Forskjellsbehandling og diskriminering

Dødsstraff eller fengselsstraff. Dette er tilstanden for homofile i den arabiske og muslimske verden. Lakmustesten på hvilken grad av frihet vi vil se etter opprørene i den arabiske regionen er kvinnene og homsenes kår. Helle Merete Brix har tatt et dypdykk i dagens situasjon for homofile. Hun kan berette at bildet langt fra er svart hvitt – tross forbud og strenge straffer. Helt inn i den saudiske kongefamilien finner man homofile, som er ingen hemmelighet blant folket, i et land som hugger hodene av homofile. En stor utfordring i tiden som kommer er dog de lærdes holdninger. Der er det lite goodwill å hente.

Det er ingen kirker igjen i dagens Afghanistan. Man regner med at av landets befolkning på rundt 29 millioner, er 3 000 sikher, rundt 400 er bahaier, rundt 100 er hinduer, mellom 500 – 8 000 bekjenner seg til kristendommen, og én person er jøde. Beregningene er gjort for amerikanske myndigheter, basert på minoritetenes egne anslag. Krig, Talibans innflytelse og en regjering som ikke beskytter religiøse minoriteter ses som årsaken bak den dramatiske utviklingen.

Libyas kvinner er urolige. Interimlederen Mustafa Abdel Jalil sa i sin første tale etter diktaren Kahdafi’s død at landets nye lovgivning skal baseres på sharia, dog en “light” versjon av islamsk lov, sier Jalil. Han pekte ut et eksempel på lovverk innført av Gadafi som la restriksjoner på flerkoneri. Og han pekte på ekteskapsloven generelt og regler for skilsmisse. Da vet vi hvor veien går videre? Først skal kvinnene “temmes”, en nøkkel i den islamske verdensanskuelsen, slik vi også ser det i Norge og Europa: det første brekkjernet som brukes mot verdslig lov er det islamske familielovverket.

Antirasistisk senter og flere med dem vil knytte diskriminering av religiøse grupper til rasisme, som underforstått gjerne handler om å kneble kritikk av islam. Tingrettdommer Inge B Tonholm, peker i dagens Morgenbladet på at det er underlig at de som sier de kjemper for menneskets frigjøring, nå allierer seg med de mest reaksjonære, de religiøse. Og han påviser at det kun er religiøse grupper som tillates diskriminering.

Siste tiden har nok vært hektisk i Dagbladet, da fristen for å anke Schjenken-dommen går ut i dag. Men mens stadig flere synes å ha forståelse for dommen, i alle fall utenfor journaliststanden, synes Dagbladets redaktør mer og mer febrilsk. Å smake egen medisin var kanskje det som skulle til.

Et overveldende flertall i det nederlandske parlamentet har stemt ja til å forby halal- og kosher-slakt. Det vil bli gitt unntak hvis man kan bevise at halal- eller kosher-slakt ikke påfører dyret mer lidelse enn vanlig slakt. Det er nå opp til senatet om vedtaket i parlamentet settes ut i live. Jødiske og muslimske ledere protesterer mot vedtaket, et vedtak som kan få konsekvenser også for andre europeiske lands regelverk knyttet til slakt av dyr.

Etter at NRK satte søkelyset på jødehets blant elever i osloskolene, iverksatte Oslo kommune en kartlegging av rasisme og antisemittisme i ungdomsskolene. Undersøkelsen avdekker at jødiske elever utsettes for langt mer hets enn muslimer. Men Islamsk Råd Norge avviser at jødene har det verst.

Media-Norge, med Dagbladet som en av de førende, men godt fulgt av politikere som SVs Kristin Halvorsen (da som finansminister), daværende barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (Ap), tidligere justisminister Anne Holt (Ap), daværende helseminister Sylvia Brustad (Ap) samt likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD), slo nærmest taktfast fast at Schjenken var rasist etter hendelsen i Sofienbergparken i 2007. I dag tapte Dagbladet injuriesaken som Schjenken anla i fjor, og erstatningen er historisk: 1 millioner kroner må Dagbladet betale Schjenken, i tillegg til Schjenkens saksomkostninger som lyder på omtrent det samme.

Du mener ikke det samme som meg – rasist! Du sier noe som jeg ikke liker – rasist! Du hevder vi er forskjellige – rasist! For øvrig er dine motiver rasistiske, uansett. Velkommen til den innvandringspolitiske hverdagen Norge anno 2011.

… når man har Venstreleder Trine Skei Grande? Skei Grande leverte en kronikk i helga i Aftenposten om islamofobi som bevitner at Venstrelederen ser på muslimer som barn. De må beskyttes. Ikke bare fastslår hun at kritikk av islam er rasisme, hun hevder endog at det er blitt en stueren rasisme. Mon tro om Skei Grande ville lyttet til personer som Dhamu Chodavarapu?

Pakistan er en interessant målestokk forn hvordan livet til minoriteter kan bli i Europa hvis islam blir den dominerende religionen. I Pakistan, hinduene og buddhistenes landområde før den islamske invasjonen i 711, nektes hinduer nasjonalt identitetskort. Derfor kan de ikke gifte seg offisielt sett. Derfor kan ikke et ektepar dele hotellrom, for loven sier at de må bevise at de er gift. I tillegg forekommer det stadig kidnapping av unge hindukvinner som tvangskonverteres og tvangsgiftes til muslimske menn – uten at politiet løfter en finger. Hinduene er rettsløse. Rooshanie Ejaz rapporterer fra Islamabad.

Mitt første møte med Pakistan var et voldsomt kultursjokk på så mange måter. Ikke minst den omfattende og systematiske rasismen gjorde et uslettelig inntrykk: Jo lysere i huden, dess vakrere (og mer verdifull) anses man for å være. Jeg husker ikke minst det måpende ansiktsuttrykket til en jente på den gang åtte år, vår medarbeider i Islamabad i dag, Rooshanie Ejaz: hun ble mobbet på skolen fordi hun var mørkere i huden enn gjennomsnittet av elevene. Rooshanie skulle på besøk til meg i Norge i 1994, og jeg fortalte jenta at hun var så vakker at nordmenn kom til å snu seg på gata etter henne. Derfor måpte hun. Hun trodde meg ikke. Men jeg fikk rett. Nordmenn spiste henne med øynene og kommenterte spontant hennes skjønne ytre. Rasismen har langt, langt bedre kår i ikke-vestlige land enn hos oss. Vi er ikke minst preget av en streng oppdragelse i likeverd – en mangelvare av dimensjoner i et land som Pakistan. Rooshanie beretter i dag om sine erfaringer med rasisme og undertrykking i Pakistan.

- Dere kom vel til Norge for å ta fullverdig del i samfunnet vårt, som å sende barna på leirskole, som å la dem delta i skolegudstjenesten før jul? Omtrent slik ordlegger rektor Thore Ryghseter seg i et nyttårsbrev muslimske elever fikk med seg hjem. ”Selvsagt” vurderer en forelder nå å politianmelde rektoren for diskriminering, mens Ryghseter kan fortelle om mange positive tilbakemeldinger, og han får full støtte av innvandringspolitisk talsmann for Høyre og stortingsrepresentant for Buskerud, Trond Helleland.

Sykepleieren med somalisk bakgrunn, Ahmed Mohamud utsettes stadig vekk for xenofili, altså overstadig begeistring for alt som er fremmed og utenlandsk. Han opplever det som frustrerende og pinlig å møte folk som blir "halleluja-glade" over at han har den hudfargen han har og den bakgrunnen han har. Samtidig opplever han at pæredansker i ramme alvor snakker nedsettende om sin egen hudfarge, og forteller han hvilke aviser han bør/ikke bør lese, og hvilke politiske partier som kler hans bakgrunn.

Kan borgere kreve særbehandling? Svaret er ja. Men det avhenger av hvem borgeren er. Forskjellsbehandling og derav diskriminering på bakgrunn av religion er et økende problem Europa over. Til tider går diskrimineringen på helsa løs, bokstavelig talt, til den innfødte befolkningen og verdimessige assimilerte innvandrere.

For noen år siden hevet det iranske parlamentet ekteskapsalderen for jenter fra ni til 15 år. Nå tilkjennegir president Ahmadinejad en ytterligere ”innstramning”, og presentere den ”ideelle” ekteskapsalderen.

Den 45-årige firebarnsmoren Aisa Bibi er dømt til døden ved hengig fordi hun som kristen har krenket profeten Muhammed. Kristne grupper og menneskerettighetsforkjempere fordømmer dommen og oppfordrer til at blasfemiloven skal oppheves.

At det i innledningen til Kairoerklæringen om ”menneskerettigheter i islam” fra 1990 heter at ”Gud har gjort det islamske troendes fellesskap til den beste nasjonen”, kan vanskelig være en tilfeldighet. Resultater av denne overlegenhetsholdningen er så åpenbar i tyske skoler nå, at det sies rett ut fra toppolitisk hold at grunnet muslimske barns verbale angrep på lærere og tyske elever, må man vurdere hvordan tyskfiendtlighet fra muslimsk hold kan bekjempes. Fiendtligheten sidestilles med fremmedfiendtligheten blant høyreekstremistiske grupper. Dette er nok bare en forsmak på hva fremtiden vil bringe, og som vil avvikle dagens organiserte antirasistiske bevegelse.

Menneskerettigheter forbinder de fleste av oss med beskyttelse mot statlige overgrep. Men ikke alle gjør det. Barns identitet og hudfarge er stat på dagsordenen i Danmark. ”Menneskerettighetsprosjektet” handler om brune dukker til minoritetsjenter i barnehagen. Det vi altså før kalte negerdukker. Å påtvinge barn å skulle foretrekke en hudfarge fremfor en annen, er regelrett diskriminering, mener Britta Mogensen, som peker på reelle alvorlige tilstander som burde bekymre menneskerettighetsindustrien mer.

Annan tar balletak på en motspiller, og Eggens forklaring går i rasismesporet. Starts Christer Paulsen beskyldes for rasisme etter å ha brukt begrepet Tandori-dommer. Hordaland fotballkrets har satt i gang undersøkelser etter rasistbråk i en 7.divisjonskamp. Det er med andre ord blitt god grobunn for rasismeforklaringer innen fotballen, hvilket igjen kan skape god grobunn for nettopp rasisme.

Over en kvart million britiske barn har blitt beskyldt for rasisme siden innføringen av Race Relations Act i år 2000. Barn helt ned i treårsalderen rapporteres av barnehageansatte til myndighetene for ”rasistisk språk”. Lovverket tvinger ansatte i skoler og barnehager til å rapportere barn for rasisme, noe som har ført til et angstfylt og mistenksomt klima. Mener lærerne at dette lovverket har ført til mindre rasisme? Nei, tvert om.

Mens debatten om burka og niqab raser i store deler av Europa, der striden står om hvorvidt det er en rettighet å kunne være heltildekket i det offentlige rom eller ikke, fikk et par på Skjetten erfare at det ikke gjelder all form for tildekking. De kom til den lokale bensinstasjonen ikledd finlandshetter – og fikk hodeplaggene konfiskert av politiet.

FNs rasismekomité vil ha straffeforfulgt danske politikere på dansk jord syv år etter at noen ganske skarpe uttalelser om somaliere og kjønnslemlestelse falt. FN definerer uttalelsene som rasistiske og dermed brudd på FNs konvensjon om rasediskriminering. Selv sier de to politikerne fra Dansk Folkeparti at de kun påpekte fakta; at det er helt vanlig med kjønnslemlestelseblant somaliere. Regjeringspartiet Venstre mener FN kan ha politiske motiv i saken.

Vi diskriminerer på flere områder i samfunnet: homofile får ikke gi blod – selv om de lever i et stabilt parforhold. Unge under 18 år har ikke stemmerett. Ei heller får de ta førerkortet. Slike tanker ligger til grunn for at Dansk Folkepartis Pia Kjærsgaard tar til orde for forskjellsbehandling i innvandringspolitikken. Danskene blir ikke tvangsgiftet, så hvorfor skal unge dansker rammes av 24-årsregelen for å hente ny ektefelle? Vi skal diskriminere, sier Kjærsgaard, når det er til det beste for Danmark.