Forskjellsbehandling og diskriminering

Den høyt skattede tegneseriefiguren Tintin, ble utvist fra Kulturhuset i Stockholm. Dette skjedde etter at den kunstneriske ledelsen definerte Tintin som rasistisk. Personalet har fått instruks om å lete etter annet material i biblioteket som kan defineres som rasistisk eller homofobisk.

Det største universitetet i London planlegger å innføre restriksjoner på salg av alkohol for å tilpasse seg muslimske studenter. Som om muslimer aldri kunne tenke seg å smake et glass chardonnay. Som om de trenger ekstra beskyttelse andre avholdsfolk ikke trenger. Universitetsledelsen mener planen om forbud er å beskytte muslimske studenter fra ”tyranniet til majoriteten”. Kanskje ledelsen ble litt overrasket over at muslimske studenter reagerte med at forslaget krenker deres integritet og generaliserer dem og deres tro? Dette er dog bare et av flere og flere eksempler på "kultursensitiviteten" på de britiske øyene.

Tyrkias våte drøm er EU-medlemskap. En fersk meningsmåling blant tyrkiske kvinner vitner med all tydelighet hvilken himmelropende avstand det er kulturelt og ideologisk mellom EU og landet som har en tå i Europa og resten av føttene i Asia. Eksempelvis har 46 prosent av Tyrkias kvinner aldri vært på en ferie. 10 prosent av kvinner over 18 år er analfabeter, mens for de over 44 år kan 20 prosent ikke lese eller skrive.

De kristne i Midtøsten har overlevd Romerriket og tallrike islamske dynastier, Napoleon og det britiske imperiet, panarabismen, kommunismen og zionismen, men nå frykter mange at deres tid i regionen går mot slutten. Over nesten hele den arabiske verden minker antallet kristne grunnet diskriminering, vold og generell marginalisering, i en region som er blitt mer islamsk og konservativ i løpet av den siste generasjonen. Kun 4 prosent av innbyggerne i Midtøsten er kristne, som er den laveste andelen i noen region i verden. Den arabiske ”våren”, som ligger an til å islamisere store deler av Midtøsten, kan bli nådestøtet for den lille kristne befolkningen.

- Nej, jeg taler ikke om ”omvendt racisme”, som ellers er et yndet udtryk. Det lyder ikke sådan helt racistisk. Men når der er tilvandrede, som udsætter os for racistiske overgreb, så er der plain and simple tale om racisme imod os, og hverken omvendt eller retvendt , sier Britta Mogensen.

Et opptak av en dansk politipatrulje som stopper en danskbosnier uten sertifikat, dertil for 44.gang, bevitner at også blant innvandrere kan skjellsordene og truslene sitte løst.

Fire unge muslimske kvinner med somalisk opphav gikk umotivert til fysisk angrep på en ung britisk kvinne på gaten. Overfallet er grovt, og kvinnene ga seg ikke før politiet kommer til åstedet, det vil si en av dem klarte å sparke den britiske kvinnen som lå forsvarsløs på bakken, en siste gang til i hodet foran øynene på politiet. Men fengselsstraff mente dommeren var å gå for langt. Fordi de som muslimer ikke er vant med å drikke alkohol. Offeret kan ikke se noe annet motiv bak overfallet enn rasisme.

En ny amerikansk studie bekrefter hva HRS skrev i rapport i 2004: intoleransen mot religiøse minoriteter er betydelig i skolene i Pakistan. Denne amerikanske studien er det første i sitt slag og omfatter både gjennomgang av undervisningsmateriell, og intervju med elever og lærere. Alle religiøse minoriteter fremstilles i negativt lys, samtidig som kunnskapen om dem er lav. Hinduene er de som rammes sterkest av intoleransen.

”Flere hundre tusen kristne har flyktet fra Irak de siste årene. I Egypt frykter de kristne at det snart kan bli satt punktum for deres nesten 2000 år lange historie i landet. I Saudi-Arabia er all ikke-muslimsk religionsutøvelse i det offentlige rom forbudt. I Pakistan drepes politikere fordi de tar til orde for å avskaffe landets diskriminerende blasfemilover.” Slik åpner Aftenposten en rystende artikkel om utviklingen for minoriteter i den muslimske verden. Undertrykkelsen speiles også i Norge blant minoriteter, der eksempelvis den muslimske minoriteten ahmadiyyane opplever utfrysning.

Dødsstraff eller fengselsstraff. Dette er tilstanden for homofile i den arabiske og muslimske verden. Lakmustesten på hvilken grad av frihet vi vil se etter opprørene i den arabiske regionen er kvinnene og homsenes kår. Helle Merete Brix har tatt et dypdykk i dagens situasjon for homofile. Hun kan berette at bildet langt fra er svart hvitt – tross forbud og strenge straffer. Helt inn i den saudiske kongefamilien finner man homofile, som er ingen hemmelighet blant folket, i et land som hugger hodene av homofile. En stor utfordring i tiden som kommer er dog de lærdes holdninger. Der er det lite goodwill å hente.

Det er ingen kirker igjen i dagens Afghanistan. Man regner med at av landets befolkning på rundt 29 millioner, er 3 000 sikher, rundt 400 er bahaier, rundt 100 er hinduer, mellom 500 – 8 000 bekjenner seg til kristendommen, og én person er jøde. Beregningene er gjort for amerikanske myndigheter, basert på minoritetenes egne anslag. Krig, Talibans innflytelse og en regjering som ikke beskytter religiøse minoriteter ses som årsaken bak den dramatiske utviklingen.

Libyas kvinner er urolige. Interimlederen Mustafa Abdel Jalil sa i sin første tale etter diktaren Kahdafi’s død at landets nye lovgivning skal baseres på sharia, dog en “light” versjon av islamsk lov, sier Jalil. Han pekte ut et eksempel på lovverk innført av Gadafi som la restriksjoner på flerkoneri. Og han pekte på ekteskapsloven generelt og regler for skilsmisse. Da vet vi hvor veien går videre? Først skal kvinnene “temmes”, en nøkkel i den islamske verdensanskuelsen, slik vi også ser det i Norge og Europa: det første brekkjernet som brukes mot verdslig lov er det islamske familielovverket.

Antirasistisk senter og flere med dem vil knytte diskriminering av religiøse grupper til rasisme, som underforstått gjerne handler om å kneble kritikk av islam. Tingrettdommer Inge B Tonholm, peker i dagens Morgenbladet på at det er underlig at de som sier de kjemper for menneskets frigjøring, nå allierer seg med de mest reaksjonære, de religiøse. Og han påviser at det kun er religiøse grupper som tillates diskriminering.

Siste tiden har nok vært hektisk i Dagbladet, da fristen for å anke Schjenken-dommen går ut i dag. Men mens stadig flere synes å ha forståelse for dommen, i alle fall utenfor journaliststanden, synes Dagbladets redaktør mer og mer febrilsk. Å smake egen medisin var kanskje det som skulle til.

Et overveldende flertall i det nederlandske parlamentet har stemt ja til å forby halal- og kosher-slakt. Det vil bli gitt unntak hvis man kan bevise at halal- eller kosher-slakt ikke påfører dyret mer lidelse enn vanlig slakt. Det er nå opp til senatet om vedtaket i parlamentet settes ut i live. Jødiske og muslimske ledere protesterer mot vedtaket, et vedtak som kan få konsekvenser også for andre europeiske lands regelverk knyttet til slakt av dyr.

Etter at NRK satte søkelyset på jødehets blant elever i osloskolene, iverksatte Oslo kommune en kartlegging av rasisme og antisemittisme i ungdomsskolene. Undersøkelsen avdekker at jødiske elever utsettes for langt mer hets enn muslimer. Men Islamsk Råd Norge avviser at jødene har det verst.

Media-Norge, med Dagbladet som en av de førende, men godt fulgt av politikere som SVs Kristin Halvorsen (da som finansminister), daværende barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (Ap), tidligere justisminister Anne Holt (Ap), daværende helseminister Sylvia Brustad (Ap) samt likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD), slo nærmest taktfast fast at Schjenken var rasist etter hendelsen i Sofienbergparken i 2007. I dag tapte Dagbladet injuriesaken som Schjenken anla i fjor, og erstatningen er historisk: 1 millioner kroner må Dagbladet betale Schjenken, i tillegg til Schjenkens saksomkostninger som lyder på omtrent det samme.

Du mener ikke det samme som meg – rasist! Du sier noe som jeg ikke liker – rasist! Du hevder vi er forskjellige – rasist! For øvrig er dine motiver rasistiske, uansett. Velkommen til den innvandringspolitiske hverdagen Norge anno 2011.

… når man har Venstreleder Trine Skei Grande? Skei Grande leverte en kronikk i helga i Aftenposten om islamofobi som bevitner at Venstrelederen ser på muslimer som barn. De må beskyttes. Ikke bare fastslår hun at kritikk av islam er rasisme, hun hevder endog at det er blitt en stueren rasisme. Mon tro om Skei Grande ville lyttet til personer som Dhamu Chodavarapu?

Pakistan er en interessant målestokk forn hvordan livet til minoriteter kan bli i Europa hvis islam blir den dominerende religionen. I Pakistan, hinduene og buddhistenes landområde før den islamske invasjonen i 711, nektes hinduer nasjonalt identitetskort. Derfor kan de ikke gifte seg offisielt sett. Derfor kan ikke et ektepar dele hotellrom, for loven sier at de må bevise at de er gift. I tillegg forekommer det stadig kidnapping av unge hindukvinner som tvangskonverteres og tvangsgiftes til muslimske menn – uten at politiet løfter en finger. Hinduene er rettsløse. Rooshanie Ejaz rapporterer fra Islamabad.

Mitt første møte med Pakistan var et voldsomt kultursjokk på så mange måter. Ikke minst den omfattende og systematiske rasismen gjorde et uslettelig inntrykk: Jo lysere i huden, dess vakrere (og mer verdifull) anses man for å være. Jeg husker ikke minst det måpende ansiktsuttrykket til en jente på den gang åtte år, vår medarbeider i Islamabad i dag, Rooshanie Ejaz: hun ble mobbet på skolen fordi hun var mørkere i huden enn gjennomsnittet av elevene. Rooshanie skulle på besøk til meg i Norge i 1994, og jeg fortalte jenta at hun var så vakker at nordmenn kom til å snu seg på gata etter henne. Derfor måpte hun. Hun trodde meg ikke. Men jeg fikk rett. Nordmenn spiste henne med øynene og kommenterte spontant hennes skjønne ytre. Rasismen har langt, langt bedre kår i ikke-vestlige land enn hos oss. Vi er ikke minst preget av en streng oppdragelse i likeverd – en mangelvare av dimensjoner i et land som Pakistan. Rooshanie beretter i dag om sine erfaringer med rasisme og undertrykking i Pakistan.

- Dere kom vel til Norge for å ta fullverdig del i samfunnet vårt, som å sende barna på leirskole, som å la dem delta i skolegudstjenesten før jul? Omtrent slik ordlegger rektor Thore Ryghseter seg i et nyttårsbrev muslimske elever fikk med seg hjem. ”Selvsagt” vurderer en forelder nå å politianmelde rektoren for diskriminering, mens Ryghseter kan fortelle om mange positive tilbakemeldinger, og han får full støtte av innvandringspolitisk talsmann for Høyre og stortingsrepresentant for Buskerud, Trond Helleland.

Sykepleieren med somalisk bakgrunn, Ahmed Mohamud utsettes stadig vekk for xenofili, altså overstadig begeistring for alt som er fremmed og utenlandsk. Han opplever det som frustrerende og pinlig å møte folk som blir "halleluja-glade" over at han har den hudfargen han har og den bakgrunnen han har. Samtidig opplever han at pæredansker i ramme alvor snakker nedsettende om sin egen hudfarge, og forteller han hvilke aviser han bør/ikke bør lese, og hvilke politiske partier som kler hans bakgrunn.

Kan borgere kreve særbehandling? Svaret er ja. Men det avhenger av hvem borgeren er. Forskjellsbehandling og derav diskriminering på bakgrunn av religion er et økende problem Europa over. Til tider går diskrimineringen på helsa løs, bokstavelig talt, til den innfødte befolkningen og verdimessige assimilerte innvandrere.