Berlingskes intervju med den franske filosofen Pascal Bruckner (73) bekrefter en læringsteori som jeg i mange år har hatt urokkelig tro på; at det først og fremst er i kriser vi lærer – og da lærer vi fort.
Krigen i Ukraina har endret Europa i rekordfart, der jeg for noen dager siden påsto at det paradoksalt nok kan være Europas redning. Intervjuet med Pascal Bruckner bekrefter denne påstanden.
Berlingske snakket med Bruckner for fem dager siden, og avdekker hvilke raske endringer Europa har vært gjennom på et nanosekund i nyere historisk perspektiv.
Europa ikke klar
Bruckners holdning til Vesten i møte med krig i Ukraina, er at vi reagerer for langsomt og for svakt.
– Vi lever i en idyllisk verden hvor de eneste problemene er klimaforandringer, sosial urettferdighet og rasisme. Men med krigen foran døren, så ser vi bort. Det er skremmende, sier Bruckner til Berlingske.
For ifølge Bruckner vil de russiske angrepene på Ukraina etterfølges av en ny verdensorden – som Europa ikke er klar for:
– Her er det den sterkeste som bestemmer. I dag er det despotene som påtvinger oss deres lov. Akkurat nå ser kineserne på Biden. Hvis han ikke reagerer er Taiwan ferdig.
Men dystopien stopper ikke der. Pascal tror Tyrkia kan angripe kurderne, som nok en gang kan føre til krig i eks-Jugoslavia. I tillegg er USA splittet og på randen av noe som minner om en borgerkrig mellom wokerne og Trumps tilhengere, hevder han, og legger til at her er Europa dårlig stilt.
At USA i økende grad trekker seg tilbake fra krig, ser han på som et stort europeisk problem fordi Europa har gjort det samme, bare enda mer radikalt. Ifølge Bruckner har Europa «sluttet å se det onde».
– Siden 1945 har det vært en europeisk lengsel etter å ordne alt på demokratisk vis. Vi vil forhandle, og hvis det er nødvendig, griper vi til selvpisking. Så Europa er overhodet ikke klar for dette århundret som kommer til å bli svært brutalt. Europa inntar taperenes posisjon, sier Bruckner.
Selvskading
Det går så bra i Vesten at det risikerer å skade oss, da vi har mistet den nødvendige aggresjon.
– Velstanden dreper aggressiviteten. Den eneste aggressivitet vi utviser er overfor oss selv. Vi er nådeløse overfor våre forbrytelser i fortiden, for eksempel kolonialismen, og overfor rasisme i nåtiden. Europa er blitt ekspert på selvkritikk og blind for farene. Selv islamismen, som har rammet oss hardt, blir raskt unnskyldt i kolonialismens navn eller på grunn av den israelsk-palestinske konflikten. Resultatet er at europeerne ikke er i stand til å forsvare seg selv, fastslår Bruckner.
Bruckner har heller ikke mye til overs for analysen om at det langt på vei er Vestens og Natos skyld at den russiske president Vladimir Putin «plutselig» krevde en ny dialog om Europas sikkerhet og krevde garantier for at ingen flere land fra den gamle østblokken skulle bli medlemmer i Nato.
– I stedet for å si at Putin er en brutal jævel som vi bør stå sammen mot, hører man ideen «om det ikke også er litt vår egen feil». Altså om vi ikke har provosert ham, vært for aggressiv. Vi har fullstendig mistet refleksene når det gjelder å forsvare oss selv, sier Bruckner.
Han mener dette er et reaksjonsmønster som har vokst frem som et resultat av 2.verdenskrig.
Vi lærer
Ifølge Bruckner fikk 2.verdenskrigs grusomheter, med over 60 millioner drepte, europeerne til å inngå en slags pakt om at «det aldri skulle skje igjen». Men det var en «geografisk begrenset pakt», for mens det i ettertid ikke har vært krig mellom to europiske stater, så har resten av verden aldri vært inne på noe lignende.
På spørsmål fra Berlingske om hva Europa kan gjøre for å posisjonere seg bedre i «den nye verdensorden», er Bruckner «en smule skeptisk» – som journalisten påpeker uttaler Bruckner seg med «en viss sarkasme». For EU har snakket i et halvt århundre om å stable på beina et forsvar, uten at det har skjedd så mye, sier Bruckner, og legger til: «Det ser ikke ut til å endre seg, selv om det nå er krig i Europa.» Han kaller situasjonen en «avgjørende prøve».
Ikke minst er Bruckner kritisk til tyskerne – som han mener «i alle fall ikke har forstått» hvilken avgjørende prøve Europa står overfor.
Men det var altså for fem dager siden, og som kjent bråsnudde Tyskland ved å bryte ut av sin selvvalgte isolasjon i sikkerhetspolitikken. De har brutt prinsippet om ikke å levere våpen til krigførende land og gått med på, som siste europeiske land, å stenge russiske banker ute fra SWIFT-samarbeidet.
Det er ikke bare Tyskland som har våknet. En ny meningsmåling for TV2 viser at 96 prosent av nordmennene vil beholde norsk medlemskap i alliansen. Det bør være en smekk på fingrene til Nato-motstanderne Rødt og SV. I tillegg er diskusjonen begynt i Finland om de skal søke medlemskap. En meningsmåling i Finland avdekker at 53 prosent ønsker medlemskap, 19 prosent er usikre, mens 28 prosent er imot. Også svenskene er i bevegelse. Der viser en meningsmåling at det aldri har vært større støtte til medlemskap i Nato, med 39 prosent for, mens 29 prosent sier nei.
Europa kan med andre ord ikke lengre nyte den luksus å være i avstand til resten av verden. Politikere og myndigheter må handle deretter.