Kjønnslemlestelse

Dokumentarfilm om omskjæring: Migrasjon har brakt kvinnelig omskjæring fra Afrika til Europa. Tre kvinner, fra Tyskland, Frankrike og Storbritannia, forteller om den dagen de ble omskåret, om problemer med å urinere, menstruasjonssmerter og frykt for samleie og fødsler.

Ifølge britiske Metropolitan Police, har hele 66 000 jenter i Storbritannia blitt kjønnslemlestet. Og tusener vil bli lemlestet i nært forestående tid. Straffen for lemlesting er hele 14 års fengsel. Men, som i Norge, har heller ikke Storbritannia klart å bringe én eneste lemlesting for domstolen.

NRK avslørte i sommer at minst 185 norsksomaliske jenter er kjønnslemlestet siste to-tre år under feriebesøk i Somaliland. Sosial- og helsedirektoratet publiserer like etter en forskningsrapport signert antropolog Aud Talle. I rapporten fremkommer det at norsksomaliske jenter ikke blir lemlestet, at praksisen med lemlesting er i ferd med å opphøre i Somaliland og at samtlige somaliere i Norge tar avstand fra kjønnslemlestelse. Men metodeekspert Ottar Hellevik sår tvil om Talles metodekunnskaper, og NRK har avdekket at intervjuene i Talles rapport kan være basert på trusler. Nå bør både helse- og sosialminister Brustad og barne- og likestillingsminister Ramin-Osmundsen komme på banen.

Vil du, Manuela Ramin-Osmundsen, ta opp arven etter Karita Bekkemellem? Vil du gi norskfødte jenter den beste beskyttelse mot kjønnslemlestelse? Støtter du helseundersøkelser av jenters, og ikke bare gutters, underliv? Disse spørsmålene stilles i dag i VG av HRS til vår nye barne- og likestillingsminister.

Ny forskning i England anslår at mer enn 21.000 jenter under 15 år er i alvorlig fare for å bli kjønnslemlestet, og at nærmere 11.000 jenter over åtte år med stor sannsynlighet er blitt lemlestet. Barna blir i hovedsak tatt utenlands for lemlestingen. Disse funnene står i sterk kontrast til antropolog Aud Talles forskning, som hevder at kjønnslemleste i eksil knapt foregår og at praksisen er på retur.

NRK avdekket i sommer at norsksomaliske jenter på ferie i Somalia blir kjønnslemlestet. NRK dro selv til Hargeisa der de blant annet intervjuet kvinnelige omskjærere som fortalte at de omskjærer jenter fra Norge. Reportasjen førte til at den norske regjeringen iverksatte en rekke strakstiltak, og debatten om helseundersøkelser av jenters underliv skjøt igjen fart. Det ble ikke like godt mottatt av alle. Da benyttes en etter hvert velkjent strategi; det bestilles såkalt forskning fra forskere som en vet støtter eget synspunkt. ”Forskningen” påroper seg å være troverdig, og ditto skal andres arbeid gjøres ”høyst tvilsom”.

Helseundersøkelser av jenters underliv er ikke krenkende, har leger dokumentert i en undersøkelse av 119 jenter. Dokumentasjon og faglig argumentasjon for at jenters underliv skal helseundersøkes på linje med gutters underliv, ble nylig lagt frem i en kronikk. NRK fulgte opp kronikken, og leder for Den norske legeforeningen, Terje Viken, ble konfrontert på direkten i studio med dokumentasjonen. Vikens opptreden og argumentasjon var et overbevisende vitnesbyrd om en forening som ikke besitter nødvendig faglig kompetanse om kjønnslemlestelse, og som har en sviktende etikk.

Ansatte på helsestasjonene vet lite om hvordan et lemlestet underliv på jenter ser ut. De kjenner heller ikke nok til loven om plikt til å avverge en forestående kjønnslemlestelse. Dette kommer frem i en ny undersøkelse av helsestasjoner i Oslo.

Statsråd Karita Bekkemellem skal legge frem ny plan mot kjønnslemlestelse før jul. Bekkemellem, som ønsker helseundersøkelser for å forebygge og avdekke lemlesting, får nå etterlengtet og svært god drahjelp fra helsepersonell. Legene Arne K Myhre og Dag Bratlid, og sykepleier Kari Gulla, påviser i en solid kronikk i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen, at det ikke finnes faglig belegg for å hevde at helseundersøkelser av jenters underliv er ”krenkende” eller ”overgrep”, som blant andre Rådet for (manglende) legeetikk og Sosial- og helsedirektoratet ynder å hevde. Tvert om viser flere internasjonale studier at til og med barn som er misbrukt seksuelt ikke opplever undersøkelser av underlivet som traumatisk.

Politiet i Bremen stormet nylig en leilighet for å forhindre kjønnslemlestelse av to småjenter på ett og fire år. Den 25-årige moren, av gambisk opprinnelse, er gift med en tysker. Det var jentenes far som fattet mistanke om morens planer om å sende jentene til Gambia for lemlesting.

Aldri før har det vært flere bekymringsmeldinger om kjønnslemlestelse i Oslo. Byråden er er glad for at kommunen har klart å tatt grep om saken, men tror likevel dette bare er toppen av isfjellet.

Fire leger og en jordmor i Egypt kommer til å bli tiltalt for kjønnslemlestelse, ifølge en egyptisk tjenestemann.

Legeforeningens president, Torunn Janbu, går imot å helseundersøke jentebarns underliv i kampen mot kjønnslemlestelse. Hun mener, utrolig nok, at undersøkelse kan gjøre situasjonen verre for utsatte jenter. Dessuten viser hun til at normalvariasjonen for jenters underliv er så stor, at det vil være vanskelig å avdekke lemlestingen. Vet denne damen i det hele tatt hva hun snakker om?

Britisk politi går utradisjonelle veier i kampen mot kjønnslemlestelse.

"Myndighetene må innse at sterkere virkemidler er nødvendig. Det må innføres en obligatorisk helsekontroll hvor man foretar en inspeksjon av jentenes underliv".

Diskusjonen om aktuelle tiltak i kampen mot kjønnslemlestelse fortsetter. I går hevdet somaliskfødte Jamal Mohamoud Hassan at ingen av regjeringens foreslåtte hastetiltak vil føre til en slutt på kjønnslemlestelse. Han vil ha obligatorisk underlivskontroll av alle jenter.

Oslo kommune innfører frivillig underlivssjekk av jenter for å avsløre kjønnslemlestelse.

Regjeringen har tatt sene nattetimer til hjelp for å finne strakstiltak mot kjønnslemlestelse. Kvaliteten på tiltakene er da også deretter.

Helsebyråd i Oslo vil innføre obligatorisk underlivssjekk av jenter.

Politikerne prater, fagfolk markerer og folket fortviler. Imens lemlestes jentene.

Helsebyrådet i Oslo har ikke tid til å vente. Vil innføre obligatorisk underlivssjekk nå.

Anniken Huitfeldt vil bekjempe kjønnslemlsetelse gjennom dialog- og informasjonsarbeid med familier i risikosonen. Hva får henne til å tro at de det gjelder er interessert i å høre etter?

Oslopolitiet støtter obligatoriske underlivsundersøkelser mot omskjæring.

Alle er enige om at kjønnslemlestelse er et bestialsk overgrep. Likevel er man redd for at mottiltakene kan støte følelser.