På Stortinget i dag redegjorde statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om krigen i Ukraina og hva som er Norges plan. Ett av de momentene som Støre trakk frem, var betydningen av god kartlegging av flyktningenes kompetanse og behov.
– Det gjør veien inn i arbeidslivet kortere og er viktig for bosettingskommunen som skal tilpasse tjenestetilbudet. Derfor er kartlegging av kompetansen til de som kommer, hva de kan og ønsker å bidra med, viktig. Likevel er det krevende med ordinær kartlegging av så mange flyktninger på så kort tid. Det må gjøres en rekke tilpasninger og regjeringen jobber med å gjøre kartleggingsprosessen raskere og enklere. Men her må vi forvente at det kan også oppstå forsinkelser, hvis det blir veldig mange på ett sted, sa Støre.
Marit Arnstad (Sp) var inne på det samme, da hun fremhevet at vi må «sørge for en effektiv kartlegging av utdanning og yrkesbakgrunn».
Det betyr i alle fall at våre politikere har lært noe etter folkevandringskrisen i 2015. Den gang var mange politikere overbevist om at syriske flyktninger var godt utdannet, og det var bare å få dem i arbeid fra dag én, ikke minst da tallene om flyktningmilliardene kom i statsbudsjettet – og tilleggsproposisjonen.
Uten tvil ble våre politikere villedet, og de få av oss som prøvde å advare ble selvsagt avfeid som «høyreekstreme» eller annet ufordelaktig.
Man «trodde»
Historieprofessor Knut S. Vikør var en av dem som hevdet at mange av de syriske flyktningene var ressursterke og høyt utdannet. Forklaringen hans var at før krigen var Syria i god utvikling med økonomisk vekst og hadde en stor middelklasse. Og det var nettopp middelklassen som avga flyktninger, fordi det er dem som hadde råd til å ta reisen til Europa. Han fikk støtte av seniorrådgiver Ragnhild Hoddevik i asylavdelingen i UDI, og det «selv om det ikke føres statistikk på dette». Forsker Jørgen Carling ved Institutt for fredsforskning (PRIO) mente det åpenbart var enklere å integrere flyktninger med en så ressurssterk bakgrunn som han mente mange syrere hadde.
Det ble altså «slått fast» at syrerne som kom var ressursterke, og ikke bare det: de var ressursterke muslimer som kunne bygge broer i det flerkulturelle samfunnet – slik som bosnierne. At nettopp bosnierne hadde en identitet som europeere ble totalt oversett.
Oversett ble også danske erfaringer med syrerne. En undersøkelser blant 2.000 syrere som kom til Danmark i perioden fra 2009 til og med første halvår i 2013, viste at kun 13 prosent var i jobb etter tre år. Man tittet heller ikke på statistikk og fakta fra SSB. Ifølge SSB lå syrere lavest av alle innvandrergrupper med en sysselsetting på 26,3 prosent i 2014 (kort botid trakk ned). Syrere hadde også lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet for innvandrere.
I 2017 kom en ny undersøkelse om innvandrernes utdannelsesnivå fra Rockwool Fondens Forskningsenhed i Danmark, der det kom frem at nærmere 70 prosent av syrere som kom til Danmark kun hadde grunnskole som utdanning.
I 2018 kom SSB med en rapport som slo beina under eventyret om de syriske flyktningene, som da telte nærmere 30.000 i Norge, men som bekreftet erfaringene i Danmark: Blant dem som kom etter 2012 lå andelen med kun grunnskole på 67 prosent, i tillegg hadde 2 prosent ingen utdanning.
Året etter, i 2019, kom dystre tall fra Sverige: Av de nesten 163.000 asylsøkerne, flest fra Syria med over 51.000, som kom til Sverige i løpet av 2015, var det i gruppen over 15 år, som utgjorde 40.019 personer, kun 4.574 i jobb. Om det var del- eller fulltidsjobb fremkom ikke, men enda mer dystert var det at kun 757 av de i jobb var kvinner.
Det var syrere, som nå teller rett under 40.000 i Norge, men hva vet vi om ukrainere?
Optimisme
Det vi vet om ukrainerne gir oss grunn til å være langt mer optimistiske. Ved inngangen til 2022 var det 7.555 ukrainere i Norge, langt de fleste innvandret (6.512). Ved utgangen av dette året kan denne gruppen, avhengig av hva som skjer videre i Ukraina, telle mellom 40.000 til 100.000.
Av menn fra Ukraina med botid i Norge over syv år, er 81,6 prosent sysselsatt. De med botid under fire år har imidlertid også høy sysselsetting, med 77,1 prosent. Til sammenligning har menn uten innvandringsbakgrunn en sysselsetting på 81 prosent.
Sammenligner vi med menn fra Syria er bildet mer nedslående. Av syriske menn med botid over syv år er kun 59 prosent sysselsatt. Er botiden under fire år, er bare 29,6 sysselsatt.
Også mange ukrainske kvinner er i arbeid, med botid over syv år er 79,3 prosent sysselsatt. For kvinner uten innvandringsbakgrunn er 74,9 prosent sysselsatt. Med andre ord har ukrainere i Norge med mer enn syv års botid høyere sysselsetting enn norske menn og kvinner.
For syriske kvinner med mer enn syv års botid er kun 44,9 prosent sysselsatt. Jamfør tabell, hentet fra SSB statistikkbank:
Så vet vi jo at «sysselsatt» har en rimelig vid definisjon hos SSB, men det endrer ikke de faktiske forskjellene mellom disse gruppene. Det kan også være verdt å nevne at ukrainere i Norge etter all sannsynlighet har fått opphold på grunn av arbeid, mens syrere er flyktninger. Men syrerne er altså ikke de ressursterke flyktningene vi ble lovet, der er sjansen langt større for ukrainske flyktninger.
Det handler ikke bare om, som vi har omtalt før, at ukrainernes kvalifikasjoner og utdannelse ligger på topp 50 på World Economics Forums rangeringsliste over konkurranseevne. I tillegg, som faktisk også gjør det mulig å sammenligne med bosnierne som kom på begynnelsen av 1990-tallet, har vi et langt større kulturelt og verdimessig fellesskap med ukrainerne, den europeiske identitet – selv om den har betydelige forskjeller. Det er forskjell på uerfarne og mer erfarne demokrati.
Ukrainere i Danmark
I dag ble det også offentliggjort nye tall fra Danmarks Statistik om ukrainere. Ved årsskiftet bodde det 16.422 ukrainere i Danmark, fordelt på omtrent like mange kvinner og menn, hvorav 3.059 er etterkommere.
Ukrainerne som gruppe er forholdsvis ung, og det bor flest som har kunnet feire sin 30-årsdag i Danmark i løpet av de siste år.
– Hovedandelen av personer med ukrainsk opprinnelse i Danmark er i 20-30-årene, og svært få er over 50 år. Det er også en stor andel av helt små barn, hvilket formodentlig skyldes, at de i 30-årene har fått barn innenfor de siste årene, sier statistikkansvarlig Dorthe Larsen.
Tallenes tale er at av etterkommerne er de fleste under 14 år (2.885), mens blant innvandrerne er nesten 12.000 mellom 20-64 år, der langt de fleste (nesten 10.000) er under 40 år.
Ved utgangen av november 2020 var det 8.694 ukrainere på det danske arbeidsmarkedet. Over halvparten, 4.808, jobbet innen jordbruk, skogbruk og fiskeri, mens de øvrige var sysselsatt i handel og transport samt industri. Det er spesielt i svine- og storfenæringen det er mange lønnstakere med ukrainsk opprinnelse. I svinenæringen var det 2.016 ansatte, mens det var 1.593 i storfenæringen.
Mot slutten av 2019 var 247 ukrainere arbeidsløse, mens 191 ble offentlig forsørget. De øvrige utenfor arbeidsmarkedet var i skole/under utdanning eller småbarn.
På torsdag var det allerede registrert 5.000 ukrainske asylsøkere i Danmark, og de forventer raskt å komme opp i 10.000. Nå vil de fleste som kommer være kvinner og barn, så hvordan dette vil påvirke sysselsettingstallene gjenstår å se. Men vi tillater oss vel å betvile at et så stolt folk som ukrainerne setter seg på rompa og forventer å bli oppvartet av landet som gir dem beskyttelse. Da må vi være offensiv, slik som Støre påpekte, og raskt komme i gang med kartlegging av deres kompetanse og behov. Og så legger vi atter en gang til: å gjøre nytte av deres kompetanse, vi skal ikke se bort fra hjelp til selvhjelp.
(Fotomontasje/illustrasjonsbilde: HRS)