Forskjellsbehandling og diskriminering

Jødehatet vender tilbake

Frakteskipet «Donau» er blitt stående som symbolet på den norske jødeforfølgelsen. Den 26.november 1942 la «Donau» ut på sin reise til Polen. Om bord var det til sammen 532 jøder, 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. Endelig bestemmelsessted var tyske avlivningsleire i Polen. Mange havnet i leiren…

Frakteskipet «Donau» er blitt stående som symbolet på den norske jødeforfølgelsen. Den 26.november 1942 la «Donau» ut på sin reise til Polen. Om bord var det til sammen 532 jøder, 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. Endelig bestemmelsessted var tyske avlivningsleire i Polen. Mange havnet i leiren i Auschwitz, som er det tyske navnet på den polske byen Oświęcim.  

Men den 26.november 1942 var egentlig bare én av flere aksjoner som betegnes som ”jødeaksjonen”. Den første fant sted 6. og 7.oktober i Trondheim. Her ble de mannlige jødene arrestert, mens kvinner, barn og eldre foreløpig gikk fri mot daglig meldeplikt hos politiet. Den 26.oktober ble samme aksjon iverksatt i resten av landet. Så da 26.november opprant var de fleste av de jødiske mennene allerede arrestert, og var blitt holdt i Statspolitiet sin interneringsleir Berg ved Tønsberg.   

Så selv om «Donau» absolutt var den største transporten av jøder fra Norge, ble også mindre grupper sendt ut senere med skipene «Gotenland» og «Monte Rosa». Dette var blant annet en del av dem som ble arrestert den 26.november, men som ikke rakk frem til Oslo innen «Donau» kastet trossene. Av disse ble 158 deportert med «Gotenland» den 25. februar 1943. Til sammen ble 771 jøder deportert fra Norge. 34 overlevde. 

hege_banner_rights_special_778x150

I morgen vil bli avholdt en minnemarkering på Akershuskaia over denne blytunge delen av vår historie. 

Vender tilbake 

Så skulle vi kanskje tro at vi etter 70 år kunne la denne skampletten blekne, selv om vi aldri skal glemme. Men det er det motsatte som skjer. Jødehatet er på fremmarsj i hele Europa, Norge er ikke noe unntak.

Da Med Israel for fred (MIFF) i går holdt sin markering var det mange som holdt pusten. En av dem var meg. Jeg var nokså sikker på at det kunne smelle.

Bekymringen min var vekket etter at jeg hadde sett gjennom kommentarene som ble lagt ut på MIFFs invitasjonsside på Facebook. En rekke av kommentarene var så grove at jeg på torsdag 22.november kontaktet media med en oppfordring om at det ble laget et nyhetsoppslag om dette. Samtidig tok jeg en rekke skjermdumpbilder av noen av kommentarene. Men media forble taus.

Hvordan media kan forholde seg taus til en slik språkbruk, en slik sjikanering og også direkte trusler, er for meg en gåte. Taust er det også fra de ellers så høylytte såkalte antirasistene rundt omkring i ulike organisasjoner.

Her kan du selv se en del av kommentarene: