Det ligger ikke mye mellom når eks-statsråd på innvandring- og integreringsfeltet, Inger Støjberg, reagerer på en artikkel fra dansk TV2, der flyktningene klager på boforholdene – ikke minst fordi det er så skittent.
Ekstremt skitten
Når TV2 melder at «flisene på badet er grålig av skitt og støv», kan vi trygt slå fast at det ikke er en underdrivelse. Det heter videre at det «på fellesarealene ligger sigarettsneiper, rotteekskrementer og flyttekasser side om side».
– Boligen er ikke egnet til å bo i, sier Mohammed Aimann om det som har været hans hjem i snart ett år.
Ifølge Aimann kommer det kloakkvann opp av sluket på badet, hvis en dusjer mer enn tre minutter. Fra et hull i gulvet kommer det rotter og mus. På felleskjøkkenet er forholdene slitne og uhygienisk. Det lukter stygt fra kokeplatene, og det er «ikke bra for helsa», fortsetter Aimann.
På spørsmål fra TV2 om hvorfor man ikke bare gjør rent, sier Aimann at han gjør rent, men at det «ikke blir mer rent». Det er bare å ta en titt innom TV2s reportasje, for der taler bildene sitt klare språk: vaske og holde orden kan de ikke. Eller kanskje riktigere: Vil de ikke? I alle fall er kravet at kommunen skal betale for rengjøringen.
Men hvorfor er det danske skattebetalere som skal betale for et rengjøringsfirma? repliserer TV2. Svaret er smått utrolig – for ikke å si foruroligende:
– Det er veldig enkelt. Jeg bor her med folk fra Afrika, Eritrea og over hele verden. Vi kan ikke snakke sammen og derfor kan vi ikke koordinere arbeidet, sier han.
Med andre ord fungerer ikke det såkalte flerkulturelle samfunnet inne på det som tidligere var et pleiehjem. For tiden skal der være innkvartert 14 flyktninger som har fått asyl i Danmark. De betaler omkring 2.500 dkr for å bo på stedet. Aimann skal for øvrig fra kommunen blitt tilbudt en annen leilighet med bedre standard på det tidligere pleiehjemmet, men har avslått. Han vil vekk fra hele stedet.
– En hund kan ikke bo her
I naboleiligheten til Aimann bor 20-årige Usama Bilal, og han deler Aimanns kritikk av boforholdene. Bilal har bodd i Jonstrup i to år.
– En hund kan ikke bo her – et dyr kan ikke bo her. Vi er mennesker. Vi kommer fra krig. Vi vil gjerne ha et godt sted, sier han til TV2.
Bilal er arbeidsløs og mener at boligen er i så dårlig stand at han blir psykisk dårlig – og derfor klarer han ikke heller ikke få seg en jobb.
– Jeg mistet min mor og far i krigen. Jeg trenger virkelig hjelp. Hvis kommunen hadde tatt seg skikkelig av oss, hadde vi ikke havnet der at vi verken har arbeid eller noen utdanning, sier han.
Det fremkommer ikke hvor Aimann eller Bilal kommer fra, men det virker ikke som noen av dem er villig til å ta ansvar for egen situasjon. Det lukter kravmentalitet, som etter all sannsynlighet er kulturelt betinget. At de ikke selv skjønner det, kan igjen henge sammen med hvordan de samme er vant til å bli møtt – for eksempel fra aktører som Refugees Welcome. At sistnevnte mener «dårlige boforhold» er direkte skadelig for integreringen, lar vi oss selvsagt ikke forundre over. Men da kan jo bare folkene i Refugees Welcome vaske for dem.
Ta ansvar
Furesø kommune, der Jonstrup ligger, avviser imidlertid kritikken. Leder av sysselsetting- og næringsutvalget i kommunen, Hasan Yilmaz, forteller at hele ideen med disse leilighetene er at de skal utgjøre et bofellesskap, der beboerne skal ta ansvar og selv gjør rent. «Det er en del av vår kultur at vi tar et felles ansvar», slår Yilmaz fast.
På besøk i felleskjøkkenet kan Yilmaz med selvsyn konstatere at noen bør gripe fatt i klut og såpevann. Og han kunne ikke tenkt seg å lage mat til sine egne barn på dette kjøkkenet:
– Nei, det kunne jeg absolutt ikke. Men da ville jeg tatt et ansvar og gjort rent selv, for man gjør også rent hjemme. Og dette er et hjem, sier Yilmaz til TV2.
Og hvor ansvarsløst beboerne opptrer kommer også klart frem når Yilmaz kan fortelle at boligen var i langt bedre stand da beboerne flyttet inn. Han konkluderer med at kommunen kunne vært mer bevisst på å forklare – og veilede – om at rengjøring er et felles prosjekt.
Men det spørs om det ville hjulpet med å tegne og forklare. Forventningene som en del av asylsøkerne kommer med, sammen med kulturforskjeller, er skyhøye. At det er skattebetalerne som sitter igjen med regningen, er det første de må forstå. Det finnes ingenting som er «gratis», så der må politikerne og andre aktører ta sin del av skylden. Derfor har Støjberg sine ord i behold: ta ansvar eller reis hjem.