– Hvor kommer hatet fra?

Profetens Ummah applauderer drap av norsk borgere i Algerie. Shakeel Rehman i LIM spør: ”Hvor har disse mennene hentet sitt hat fra? Er deres utsagn et uttrykk for at moderate religiøse miljø er bokstavtro ekkokamre av fordommer, slik at radikaliseringen og fremmedgjøringen har grobunn?”

Shakeel Rehman stikker hånden inn i vepsebolet med de to siterte setningene fra dagens Aftenposten (innlegget ikke på nett i skrivende stund). Med ”moderate miljø” tolker jeg at han først og fremst sikter til moskeer, grupper som sorterer under moskeer, samt diverse debattforum. Rehman utdyper ikke mer enn de nevnte to setningene.

Rehman peker nok på det vi kaller mellomstasjonen, som jeg skrev om i kronikken i Aftenposten i november i fjor, Hull på en større byll  Kronikken åpnet slik:

Etter at Profetens Ummah stod frem med budskapet sitt om å bekjempe det vestlige samfunnets livsnerve, kan ingen lenger benekte hvilke destruktive krefter som har slått røtter i Norge. Ledende politikere ser dog fremdeles ut til å vandre i søvne, sist eksemplifisert med Jonas Gahr Støre (Ap) og Audun Lysbakken (SV). Forstår de ikke at det finnes en mellomstasjon før man blir en voldelig salafist?

hege_banner_rights_special_778x150

Jeg pekte videre konkret på mellomstasjonene og hvordan sentrale personer, organisasjoner om moskeer flyter rundt i nær sagt samme båt:

De ekstreme som selv er villige til å begå vold er få. De som arbeider intenst for å omvelte samfunnet ideologisk, er mange. I Norge et ukjent antall tusener, som etter all sannsynlighet øker i omfang. Hvordan kan jeg påstå det? Blant annet ved å sjekke ideologien til sentrale moskeer, moskeer som også de voldelige elementene frekventerer, og bånd mellom personer og grupper. Eksempelvis Islamic Cultural Centre (ICC), med 3500 medlemmer, der Arfan Bhatti er observert i bønn. ICC er en filial av bevegelsen Jamaat-i-Islami som i Pakistan er ansett som ekstrem. Jamaat-i-Islami er stiftet av en av forrige århundrets fremste sunniislamister, Maulana Maududi, mannen som fikk sin drøm oppfylt da det pakistanske lovverket ble islamisert og blant annet den barbariske blasfemiloven så dagens lys. Så har vi Tawfiiq Islamsk Senter med 5400 medlemmer, med utspring i den somaliske befolkningen. Her har det vært uttrykt bred støtte til de voldelige salafistene i Al-Shabab.

Antakelig viktigere: Generalsekretæren i paraplyorganisasjonen Islamsk Råd, Mehtab Afsar, var talsmann i Minhaj ul-Quran i en årrekke, der han er aktiv i styret i dag. Stifteren og lederen for denne verdensomspennende bevegelsen, Tahir ul Qadri, promoterer klassiske sharialover. De 3000 medlemmene i Norge fortelles blant annet følgende av Qadri om kritikk av islams profet: ” … de som åpner munnen; muslim, jøde, kristen, vantro, mann eller kvinne vil bli henrettet som en hund!”

Qadri besøkte nylig København for å promotere budskap om at terror er forbudt i henhold til islam. Islamsk Råds Afsar var til stede på seansen, det samme var Den norske kirken etter invitasjon fra Afsar. Oppholdet til Qadri ble en veritabel politisk skandale da han ble avkledd som den ekstremisten han er, blant annet som hovedarkitekten av Pakistans blasfemilov, noe han overfor danske TV-seere på strak arm benektet.

Det ferske eksemplet Qadri vitner om den uholdbare tilstanden vi har hatt i debatten om radikalisering av unge sjeler som avviser frihetsverdiene og bøyer hodet ned i ”hellige” shariatekster. Politikere flest ser ikke ut til å forstå at islam og kristendommen er to ulike størrelser. Påpekt av mang en ekspert: islam er mer juss og derav politikk, enn teologi. Også derfor har man alle disse spørsmål-og-svar-nettsidene, som imam.no og islam.no, der lærde svarer på hva som er halal og haram, tillatt og forbudt, i henhold til sharia. På førstnevnte opererer Abo Barirah, også kalt Imam Sandnes. Han tilhører gruppen Al-Hidayah. En profil, Aisha, spør om man som muslim må støtte dødsstraff (eksempelvis ved sex utenfor ekteskap). Svaret er dette: ”Stemmer!!! Å benekte et vers i koranen er å benekte alle vers.”

Al-Hidayah er ungdomsforumet til Minhaj.

På Skup-konferansen i 2010 intervjuet Anne Lindmo Arfan Bhatti, som hadde med seg sin mentor Qamar Ali.

Ali leder Al-Hidayah.

Qamar Ali er også seniormedlem på islam.no, som drives av Basim Ghozlan, forstander av moskeen Det islamske forbundet med 2500 medlemmer. Ghozlans fremste ideolog er Yusuf al-Qaradawi, som blant annet er kjent for å ville fullføre Hitlers Holocaust.

For å si det rett ut: kronikken er en bombe. Den avdekker et felt media har forsømt grovt, og som jeg vil påstå man bevisst snur ryggen til. Det er for ubehagelig å ta innover seg at organisert islam nærmest automatisk tipper over i ekstremisme.

Kronikken skremte de mest fremtredende såkalte moderate. I ren forsvarsstil kjørte de mobbekampanje på Facebook mot meg. Ikke ett faktuelt ord som kunne motbevise kronikkens konkrete innhold. Bare ren sjikane, som jeg viste i kommentaren Brødrene og søstrene, der daglig leder av Minotenk, Linda Alzaghari var i hyggelig passiar med Arfan Bhattis mentor:

Først et lite bakteppe: Da Alzghari konverterte til islam tok hun først navnet Linda Noor. Hun ble straks en del av miljøet rundt Basim Ghozlan, leder av Det islamske forbundet, med moskeen som gjerne kalles Rabitamoskeen.

Her en artikkel fra 2010, signert Ghozlan og Linda Noor. Her kommer det videre frem at Linda Noor, nå altså Alzghari og leder av Minotenk, så sent som i 2010 var frontfigur i Ung Muslim, som ligger under Rabitamoskeen til Ghozlan.

Ghozlan er for oss som er på vakt overfor press på frihetsverdiene, best kjent for ikke å ta avstand til Yusuf al-Qaradawis drøm om å fullføre Hitlers Holocaust. Da jeg i en debatt med Ghozlan presset han på dette punktet, og på Qaradawis promotering av flerkoneri, kjønnslemlestelse, blankofullmakter til kvinnelige selvmordsbombere, og mer til, endte Ghozlan med å kjøre sikksakk rundt grøten for så å proklamere at Qaradawi ”er et nydelig menneske”. Punktum.

Samme Linda Noor arbeidet etter konverteringen sammen med Ghozlan som moderator på nettstedet islam.no. Den gang iført hijab, som forsvant på et tidspunkt da hun endret navnet til Alzghari og deretter ble leder av Minotenk, som for våre lesere kanskje er best kjent for å ha arrangert segregert gratis vinterferieopphold på hotell i kampen mot tvangsekteskap: først ut gutter, og etter deres opphold var det jentenes tur.

Som kjent er segregering av kjønnene, også kalt kjønnsfascisme, kjernen i det mange vil kalle islamisme, andre vil kalle det ordinær islamtolkning. Det jeg finner interessant i denne sammenhengen er at Alzghari har valgt å være på debattforumet til Al-Hidayah der Ali Qamar er moderator. Kan det være noe i hva Gro formulerte i sin tid: Alt henger sammen med alt?

Her er et par smakebiter av hva Alzghari sier om kronikken, HRS og meg:

Hehe informantene hennes har nok enten virkelig ikke peiling eller de forer henne med feilinformasjon med vilje for at hun skal drite seg ut offentlig..
Jeg tror det første er mest sannsynlig, men må innrømme jeg håper litt på det siste..

Videre sier hun dette:

Det er nok dessverre mange som svelger det hun sier og skriver rått, til tross for at hun og HRS heldigvis har blitt betydelig marginalisert etter 22/7.

Alzghari avrunder slik etter at det er spøkt med terrorisme:

Alle vet at terrorister later som de er så vestlige som mulig, for å skli ubemerket inn. Dropper korte bukser og skjegg med stresskoffert og skinnjakke (kjøpt i USA!!!).

Det er da Qamar Ali er inne og sier dette:

TAKK, søster Linda!! haha

I samme debatt er Antirasistisk senters ekspert på ekstremisme inne, Shoaib Sultan, som har denne bemerkningen til kronikken:

Den var litt … spesiell ja

Hva det spesielle er, hva som er faktiske (eventuelle) feil i kronikken, er ikke et tema. Det er latterliggjøring og koseprat med sine egne, det som i kjølvannet av 22/7 gjerne kalles et ekkokammer, som alene står i sentrum for samtalen.

Lenger nede i tråden kommer dette fra Sultan:

Bare ikke lekk nyhetene om latterbombene til Storhaug, ellers får vi det på forsiden av VG, minus latter

Reaksjonene til de sentrale her anser jeg å være en selvforsvarsmekanisme. Jeg tror rett og slett de ble litt skremt av at vi er noen som forstår litt mer enn hva som kommer frem i main stream media. I nevnte tråd på Facebook omtaler også Sultan Arfan Bhattis mentor, Ali Qamar, som ”bror”, og oppfordrer ”broren” til å melde meg inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Det handler om at Ali Qamar er koblet til Profetens Ummah der Bhatti er i front i denne artikkelen. Dette sier Sultan:

Vurderer du å gå til sak bror? LDO?

Sultan sin ”søster”, Linda Alzaghari og hennes tette bånd til Ghozlan, blir enda mer ubehagelige ved at det i fjor også kom frem at talsmann i Profetens Ummah, Omar Cheblal (46), over en lengre periode var fast gjest i moskeen til Ghozlan, der Alzaghari vanker (og antakelig er oppført som medlem, lister offentligheten ikke har innsyn i), og har vært aktiv i styre og stell. I VG  kunne vi lese følgende:

46-åringen besøkte inntil i fjor jevnlig Det islamske forbundet sin moské i Oslo, som i det muslimske miljøet er kjent som Rabita-moskeen.

Det bekrefter moskeens forstander Basim Ghozlan.

Cheblal sluttet å gå dit da det oppstod en konflikt under en demonstrasjon til støtte for opprøret i Libya, der han ønsket et mer radikalt innhold.

Ifølge forstander Basim Ghozlan skal han ha beskyldt moskeen for å «alliere seg med de vantro».

– Siden det har han ikke vært i moskeen.

Slik jeg tolker dette ville Cheblal – i det åpne rommet – fremme holdninger som Ghozlan visste ikke lønner seg hvis man fortsatt vil bevege seg i dialogens korridorer og bedømmes som ”moderat”.  Cheblal ville tøye strikken for langt etter Ghozlans skjønn.

I Klassekampen i går  fikk Islamsk Råd kritikk for ikke å ha gått ut mot Profetens Ummah da gruppen hyllet drap på norske borgere i Algerie. En av kritikerne var Alzaghari. Som altså har bånd til Arfan Bhattis mentor Ali Qamar. Jeg tror Alzaghari hadde vært tjent med å ta et nøye selvransakende blikk på egne bånd, aktiviteter og hvem hun omgås.

Artikkelen avrundes med at de ca 15 minuttene det tar å sende ut en pressemelding der man eksempelvis kort og kontant tar avstand fra Profetens Ummahs siste uttalelser, er for ressurskrevende for Islamsk Råd, ifølge generalsekretæren Mehtab Afsar. Men Afsar bruker tiden sin på en annen måte: han er i dialog med Profetens  Ummah…

– Muslimer ser på Islamsk Råd som den organisasjonen de forventer skal levere på alle plan. Vi skulle også ønske vi kunne bidra mye mer, men vi har begrensede ressurser.
– Vi vet at dere har dialog med Profetens Umma. Hva får dere igjen for det?
– Dialog med ulike aktører er et av våre formål. Dialog er viktig uavhengig av resultat. Ville det vært bedre om vi ikke snakket med folk, som vi er uenige med?

Heldigvis har vi ikke et eneste kristent, buddistisk eller hinuistisk trossamfunn eller religiøs organisasjon som er i dialog med folk i SS-uniform – som de er uenig med.

Islams image forverres hver dag som går – grunnet dets egne følgere.