Hege Storhaug

Ei fem år gammel jente døde etter ti måneders sykehus opphold, fullstendig mishandlet av sin egen far, på alle verst tenkelige måter. Torturen ble utført etter at faren hadde sjekket om femåringen var jomfru. Faren, en ”fremstående islamistisk predikant” som hyppig opptrer på saudisk fjernsyn, ble løslatt etter få måneders fengsel. Han akseptert da å betale kompensasjon, blodpenger, på 31 000 £ som antakelig gikk til jentas mor.

NRK radio meldte klokken 16 fra korrespondent Tove Bjørgaas blant annet at attentatutsatte Hedegaard er ”bøtelagt flere ganger” for sin kritikk av islam. Ja vel? Ja, han ble dømt til en bot på 5.000 kroner i landsretten, for så å bli frifunnet av Høyesterett. Hvilket bilde er det Bjørgaas og NRK ønsker å gi folk av ”denne mannen”? Dette gir en god anledning til å republisere min støtte til Lars Hedegaard da han ble anklaget for rasisme.

Lars Hedegaard overlevde som ved et mirakel skuddene i København i formiddag. Nå er media i gang med å omtale ”den omstridte”, ”den kontroversielle” Hedegaard, han som under en julefrokost i hyggelig vennskapelig lag sa noe lite hyggelig om seksuell vold mot muslimske jenter, og ifølge NRK er Hedegaard ”bøtelagt flere ganger” for sine uttalelser, hvilket er feil. Jeg gremmes.

Attentatet mot Lars Hedegaard er et attentatforsøk mot alle som står på frihetsverdienes side mot islamismen. I dag er alle vi Lars. Om nøyaktig en måned håper jeg at jeg treffer Lars i København som planlagt, og at skuddene ikke tok livet av den lune og også barske humoren til en av Europas mest iherdige forkjempere for frihet i vår tid.

Artisten, menneskerettighetsforkjemperen og regissøren Deeyah ble jaget fra moderlandet sitt, Norge. 17 år gammel. Det ble lite oppstyr av denne kulturtragedien for Norge: at hennes fødeland ikke evnet (eller ville?) beskytte henne mot vold og trusler fra ”sine egne”. Deeyah, nå 35 år gammel, løfter endelig på sløret og viser i all sin groteskhet ”Det Nye Norge” sitt bakland. Hvorfor vi ikke har en tenårings-Deeyah på scenen i dag er ikke et mysterium, tvert om.

Det florerer av macho-bilder på Facebook om dagen, der våre hjemlige islamister poserer med våpen i hånd – i kamp mot de vantro. De er stolte av seg sjøl, siterer koranvers på arabisk og viser med de svarte og hvite islamistflaggene at de, i egne øyne, representerer det ypperste islam kan frambringe. Hvorfor tror de det?

Lederskikkelsen i Tromsø-moskeen Sandra Maryam Moe trenger hjelp til å friske opp hukommelsen og/eller justere verdibildet sitt. Når det nok en gang avdekkes bånd til hatpredikanter, avviser hun faktiske forhold, peker på 22.juli (!) og hvor viktig det er å ”oppklare misforståelser” om islam, og avviser kategorisk at islamistene moskeen samarbeider med står for holdninger i motstrid til det norske demokratiet.

Kjernefysikeren Pervez Hoodbhoy i Islamabad er hardtslående, men en god porsjon ironi og humor. Han sier rett ut at ”muslimske samfunn kollektivt er mislykket”, og peker blant annet på det han kaller ”Inshallah-mentaliteten”, oversatt til norsk, en skjebnetro kombinert med offermentalitet og manglende vilje til å gripe fatt i egne samfunnsproblem. Hoodbhoy mener islamske trossamfunn i Vesten er ”infisert av samme virus”, et intenst fokus på egen identitet som islamsk: ”Dypt fortrengt kjenner muslimene at de er mislykkede,” sier han.

Aftenpostens husislamist, Mohammad Usman Rana, promoterer igjen personer og institusjoner som har et lite hyggelig rulleblad, altså han fremmer shariaforkjempere. Igjen handler det om at Rana vil ha imamutdannelse i Vesten, men statlige myndigheter har å holde fingrene av fatet. Derfor anbefaler Rana to institusjoner i USA som utklekkingsanstalter. To korte søk på nettet, og vi fikk ikke bare napp: fiskene spratt over ripa og ned i fiskekummen.

Rights.no har to skribenter som publiserer artiklene under pseudonym. Årsaken til dette handler om den personlige sikkerheten.

Per-Willy Amundsens avsløring av nye svært kritikkverdige forhold i det islamske trossamfunnet Alnor i Tromsø, krever en rekke avklaringer fra Alnors side. Vi har derfor sendt flere skriftelige spørsmål til Alnors ledelse ved konvertitten Sandra Maryam Moe.

Midtøstenstudiene er dominert av tidligere venstreradikalere med et verdensbilde som romantiserer den totalitære islamismen, skriver Alexandra Irene Larsen, som tar et svært viktig oppgjør med sentrale norske forskere, flittig brukt som ekspertkommentatorer av media.

Det islamske trossamfunnet i Nord-Norge, Alnor, avsløres for åpne bånd til ekstreme islamister som endog har terrorsympatier. Det er stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) som kjører saken ut i avisa Nordlys i dag, samme avis som kunne presentere skandaleoppslag i fleng om samme moské høsten 2010.

I London rett før nyttår fikk en 20 år gammel kvinne syre kastet i ansiktet på gaten. Skadene er voldsomme, og hun mener selv at livet hennes er ruinert. Verken offeret eller politiet har noen som helst idé om hvem overgriperen er da vedkommende var maskert bak en niqab.

Yusuf al-Qaradawi kommer igjen med oppsiktsvekkende klare utlegginger: hvis ikke islam hadde foreskrevet dødsstraff for frafall, hadde islam forsvunnet med Muhammeds død, sier han. Det er altså trusselen om å bli drept som har gitt islam rundt 1,5 milliarder tilhengere. Snakker om å svartmale egen ideologi.

Jeg stilte dette spørsmålet til en pakistansk kvinne i 40-årene da hun var på sin første reise utenfor Pakistans grenser, nærmere bestemt i Oslo. ”Å kunne gå alene på gaten, møte fremmede kvinner og menns vennlige blikk og smil, gjengjelde dem, og vandre videre. Å sitte alene på en kafé og oppleve det samme. Ingen trakassering. Å bli sett som et menneske, ikke som et objekt. Det har jeg aldri opplevd før.”

En kjennelse i Høyesterett i Storbritannia åpner for at britisk domstol legaliserer sharia. Det handler om kvinner og skilsmisse.

Profetens Ummah applauderer drap av norsk borgere i Algerie. Shakeel Rehman i LIM spør: ”Hvor har disse mennene hentet sitt hat fra? Er deres utsagn et uttrykk for at moderate religiøse miljø er bokstavtro ekkokamre av fordommer, slik at radikaliseringen og fremmedgjøringen har grobunn?”

I flere runder har Frankrike tatt grep om hatpredikanter både ved å utvise enkeltpersoner og nekte andre på utenlandsopphold retur til republikken. Nå varsles det en ny runde med utvisninger i kampen mot ekstremisme og global jihad. Mens den norske regjeringen synes å ville fortsette med dialog som det sentrale virkemidlet. Vet de hva som foregår på norsk territorium? Bryr norske politikere seg i det hele tatt om hva som foregår rett foran øynene deres?

En syv år gammel gutt som skulle vært på skolebenken i Norge, meldes kidnappet i Pakistan i byen Lalamusa i Little Norway.

En 18 år gammel mann slapp fengsel for å ha hatt sex med ei 13 år gammel jente. Årsak? Han hadde fått utdannelse i Storbritannia på en islamsk skole og levde således uvitende om britisk lov. Dertil hadde han hadde lært på skolen at jenter og kvinner ”ikke er mer verdt en kjærlighet på pinne som man mister på bakken”. Og jeg som trodde islam hadde ganske strenge regler for sex utenfor ekteskap. De glemte kanskje å lære han dette på skolen?

Maria Baro (19) ble i fjor vår drept av sin lillebror på 16 år med over 100 stikk med sak og kniv. Over 100. Han er nå dømt for æresdrap, som altså er et overlagt drap. Marias halvsøster, som har svensk mor, mener det var moren hennes som reddet henne fra en liknende skjebne.

Et Frankrike uten vin og svineprodukter. Dette er hva salafister ser for seg i opplysningstidens vugge. Mens salafister tidligere konsentrerte seg om å trakassere muslimer som de mener ikke lever etter koranens regler, er nå også franskmenn og fransk kultur under angrep, endog i småbyer sør i Frankrike.

Frp vil rasere landet. Økonomisk går det rett vest. Velferdsstaten undergraves og vi får økte sosiale forskjeller. Likestillingen likeså. Kvinners fremmarsj i samfunnet vårt tvinges på retrett dersom Frp skulle få en hånd på rattet. – Dette er ”sannheter” fremmet av statsråd Inga Marte Thorkildsen og en elitefeminist. Kan det være at sannheten er motsatt? spør vi i Klassekampen i dag.

Er det plass til jødiske barn på skoler i Nørrebro i København? Slik svarer den kjente og høyt respekterte rektoren Lise Egholm: ”Vi har haft nogle kedelige episoder, som gør, at jeg har været nødt til at sige til nogle forældre, at det kan blive svært at have jødiske børn i det her område, fordi der er rigtig mange palæstinensere”. Situasjonsbeskrivelsen har fått det politiske Danmark til å rase.