Ytringsfrihet

Kvinners situasjon i kurdiske områder i Irak har blitt betydelig forverret etter Saddam Husseins fall. Aktivister på kvinners vegne risikerer livet. En mulla har nå skrevet en bok som er distribuert i tusentalls eksemplarer i de kurdiske områdene, der navngitte feminister anklages for å arbeide mot islam, og for å spre ”perverse ideer som fører til oppløsning av familien, drap på kvinner, prostitusjon, uoverstemmelser i familiene, selvskading og selvmord”.

Rettssaken mot danske Lars Hedegaard for såkalt hate-speech nærmer seg. Hvilken straff vil den danske staten idømme budbringeren som tok opp seksuelle overgrep i muslimske miljø? Kanskje det mest urovekkende med det danske (og norske) lovverket er at hvorvidt man påpeker faktiske forhold, er irrelevant. Man dømmes etter vilkårlighet: hvis noen opplever uttalelsene som krenkende, kan man dømmes. Følelser trumper altså over fakta.

Det viser seg at det kan være svært farlig for en innvandrer i Danmark å forlate islam og konvertere til en annen religion. Kristne og ateister sjikaneres av muslimer.

SVs Akhtar Chaudhry møtte i dag informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, til debatt. Chaudhry kom da med en gledelig nyhet; nemlig at han fullt ut støtter HRS’ verdigrunnlag for det norske samfunnet. Spørsmålet er om det er mer enn tomme ord fra Chaudhry.

Alle som har opplevd Pakistan på nært hold blir slått av det utbredte hykleriet, hvordan opplagt virkelighet ikke bare benektes, men realiteter snus totalt på hodet, hatefulle myter etableres, og undertrykkelsen av minoriteter er så voldsom at man knapt klarer å ta tilstanden innover seg. Etter gårsdagens massakre av Guvernør Salaam Taseer, en modig politiker som talte røkla midt imot, er det verdt å ta opp et foredrag en annen modig pakistaner nylig holdt for pakistanske akademikere bosatt i USA. Det er bunn ærlig og en riktig analyse, og derfor nådeløst.

Anders Heger prøver seg som brannslukker etter NTB-melding 30.desember om at Flemming Roses bok om Muhammed-krisen skal utgis på Cappelen med karikaturene. I en pressemelding fra Heger presiseres det at forlaget ikke har bestemt seg om karikaturene skal trykkes eller ei. ”Det primære for oss er å gjøre bokens argumentasjon tilgjengelig, ikke å provosere for provokasjonens skyld,” skriver Heger.

Norske og europeiske jenter tror godt om sine medmennesker. Det ligger i vår kultur: åpenhet og tillit, og man forventer at både ord og handlinger gjenspeiler den andres sanne jeg. I Danmark er det fokus på de antakelig stadig flere shariaekteskapene mellom danske jenter og innvandrere med muslimsk bakgrunn. ”Noen” må formidle til jenter som står på utsiden av æreskultur, og som ikke kjenner den tradisjonsbundne muslimske familien, hvilken risikosport det er å innlate seg på kjæresteforhold til en mann på innsiden av slike miljø. Berlingske tidende har møtt en av jentene det gikk galt for. Hun trodde nok hun skulle få skilsmisse den dagen hun eventuelt trengte det. Selvsagt får hun ikke denne grunnleggende menneskeretten oppfylt.

På ni år har den muslimske befolkningen i Storbritannia økt fra 1,65 millioner til 2,87 millioner personer, en økning på 74 prosent. Tallene kommer fra et av verdens mest anerkjente demografiske institutt, PEW. Pew anslår at Tyskland har den største muslimske befolkningen i Europa, mens prosentvis topper Belgia statistikken. Andre beregninger viser at muslimer blir i flertall i europeiske land innen utgangen av dette århundret. Det presserende spørsmålet er hvilke politiske og sosiale konsekvenser utviklingen vil få knyttet til den allerede pågående islamiseringen. Vi lever i en skebnetid.

Tirsdag 21.desember ble nok en merkedag – av den tragiske sorten – for FNs menneskerettighetsråd. På samlingen i New York vedtok Rådet, nok en gang, en resolusjon som har som formål å bekjempe religionskritikk. I realiteten prøver resolusjonen å forby kritikk av islam. Og som om ikke det var nok; vedtaket var som ventet. Ingen tror lengre at FNs menneskerettighetsråd klarer å stå opp for menneskerettighetene. Rådet er blitt et arnested for en forsamling av muslimske land, som utnytter FNs menneskerettighetsråd som et skjold for å bedrive systematisk undertrykking av muslimer og andre i egne land. Der har de nasjonale lover som ivaretar maktmisbruket. Med FNs menneskerettighetsråd har de gode odds for å innføre samme undertrykkende regler i Vesten.

Vi står i den absurde situasjonen at sharia kan få forkjørsrett verden over hva gjelder kritikk av islam. Hvilke grufulle konsekvenser blasfemilovverk kan ha, vitner mang et land i den muslimske verden om, der religiøse minoriteter forfølges kontinuerlig. Dette kjenner ikke minst den kristne organisasjonen Åpne Dører (Open Doors) til. Organisasjonen har derfor samlet inn rundt en halv million underskrifter i 70 land i protest mot den forestående avstemmingen i FN om en resolusjon mot religionskritikk. Eller som det heter i FNs nye formulering: en resolusjon mot ”bakvaskelse” av religion.

Husker du Deepika som så seg tvunget til å rømme Norge grunnet ekstremisters trusler mot den unge norskpakistanske sangstjernen? Hun var bare 17 år den gang, og ingen fra den liberale samfunnselitens rekker ropte ut sin vrede og avsky. Hun flyktet jo fra ”sine egne”. Hva om det derimot hadde vært hvite høyreekstremister som jaget henne fra landet sitt? Da hadde nok ikke de liberale nølt et sekund med å storme barrikadene og protestere på det sterkeste. Moralens fane hadde vaiet. Historien til Deepika er et særdeles klart eksempel på hvordan de venstreradikale og liberale har veket unna vår tids reaksjonære krefter. I dag løftes Deepika frem av britiske Nick Cohen, som har sett seg meget trøtt og lei av de valne, de som har veket unna i frykt, de som kontinuerlig har valgt feil verdiside de siste par tiårene.

Det skjer noe nå i vårt landstrakte bland. Endelig sprekker det ene trollet etter det andre – og det uten at det er media som retter lyskasterne mot dem. Islamistene klarer det for egen regning. To av trollene sprakk i en liten nyhetssak i NRK i går. Den ene, Iffit Qureshi, har herjet fritt i media i flere år, der benektelse av kritikkverdige forhold og manipulasjoner har blitt hennes varemerke. Nå stiller hun seg (igjen) skulder ved skulder med islamister: Sekulære muslimer diskvalifiseres fra å uttale seg om forhold knyttet til islam. Takk for hjelpen, Qureshi.

Det synes å gå så galt i Sverige at man ikke vet om man skal le eller gråte. Svenskenes kontrollbehov lever i beste velgående i media, og nå synes det også å ha smittet over i forlagsbransjen. Denne gangen er det en FN-kritisk bok som har en vanskelig fødsel.

Den tidligere danske sognepresten, nå folketingsmedlem for Dansk Folkeparti, Jesper Langballe, ble i dag dømt for overtredelse av rasismeparagrafen for utsagn han har kommet med i et debattinnlegg. Langballe erkjente seg selv skyldig. Han har nemlig ingen planer om å tre inn i manesjen som en annen sirkushest. For det absurde er at det han er blitt beskyldt for, ikke skal bevises eller motbevises. Nei, det handler alene om at noen hevder at Langballes utsagn oppleves som krenkende. Langballe, og andre som måtte bli beskyldt for noe lignende, kan ikke motbevise noens påståtte krenkelse, og er således forhåndsdømt. At Langballe er blitt dømt er således gledelig, for dommen er også en varslet krig mot rasismeparagrafen.

“Passion of Freedom” er tittelen på en kunstutstilling som nylig gikk av stabelen i London. Utstillingen er dedikert til den fengslede kvinnen og morgen, iranske Sakineh, som risikerer å bli henrettet for ”hor”. Ikke et tilfeldig valg, da utstillingen er et tilsvar til islams tabuer. Helle Merete Brix ønsker seg fere slike utstillinger.’

Filosofen Gunnar Skirbekk har nylig kommet med en ny bok, ”Norsk og moderne”, der det fremkommer at han ikke har noen tro på å skape en multikulturell identitet. Men norsk og moderne kan raskt bli norsk og umoderne, hvis vi ikke inntar det perspektivet som Skirbekk skisserer: På sentral punkter handler det ikke om å gi og ta, det handler ikke om kompromiss. Tvert om handler det om å bli trygg på hvilke verdier som er overlegne andre. Ikke for å være overlegen, men for å bevare og videreutvikle et samfunn.

Aftenpostens Ingunn Økland er et eksempel på at det åpen norske demokratiet og muslimske kvinner spesielt, og islam generelt, er tjent med at rasjonalitet har forrang i burkadebatten. Hun viser til at de som er motstandere av forbud mot ansiktstildekning blant annet begrunner motstanden med at det dreier seg om så forsvinnende få kvinner i dag. ”Hun skriver: Dermed er det betimelig å spørre hva som er et passelig tidspunkt: Skal debatten – og eventuelt forbudet – komme når 500 kvinner dekker ansiktet? Eller 5000 eller 50000?”

Den tyske forbundskansler Angela Merkel vakte oppsikt da hun for kort tid siden slo fast at det flerkulturelle samfunnet er mislykket. Nå drar Merkel det enda lengre; Tyskland lider ikke under for mye islam, men under for lite kristendom. Merkel og hennes parti mener det vil styrke integreringen av muslimer hvis tyskerne mer selvsikkert vedstår seg sine kristne verdier. Slik åpner verdidebatten i Tyskland, og slikt blir det bråk av.

For kort tid siden ble den tidligere danske statsråden, nå leder av integreringsutvalget på Folketinget, Karen Jespersen (V) dømt for injurierende påstander om talsmannen for Muslimenes Fellesråd, Zubair Butt Hussain. Nå anker Jespersen dommen.

I Norge er så vidt verdidebatten kommet i gang, og den preges i hovedsak av en manglende evne til å konkretisere debatten: For hvilke verdier er det vi mener det norske samfunnet skal tuftes på i fremtiden? I Danmark er man kommet noe lengre. Der diskuteres det nå for fullt hvorfor verdidebatten er viktig og hvilke verdier som er de grunnleggende.

Ifølge en Gallupmåling i Danmark sier hele 86 prosent at den politiske verdikampen er viktig. Et klart flertall mener også at politikerne bør legge mer vekt på ”tradisjonelle danske verdier” enn hva tilfellet er i dag. På spørsmål om hva som er viktigst for en verdipolitikk, skårer ”respekt for andre” høyt. Men det målingen kanskje virkelig prøver å avdekke, er i hvilken grad islam har sin plass i denne verdikampen.

Hanne Nabintu Herland opplevde seerstorm etter videopublisering av et foredrag i slutten av september. Men hva er det som får titusener av titusener til å klikke seg inn på det som Nabintu Herland selv kaller et angrep på den marxistisk-sosialistiske historieforståelsen som har bidratt til å gjøre Norge til et så religionsfiendtlig land? Her er Nabintu Herlands eget svar.

”Uanset hvor imperfekte de vestlige demokratier måtte være, så er der ingen bedre styreform. Hvis man altså værdsætter ytringsfrihed, religionskritik, menneskerettigheder og alt sådan noget.” Slik konkluderer Helle Merete Brix etter å ha deltatt på et seminar om ytringsfrihet i den arabiske verdenen, et seminar der det ble hevdet at Muhammed var den første i verden til å tale for ytringsfrihet.

Den erfarne politikeren, og statsråd en rekke ganger, Karen Jespersen (V) i Danmark, er blitt dømt for injurierende påstander mot talsmannen for Muslimenes Fellesråd, Zubair Butt Hussain. Jespersen ble derimot frikjent for å ha kalt samme mann ”ekstremist”. Dommen er like underlig som uheldig.