Innvandring

Bitter erkjennelse?

Frp vil rasere landet. Økonomisk går det rett vest. Velferdsstaten undergraves og vi får økte sosiale forskjeller. Likestillingen likeså. Kvinners fremmarsj i samfunnet vårt tvinges på retrett dersom Frp skulle få en hånd på rattet. – Dette er ”sannheter” fremmet av statsråd Inga Marte Thorkildsen og en elitefeminist. Kan det være at sannheten er motsatt? spør vi i Klassekampen i dag.

Innlegg i Klassekampen 29.januar 2013

Bitter erkjennelse?

I Klassekampen 5. januar påstår statsråd for likestilling og inkludering Inga Marte Thorkildsen at Frps politikk vil rasere et sentralt trekk ved norsk kultur: det egalitære samfunnet. Thorkildsens forutsigbare, dog noe fordomsfulle samfunnsanalyse, kom da stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde initierte debatten om hva som er norsk kultur. Statsråden fremsatte vante klisjeer om at vi med Frp vil få økte forskjeller, og langt flere fattige. Thorkildsen la ingen fakta til grunn for påstanden. Hun konstaterte.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Sannheten er at det er SVs politikk som vil rasere «den norske modellen». Statistikk bekrefter dette: Sysselsettingsnivået blant innvandrere ligger langt lavere enn blant nordmenn. I den yrkesaktive perioden 25–61 år, har nordmenn syv prosentpoeng høyere sysselsettingsgrad enn vestlige innvandrere, og 27 prosent høyere enn ikke-vestlige innvandrere. I Oslo er situasjonen enda verre. Der er  sysselsettingsgraden for ikke-vestlige 29 prosent lavere enn for den øvrige befolkningen. Ikke-vestlige kvinner i hovedstaden har 34 prosentpoeng lavere sysselsettingsgrad enn øvrige kvinner, ifølge «Sysselsetting Norge og Oslo», rapport fra Human Rights Service (HRS) 2012.

Med rette kan man kalle dette en bombe under velferdsstaten, som jeg antar Thorkildsen inkluderer i «den norske modellen». Ser man på skatte- og trygderegnskapet, finner man resultatet av den skjeve sysselsettingsprofilen. En kommende HRS-rapport viser at dersom man holder pensjon utenfor regnskapet, da de fleste av oss blir pensjonister en dag, er forskjellen mellom innbetalt skatt og uttak av trygder mellom norske husholdninger og den vestlige innvandrerbefolkningen på 81.000 kroner i året. For ikke-vestlige husholdninger er forskjellen på hele 108.000 kroner. Norske husholdninger går litt i pluss i regnskapet, underskuddet i innvandregruppene er dramatisk.

Dagens innvandring er langt fra økonomisk bærekraftig. Men SV vil ha mer innvandring og har kjempet mot Ap hver gang de har villet stramme inn. SV vil ha flere asylsøkere, flere familieetableringer og gjenforeninger – den mest kostnadskrevende innvandringen. Slik skapes en ny underklasse.

SV fremstiller seg likevel som de moralsk aktverdige. Og jeg som trodde humanisme blant annet var å videreføre en forholdsvis raus velferdsstat til kommende generasjoner.

Skribent Malin Lenita Vik bruker i Klassekampen 21. januar samme taktikk: hopp bukk over logikk og fakta. Spe på noen forutsigbare klisjeer og fremstå som moralsk indignert. Når Tybring-Gjedde peker på at likestillingen settes i revers gjennom importerte overgrepspraksiser og kvinneundertrykkende holdinger, er dette visstnok stråmannsargumentasjon. For Fremskrittspartiet i seg selv er en trussel mot feminismen. Det virkelige problemet er ifølge Vik at: «I det etnisk norske samfunnet har kvinner alltid vært, og er fremdeles, det annet kjønn».

Ja visst, Vik har noe rett. Samfunnet er fremdeles noe preget av patriarkalske strukturer. Om disse strukturene ville vært mer omseggripende blant nordmenn med Frp i førersetet siste ti–tjue årene, vet vi strengt tatt ikke. Det kan argumenteres mot Frp ved eksempelvis å peke på kontantstøtten og motstand mot kvotering. Det er likevel ganske god grunn til å anta at utslagene av Frps politikk på disse områdene ville blitt forholdsvis små.

Men utslagene av Frps politikk de siste tjue årene ville blitt dramatiske når det gjelder vår tids største feministiske utfordring: Betydelig mindre innvandring fra ekstremt patriarkalske kulturer med opphav i den islamdominerte verden, der kvinner generelt definitivt er «det annet kjønn».

Man trenger ikke å være Klara Klok for å oppdage at feminismen i Norge og Europa er på retur. Det skyldes først og fremst den økende utbredelsen av det systematisk kvinneundertrykkende islam, kombinert med import av grove overgrepspraksiser, med islett av både kultur og religion. Et ukjent antall kvinner lever samme marginaliserte liv i Norge som de gjorde i sine kjønnsfascistiske opprinnelsesland.

Dette er en tilstand elitefeminister som Vik og Thorkildsen helst vil snu ryggen til. Jeg forstår det er vanskelig å ta innover seg at med den langt strengere innvandrings- og integreringspolitikken til Frp hadde bildet vært langt lysere.