de var så høyt utdannet ble det påstått, at det var bare å få dem i jobb fra dag én. Hva kan vi så forvente av de ukrainske flyktningene?

Hvor mange ukrainske flyktninger som kan komme til Norge mens krigen herjer i Ukraina er vanskelig å anslå, men antallet stiger hurtig. Norge synes imidlertid å følge samme planer som vi gjør for asylsøkere fra MENAPT-land. Kan vi forvente noen solide grep fra regjering og Stortinget?

Landet som gang etter gang er blitt møtt med hoderisting i Brussel, ikke minst fordi lengeværende demokratier mener at Polen ikke respekterer rettsstatens prinsipper fullt ut, er plutselig blitt det landet som uten å nøle gjør det rette først. Polens innsats etter Russlands invasjon av Ukraina er så massiv at EU-kommisjonen overveier å holde tilbake sanksjoner overfor landet. 

En av Danmarks mest markante politikere i nyere tid langer kraftig ut mot dem som støtter multikulturalisme. Det multikulturelle ideal er like forfeilet som kommunismens ideal. Grunnen til at danskene nå står med åpne armer overfor de ukrainske flyktningene, er nettopp fordi de har innsett at fremmede kulturer vanskelig kan integreres i Danmark, mener han.

En ny undersøkelse avdekker at forskere i Norge er en tydelig venstreorientert gruppe, men anser det ikke for å være et problem. Samtidig kvier forskere, særlig innenfor kjønn/identitet- og innvandrings/integreringsforskning å formidle "ubehagelige" funn. De frykter blant annet hets, trusler, offentlig kritikk, at funnene kan krenke minoritetsgrupper, ikke er politisk korrekte eller kan misbrukes politisk. Selvsensuren ser ut til å ha gode kår i akademia.

EU-kommisjonen klapper seg selv på skulderen fordi de åpner Europa for flyktninger fra Ukraina. Men hva er planen videre? Hvordan skal statene i Europa håndtere rundt 10 millioner flyktninger? Sette dem i leire og håpe det beste?

- Vi er verdens svakeste ledd. Svært rike og svært, svært svake, sier den franske filosofen Pascal Bruckner om Europa.

Vladimir Putins invasjon av Ukraina kan absurd nok bidra som en redning av Europa. De europeiske statslederne, ikke minst i Tyskland, har de siste tiårene opptrådt ut fra intensjoner, ikke realiteter. Oppvåkningen ble imidlertid brutal, men det er ukrainerne som betaler den høyeste prisen.

Da den norske regjeringen inviterte Taliban til Oslo, var vi mange, både i inn- og utland, som ristet oppgitt på hodet. Var man virkelig så naiv at en trodde det bare var å snakke ekstremistene til et demokratisk sinnelag? Og hvis man i tillegg hentet en afghansk kvinnelig aktivist, Hoda Khamosh, så kunne hun fortelle Taliban at de må ta kvinner på alvor og likestille dem? Nå er Hoda Khamosh i livsfare.

Norge må åpne opp for flyktninger fra Ukraina, for nå er vi et naboland. Det er akkurat en slik situasjon flyktningkonvensjonen er til for. Samtidig må vi lukke døra for asylsøkere og familiegjenforeninger til disse.

Er det én ting vi kan lære av russernes krigføring i Ukraina, så er det at Vladimir Putin mener hvert ord av det han sier - når det i hans tolkning tjener Russland. Han har malt Nato inn i et hjørne der valget har stått mellom pest eller kolera - og gjør det fortsatt, samtidig som han avkler Europas svake lederskap. 

Når vi dag for dag har sett hvordan Aps nestleder og arbeid- og inkluderingsminister Hadia Tajik har malt seg mer og mer inn i hjørnet, minnes vi om at vi har sett det samme så mange ganger før. Tajik gjør også samme brøleren som så mange før henne; hun går provoserende høyt på banen. For så å ramle ned som en skinnfell.

På lørdag ble to menn anholdt på Landvetter flyplass utenfor Gøteborg. De hadde planer om å reise for å tilslutte seg IS, sier sikkerhetspolitiet. Kampen mot IS er med andre ord langt fra over.

Hvor dypt stikker egentlig humanismen hos våre politikere? Det er flere ting som tyder på at den er overfladisk og kortsiktig, med et sterkt fokus på enkeltskjebner uten blikk for konsekvensene på lengre sikt. Slik humanisme er særdeles kostbar for vestlige land, både kulturelt og økonomisk. Men de samme er så redde for å bli oppfattet som en djevel at de gjerne ofrer hele Europa?

En gruppe flyktninger bosatt i Furusø kommune i Danmark klager over hvor skittent det er i de tildelte boligene, noe Refugees Welcome mener er direkte skadelig for integreringen. Flyktningene vil at kommunen skal betale et rengjøringsbyrå, men eks-statsråd Inger Støjberg ber de slutte å syte og ta tak i vaskefilla selv.

I Sverige har det oppstått en ny debatt om eksistensen av svensk kultur, og hva den eventuelt er. Men det er vel tvilsomt at det kommer noen bedre svar denne gangen, akkurat slik som vår egen kulturdebatt for 10 år siden endte i ingenting. Samtidig står Norge nå overfor det som kan bli en ny utfordring, der personer med innvandrerbakgrunn ikke betrakter seg som norske.