Islam

Som HRS støtter også Ayaan Hirsi Ali det sveitsiske minaretforbudet. Hirsi Ali ser minareter som uttrykk for politisk islam, for islams overlegenhet. Minareter symboliserer ikke-troende og kvinners underlegenhet, og fordømmelse av homofile og jøder. Med minaretene følger sharia – først knyttet til familielovverket, slik Storbritannia offisielt har akseptert.

Hvem er egentlig islamistene? På SVT i går fikk vi bekreftet noen av våre mistanker: Konvertitter går raskt i islamistfellen, og de muslimer og muslimske organiseringer som påberoper seg å ha valgt den ”gyllne middelvei”, og som samarbeider tettest med myndighetene, har en islamistisk agenda. I dokumentaren møter vi også ”vår egen” Ann Sofie Roald som innrømmer at hun ikke skjønte at hun jobbet for en islamistisk organisasjon før hun hoppet av. Hun forteller også at det var et venstreorientert politisk engasjement som drev henne inn i islam, i en slags solidaritet med en "svak" gruppe.

I en meningsmåling i går kom det frem at 37 prosent av Norges befolkning er for et forbud mot å bygge minareter i Norge. Det interessante er at i Sveits, der folket nå har sagt ja til forbud, sa meningsmålingene noe annet før avstemningen. Kun 34 prosent var for forbud da de ble spurt, altså færre enn i den norske meningsmålingen. Dette kan bety at det reelt sett er et norsk flertall mot minareter. Folk reserverer seg for ”uanstendige” tilbakemeldinger på telefon, men ikke foran stemmeurnene.

Vil Norge fortsatt være det Norge vi kjenner uten kristendommen som en sentral del av kjernekulturen vår? Skal kristendommen og norsk kultur likestilles med andre religioner og kulturer i Norge – uansett andre religioner og kulturers verdier og uttrykk? Hva med folks følelsesmessige behov for å tilhøre en folkelig kulturnasjon? Vil det være mulig å videreføre et folkelig fellesskap med et økende innslag av islam i Norge (og Europa)? Disse og flere spørsmål er relevante i kjølvannet av det sveitsiske forbudet mot å bygge nye minareter på moskeer.

”Det befriende med islam, er at man slipper å tenke.” Omtrent slik forklarte en kvinne meg hvordan hennes liv hadde blitt etter at hun konverterte til islam. Siden har jeg mange ganger tenkt på henne, ikke minst fordi jeg på daværende tidspunkt ikke kunne så mye om islam. Nå har jeg derimot lært mer, blitt kjent med langt flere muslimer og nettopp begynt å bekymre meg for hennes mangelfulle tekning.

Media oversvømmes av lederkommentarer som fordømmer det sveitsiske minaretforbudet. Aller lengst gikk Dagsavisen i går. Hele forsiden oste av brunbeising av nasjonen Sveits. Illustrasjonen var ikke til å misforstå; Sveits + nazisme = sant. "Alle" medier tar på autopilot avstand fra resultatet av den sveitsiske folkeavstemningen. Det handler om den såkalte "hellige" religionsfriheten som er blitt et ikon særlig blant venstreintellektuelle og godhetsindustrien generelt. Men stopp et litebøyeblikk: Så langt jeg har registrert, har ingen ledende kommentatorer eller intellektuelle problematisert islams politiske slagside. Kan noen eksempelvis peke på ett eneste, jeg gjentar; ett eneste, muslimsk trossamfunn i Norge som er sekulært? Altså ett eneste trossamfunn som avviser sharia og islams politiske ambisjoner?

VG Nett har fanget opp et intervju som mulla Krekar i oktober gjorde med den arabiske tv-kanalen al-Hiwar. Her forteller Krekar at når – ikke hvis – de har en islamsk stat, som Krekar mener bør ledes av Osama bin Laden, da først kan ”de” snakke med ”oss” (Vesten). Krekar bryr seg heller ikke mye om at nordmenn kan bli skremt av hans tanker, han mener heller at det er bra! Dette er altså den kjekke mannen som er erklært som en fare for rikets sikkerhet, og som sitter trygt i Oslo og sprer sin propaganda.

Islams lover, sharia, vekker vrede hos mange. I morgen vil det finne sted en demonstrasjon i London, med støttedemonstrasjoner i en rekke land, som tar avstand fra sharia og religiøst basert lovverk. Initiativtakerne påpeker at sharia angår folk overalt, fordi den på ugunstig vis influerer rettigheter, liv og frihet for utallige mennesker verden over. Å vise sin motstand mot sharialovene er således et avgjørende skritt for å forsvare universelle og like rettigheter – og er ekte solidaritet, melder Helle Merete Brix i sin kommentar til demonstrasjonen.

Denne måneden blir det avholdt folkeavstemning i Sveits om forbud eller ei mot å bygge minareter på moskeer. Næringslivet frykter at et forbud vil ramme deres interesser i den muslimske verden, utenriksministeren frykter et forbud vil øke terrorfaren, mens muslimske talspersoner frykter forbud vil radikalisere unge.

Forfatteren og feministen Fay Weldon mener muslimske kvinners situasjon på kontinentet er ”forferdelig”. - Islam ser på kvinner som laverestående. Hvis jeg ikke kan like islam, er det fordi kvinnene behandles så dårlig, sier Weldon. Hun slår også fast at islam ”for tiden er meget sterk”, og at kristendommen har en ”langt sunnere påvirkning på samfunnet” enn islam. Slik definerer ikonet Weldon seg ut av det gode selskapet.

NRKs sending fra bønnemøte i Islamic Cultural Centre (ICC) føyer seg inn i rekken av eksempler på norsk naivisme og manipulasjoner fra mediehold. NRK vil motvirke "fordommer og rasisme". Statskanalen skal "gi muslimen et ansikt", sies det. ICC følger islamisten Mauwdudis ideologi. Mauwdudis ansikt er så uskjønt som det kan bli. NRK kan lure mange lenge, men ikke alle hele tiden, skriver Hege Storhaug i helgespalten Frispark.

De såkalte Muhammed-tegningene skal visstnok ikke gi Danmark fred, hvilket er hele taktikken. Har noen gjort noe som noen muslimer mener er mot islam, skal man bøte med, om ikke evige pinsler, så i alle fall evige trusler. Politiets etterretningstjeneste utgir nå en brosjyre, i samarbeid med Dansk Industri, som advarer mot bruk av danske symboler, flagg og firmalogoer i angitte land i frykt for kidnappinger.

P2’s morgenkåsør tenker høyt omkring snikislamifisering. Foreldrene banker barna, fordi de følger muslimske skikker.

Er det problematisk at muslimske land sponser islamrelatert virksomhet i Europa? Denne form for sponsing er blitt vanlig, for eksempel er det mange moskeer i Europa som bygges med penger fra Saudi-Arabia eller Iran. For noen år siden var det ikke så mange mente at slik sponsing var problematisk, nå er derimot flere mer skeptisk.

Fornuften er ikke i front i valget om å underkaste seg fastemåneden ramadan, mener Walid al-Kubaisi. Fastingen fører til overspising etter solnedgang. Dessuten har fasten mistet sin mening siden Muhammeds tid. Alle i Norge har tilgang på mat. De rike trenger altså ikke å faste for å kjenne sult, for så å dele av sin rikdom med de mistrøstige. Staten Norge ivaretar folks ”sult”.

Islamsk Råd Norge (IRN) sin leder Senaid Kobilica, hevder at barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) er intolerant. Bakteppet for beskyldningen er å finne i statsrådens holdning til homofile, og hennes krav om at IRN på et generelt grunnlag må ta avstand fra dødsstraff for homofili. Dermed ser vi nok en gang at selve uriasposten i regjeringen er barne- og likestillingsminsterens. Huitfeldts svar på beskyldningen om hennes intoleranse går derimot rett i kjernen på problematikken – kanskje uten at hun er bevisst det selv.

Helle Merete Brix har lest Bruce Bawers bok "Surrender - Appeasing Islam, Sacrifising Freedom". Hun har i denne sammenheng gjort seg noen tanker om hvordan bøker som ytrer seg kritisk til islam, blir møtt i mediene. Det er ifølge henne et heller begredelig møte. Hun roser også Bawer for at han nettopp kritiserer mediene for sin mangel på islamkritikk.

Dagbladet.no har spurt en rekke samfunnsdebattanter om hvordan fremtidens Norge blir hvis vi får et muslimsk flertall. Informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, er ikke optimist med tanke på menneskerettighetenes kår ved et muslimsk flertall. Som hun sier: ”i utgangspunktet er det revnende likegyldig for meg om en person er født inn i familie som bekjenner seg til islam eller hinduismen. Utfordringen er derimot det sterke konformitetspresset som legges på muslimske befolkningsgrupper fra det som oftest er et mindretall, nemlig ortodokse krefter uten respekt for menneskerettigheter og frihetsverdier. Disse kreftenes første ofre er vanlige folk som tilfeldigvis er født inn i islam.”

Det burde neppe være noen hemmelighet at barn på koranskoler risikerer fysisk avstraffelse, men derfra til å kunne diskutere det, er veien kronglete. Moskeer og koranskoler er en lukket arena, dertil med interne regler og praksiser som kan ligge langt fra de verdier som vi langt på vei har vært enige om i Norge. Mangelen på innsyn medfører også til at imamer og andre religiøse ledere kan nekte eksempelvis for fysisk avstraffelse av barn, mens barn og foreldre vil tie i frykt for represalier. Vel så begredelig er det at talspersoner for muslimske menigheter ikke har grepet fatt i dette, men når praksisen likevel avdekkes, ja, det er det ingen grenser for hvor sterke motstanderne de er av fysisk avstraffelse.

Hvem sitter med sannheten? Antirasistisk senter gikk nylig i bresjen for en demonstrasjon mot muslimhets, da de hevder at stadig flere muslimer opplever slik hets. Tøv, repliserte statssekretær Libe Rieber-Mohn. I går langet kommunisten Ali Esbati ut mot såkalt økende islamofobi. Tøv, repliserer forfatter og redaktør Aslak Nore i dag. Samtidig avdekker en ny EU-rapport at opplevd diskriminering ikke er spesielt knyttet til muslimer.

Dronning Sonja besøkte Islamic Cultural Centre (ICC) 25.mai. Ikledd sjal entret hun moskeen, og ble møtt med avvisning da hun rakte frem hånden for å hilse på en mannlig representant for moskeen. Var Dronningen forhåndsinformert om den ideologiske plattformen til ICC? Det tviler jeg sterkt på, da jeg opplever Dronningen som en reflektert person.

Antirasistisk senter (ARS) finner tydeligvis så lite rasisme blant nordmenn at det må tys til konstruerte fiendebilder for å legitimere senterets eksistens. At religionskritikk blir til hets mot mennesker, er for så vidt ikke noe nytt. Slike tanker trives ualminnelig godt på ytre venstre flanke. Ønskes konflikt? Man vil ha aggresjon, og gjerne en dose vold. Man vil ha ofre og overgripere. Demonstrasjonen i går i Oslo, under slagordet ”Stopp muslimhets”, var en naturlig forlengelse av det mislykkede stuntet til ARS i fjor, da vi alle ble definert som rasister - uten at vi visste det.

Opprettelsen av egne speidergrupper for muslimer er billig integrering, hevder noen. Andre hevder at det jobber mot integreringen og øker fordommene mot etnisk norske. Norges Speiderforbund har derimot god tro på slike grupperinger, som allerede finnes i Oslo, som nå kommer i Stavanger, og som er under planlegging i Bergen og Trondheim.

Dansk media har fanget opp at ”noe” har skjedd i Norge de siste månedene, nemlig en mer åpen debatt om kritikkverdige forhold ved islam, og det norske verdigrunnlaget. Dansk Radio sendte i går morges et innslag om ”de nye norske tilstandene”, basert på intervju med Tore Lindholm ved Norsk senter for menneskerettigheter, og Hege Storhaug, informasjonsleder i Human Rights Service. Ikke overraskende er senterets representant fortørnet over ”de danske tilstandene” i Norge. Like lite overraskende ønsker Storhaug ”de danske tilstandene” hjertelig velkomne. Noen vil dog kanskje la seg overraske av at Lindholm og co nå prioriterer kamp for muslimsk grunnskole i Norge. Litt av en prioritering å bidra til at repressive tanker skal innprentes i barn, må man kunne tillate seg å si.