Forskjellsbehandling og diskriminering

-Kun religiøse har lov til å diskriminere

Antirasistisk senter og flere med dem vil knytte diskriminering av religiøse grupper til rasisme, som underforstått gjerne handler om å kneble kritikk av islam. Tingrettdommer Inge B Tonholm, peker i dagens Morgenbladet på at det er underlig at de som sier de kjemper for menneskets frigjøring, nå allierer seg med de mest reaksjonære, de religiøse. Og han påviser at det kun er religiøse grupper som tillates diskriminering.

Hege Storhaug, HRS

Den internasjonale rasismekonvensjonen artikkel 1, nr. 1, lyder slik:

In this Convention, the term «racial discrimination» shall mean any distinction, exclusion, restriction or preference based on race, colour, descent, or nation or ethnic origin which has the purpose or effect of nullifying or impairing the recognition, enjoyment or exercise, on an equal footing, of human rights and fundamental freedoms in the political, economic, social, cultural or any other field or public life.

Som Inge B Tonhold sier det: “Her er altså ikke religion nevnt i definisjonen av hva som er rasisme.” Dette er det gode grunner til, mener Tornholm.

De egenskapene som er ramset opp, er egenskaper man er født med og som ikke sier noe om hvem man er som menneske, hva man mener eller står for. Dette i motsetning til religion, som nettopp gjenspeiler hvem man mener å være og hva man mener og står for.

Skillet viser seg dessuten ved at man kan skifte religion (dersom omgivelsene tillater det). Dette i motsetning til de egenskaper som er ramset opp i nevnte bestemmelse. Videre er forholdet at når grupper mener seg diskriminert på religiøst grunnlag, gjelder dette ofte et krav om særbehandling eller unntak med hensyn til de regler som ellers gjelder, for eksempel i spørsmålet om rituell slakting som Berglund Steen viser til. Altså egentlig et krav om forskjellsbehandling (diskriminering).

At mange religiøse ledere, for ikke å snakke om OIC, ønsker å kneble religionskritikk, er et faktum. Man ønsker blasfemi inn i lovverket, og man ønsker å koble rasisme tiol religionskritikk. Veiene til paradis er altså flere.

Personlig synes jeg det er et tankekors at de som kjemper mot den undertrykkelsen religionen ofte representerer, nå etter hvert er blitt utropt som hovedfiender av dem som tradisjonelt har kjempet for menneskenes frigjøring, samtidig som disse har valgt å alliere seg med de mest reaksjonære krefter av alle, nemlig de religiøse.

Religion er nevnt i rasismekonvensjonens artikkel 5. Her står det:

“In compliance with the fundamental obligations laid down in article 2 of this Convention, States Parties undertake to prohibit, and to eliminate racial discrimination in all its forms and to guarantee the right of everyone, without distinction as to race, colour, or national or ethnic origin, to equality before the law, notably in the enjoyment of the following rights: (…) The right to freedom of thought, conscience and religion.”

Tonholm konkluderer slik:

Her er altså fri religionsutøvelse ramset opp i sammenheng med en rekke andre menneskerettigheter. Rettigheter som ofte motarbeides i religionens navn. At diskriminering på religiøst grunnlag ikke er tillatt, fremgår for øvrig av Diskrimineringsloven av 3. juni 2005. Kun religiøse grupper har lov til å diskriminere på dette grunnlag.