Forskjellsbehandling og diskriminering

Politisk bruk av personer

Statsminister Jens Stoltenberg hadde nok de beste intensjoner da han roste den samiske kvinnen for å stå opp mot mobbing. Men nå viser det seg at mobbingen ble utført av en med innvandrerbakgrunn og at vedkommende hevder at det var han som ble mobbet, hvilket straks gjør saken mer uhåndterelig. Uansett er det kanskje mer vesentlig at statsministeren uttaler seg bastant om en sak som ikke har noen rettskraftig dom, men som uansett kunne fått betydelige konsekvenser for en enkeltperson. Særlig hvis han hadde vært blendahvit. Dessverre er dette virkeligheten i det såkalte flerkulturelle Norge.

At personer tas til inntekt for å fremme eget politisk ståsted, er ikke noe nytt. Men nå det skjer i en tid da det er vedtatt at statsråder ikke skal uttale seg om enkeltsaker. I praksis fører dette til at politikere bruker personlig oppfatninger av en sak når de mener det tjener dem, men tier hvis de blir konfrontert med de samme sakene.

Karaktermordet av Schjenken

Noen slike enkeltsaker rammer personer hardere enn andre. Vi husker alle karaktermordet på ambulansesjåfør Erik Schjenken, der sentrale politikere og andre aktører – som ellers ikke vil svare på konkrete spørsmål, da de ”ikke uttaler seg om enkeltsaker” – villig vekk stemplet Schjenken som rasist for å bevise sitt eget fantastiske humane ståsted. At de dro ned en mann i søla, uten lov og dom, så ikke ut til å bry de ”ansvarsfulle” et øyeblikk.

hege_banner_rights_special_778x150

Karaktermord av Schjenken kan delvis skyldes mediedrevet som saken fikk. Ifølge masteroppgaven til Hanna Norberg var 89 prosent av kommentarene den første uka etter hendelsen vinklet mot rasisme, og etterhvert vinklet mer og mer av nyhetsoppslagene over i samme bane. Dagbladet var verstingen, men slett ikke alene. Ifølge Norberg gikk også Anders Heger (da Dagsavisen) og Ole Kristian Strøm (VG) langt.

Schjenken gikk til sak mot verstingen Dagbladet – og vant. Erstatningen som Oslo tingrett slo i bordet med er historisk: 1 million kroner i erstatning til Schjenken, i tillegg til saksomkostninger. Dagbladet anket saken, og den skal visstnok opp i Borgarting lagmannsrett 26.februar.

Men det er ikke bare Dagbladet som nektet for å ha gjort noe galt. Heller ikke vår nåværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) ville innrømme noe galt. Hun nektet å unnskylde seg overfor Schjenken – hun mente hun ”aldri hadde angrepet noen enkeltpersoner”.

I en av mine kommentarer til Schjenken-saken uttrykte jeg håp om at medier bør tenke seg godt om før de kaster seg over enkeltpersoner uten dokumentasjon på hva som egentlig har skjedd. Mennesker kan få sine liv ødelagt på grunn av grunnløse medieoppslag, og der var Schjenken tett på – uten at jeg har registrert at noen medier tok selvkritikk.

Så trør altså statsministeren i samme salaten.

Føler seg krenket av statsministerens nyttårstale

Som kjent var det en sak i Trondheim i oktober i fjor, der en kvinne (23) utenfor et utested ble harselert med av noen menn og der en av dem tente på kvinnens jakke. Kvinnen selv er overbevist om at det er hennes samiske opphav som var grunnen, og saken ble i media, f.eks. i NRK, fremstilt som rasisme.

I sin nyttårstale ble den samiske kvinnen hedret av statsminister Jens Stoltenberg (Ap):

«Hun ble trakassert og forsøkt påtent av en guttegjeng. 23-åringen fant seg ikke i det. I stedet for å bøye hodet, tok hun et offentlig oppgjør med mobberne. Eli Anne snudde en personlig ydmykelse til en opinion mot mobbing. Og ble et forbilde», sa statsministeren.

Dette har fått mannen som tente på jakken til å stå frem. Til avisen Adressa sier mannen at han føler seg uthengt av statsministeren og hevder at det var han som ble utsatt for rasistiske skjellsord av den samiske kvinnen, noe kvinnen avviser på sterkeste.

Ikke hatkriminalitet

Mannen, som er student i Trondheim og selv har innvandrerbakgrunn, innrømmer å ha tent på jakken, men at han var beruset og anså det som en spøk, at han ikke ante at kvinnen er samisk, men at uansett har dummet seg ut. Derimot tar han sterkt avstand fra at hendelsen handler om hatkriminalitet, noe han altså ikke minst begrunner med sin egen innvandrerbakgrunn. Akkurat sistnevnte burde vel være irrelevant, men han kan nok trygt løfte det frem som et trumfkort: det skal nok en del til før en med innvandrerbakgrunn tillegges rasistiske motiver. Så mye for likebehandlingen i det flerkulturelle Norge.

For øvrig har saken vært etterforsket som hatkriminalitet, uten at politiet fant noe bevis på det.

– Politiet har ikke funnet grunnlag for å si at det er en guttegjeng som har trakassert henne på grunn av hennes samiske bakgrunn. Vi mener heller ikke at det lå rasistiske ord og uttrykk bak. Her er det én person som har fått et forelegg på 8000 kroner for å ha tent på kragen hennes. Denne boten har ikke noe med rasisme å gjøre, sier politiinspektør Alf Rune Nilsen ved Sør-Trøndelag politidistrikt til Adressa.

Ikke rettskraftig avgjort

Også advokat til den bøtelagte studenten, Torfinn Svanem, reagerer sterkt på at statsministerens nyttårstale. Han påpeker presist at dette er en konkret straffesak som ennå ikke er rettskraftig avgjort, og i tillegg mener han at gjengivelse av sakens realiteter ikke er riktig.

– Det har vært et rådende prinsipp i norsk samfunnsliv at politikere ikke bør promotere og gi til kjenne personlig syn på saker som er under etterforskning av politi og påtalemyndighet, konstaterer Svanem overfor Adressa.

Svanem viser deretter til at Stoltenberg i intervjuer etter dommen mot Vågå-ordføreren Rune Øygard ikke ville kommentere de strafferettslige sidene ved ordførersaken, nettopp på grunn av dette prinsippet.

– Det fremstår derfor som uforståelig at statsministeren i denne saken på en slik måte omtaler og nærmest slår fast at saken omhandler et forsøk på å sette fyr på fornærmede og at saken har rasistiske overtoner.

Men nå vil ikke statsminister Stoltenberg kommentere saken.

Derimot antar jeg at saken dør raskt i media. At fornærmede er samisk og at den bøtelagte har innvandrerbakgrunn, beskytter dem nok begge to. Da var det som kjent andre boller når det gjaldt blendahvite Schjenken.

I hvilken grad, om i det hele tatt, og eventuelt under hvilke uttalte premisser, kan en fremsette beskyldninger i offentligheten om enkeltpersoner uten å ha tilstrekkelig dokumentasjon? Hvis ikke våre ledende politikere og pressen skal være sannhetssøkende, er de verdiløse.