Hege Storhaug, HRS
Det er Dagenmagazinet som har fått utført den ferske meningsmålingen, fem år etter at Infact gjorde samme måling for VG, det vil si rett før voldskrisen utartet seg i Midtøsten i 2006. Ikke overraskende er det SVs velgere som fremdeles er mest kritske til trykking av Muhammed-tegningene i Dagenmagazinet, sammen med KrF. Som Vebjørn Selbekk påpeker er det mest gledelige for oss som står fullt og helt på ytringsfrihetens side, så lenge det handler om kritikk av religion og ideologi, at Aps velgere har snudd. Nå støtter en knapp majoritet av Aps velgere publiseringen av Muhammed-tegningene, ikke minst i lys av hvordan Stoltenberg og Støre dolket ytringsfriheten i ryggen da det gjaldt å stå opp for friheten:
Vebjørn Selbekk er spesielt fornøyd med at 45,7 prosent av Ap-velgerne mener det var rett å trykke tegningene. 41,3 prosent mener det var galt.
– Støres og Stoltenbergs voldsomme utfall mot oss i 2006 ser ikke ut til å ha støtte på partigrasrota. Det er jo litt artig å merke seg, sier han.
Blant FrPs er det størst oppslutning om trykkingen av Muhammed-tegningene i 2006, 71 prosent er for, mens 18 prosent er imot.
Frank Aarebrot forklarer holdningsendringen med at offerbildet har snudd:
Etter angrep på karikaturtegnere, voldelige demonstrasjoner og brenning av ambassader, er det mer nærliggende å se karikaturtegnerne som ofre, mener professoren.
Presseforbundets Per Edgar Kokkvold forklarer endringen med økt bevissthet om ytringsfriheten. Folk tar ikke ytringsfriheten for gitt lenger.
Selv tror jeg det finnes flere forklaringer, som tangerer Kokkvolds forklaring. Selvsagt gjorde det inntrykk på folk at Selbekk mottok rundt 50 drapstrusler, at Westergaard ble angrepet med øks i eget hjem i januar i fjor, at Lars Vilks lever med drapstrusler og så videre. Jeg mener det er grunn til å tro at også – eller ikke minst – den maktdemonstrasjonen som islamister har stått for det siste året særlig på norsk jord, og derav den åpenbare voksende innflytelsen fra islamistiske krefter i samfunnet vårt, utløser en motreaksjon i folket. Ikke minst maktdemonstrasjonen på Universitetsplassen i Oslo 12.februar, anført av shariastudenten Mohyeldeen Mohammad som truet med et nytt 11.september eller 7.juli på norsk jord hvis publiseringer av tegninger eller karikaturer fortsetter. Bildet av udemokratiske og voldelige krefter ble ytterligere kompromittert ved de tre pågrepne i fjor sommer, mistenkt for planlegging av terror, ei heller er det et pent skue å se oppblomstringen av islamisme ved Høyskolen i Oslo ved Islam Net. Mange fikk sikkert også med seg Nordlys sine avsløringer av terrorbånd i ledelsen i Alnor-moskeen i Tromsø – en moské som tydelig er inspirert av sharia i dag – og som ville reise en gigantmoské i Nordens Paris med støtte fra saudiarabiske petrodollar.
Det har antakelig skjedd en verdimessig oppvåkning i Norge. Flere og flere ser hva som kan stå på spill dette tiåret, og flere og flere ser mørkekreftene som er på fremmarsj, og dermed våger også stadig flere å uttrykke sin bekymring. Sagt med Aarhus-professoren Mehdi Mozaffaris ord da våre danske og norske ambassader ble satt i fyr i 2006, ord som leder tilbake til Kokkvolds tolkning av den nye meningsmålingen:
”Vi har hittil hatt det privilegium å tro at ytringsfrihet er gratis. Nå oppdager vi at ytringsfrihet også kan koste noe. Det vil komme til å koste inntjening, arbeidsplasser, frihet, sikkerhet. Er folk parate til å betale kun en brøkdel av den prisen som så mange andre forkjempere for ytringsfrihet – i den arabiske verden, i Sovjetunionen, i Kina – har måttet betale?”