Innvandring

Bandekrigene raser i sentrale deler av København. Folket holder seg vekk, i redsel for å bli skutt. Politiet vegrer seg for å gå inn, det samme med tjenestepersonell fra brann- og helsevesen. Bussjåfører nekter å kjøre uten politibeskyttelse. Helle Merete Brix rapporterer i dag om situasjonen, der hennes tolkning er at fraværet av far fører til at unge henvender seg til radikal islam, og islamiseringsprosessen fører til at menn har overtatt steder som Nørrebro. For selv om statsminister Fogh Rasmussen nærmest har sneket seg rundt i Nørrebro, så er han mentalt i NATO, og Københavns overborgermester Ritt Bjerrgaard forsøker å betale seg ut av elendigheten. Hvor er så dem som skal gripe fatt i problemene?

Hele 7 000 asylsøkere i 2008 kan ikke returneres selv om mange har fått avslag på opphold i Norge. De aller fleste er fra Afghanistan, Somalia, Eritrea, Irak og Iran. Av 14 431 asylsøkere som kom i 2008, hadde 543 personer, altså 3,8 prosent, passidentifikasjon. En bedre gavepakke i den oppseilende valgkampen, kunne FrP knapt drømme om.

Pseudonymet og briten Hannah Shah har skrevet boken om livet sitt med en imam-far som misbrukte henne seksuelt fra hun var fem år gammel, og som skulle gifte henne bort i Pakistan. Da hun ba om hjelp i det offentlige, skjedde det samme som HRS har vitnet uttallige ganger i Norge: Det profesjonelle apparatet tilkaller en av sine såkalte ”kultureksperter”, som typisk torpederte Hannahs forsøk på å redde seg selv. Kultureksperten sendte henne hjem igjen. Hannah måtte ikke “svikte eget miljø”.

Gårsdagens Dagsrevyen brakte to nyhetsbomber. Den første var at Arbeiderpartiet skal bekjempe radikal islam. Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg lovte at partiet skal gå i front mot alle de kreftene som er mot demokratiet og likestilling. Det andre var at såkalte henteekteskap skal strammes inn. Det er helt nødvendig fordi vi ser at dette blir misbrukt, sa Kolberg. Oh dear – nytt Ap-surr synes å være på trappene.

Somaliske Abdisamed Mohamed har fundert over hvordan han blir oppfattet av det norske samfunnet. Han skriver: ”Hvert eneste hjørne jeg er på, så er det meg de snakker om. Nettopp, en somalisk mann. Den onde mannen. Voldtektsmann. Kvinne- og barnemishandler. Narkoman. Det er slike framstillinger jeg får av meg selv hver dag. Er dette virkelig meg?”

Så blir det likevel Malmö-tur på FrP. I morgen drar en delegasjon på fire personer til området Rosengård, som mange hevder er Skandinavias mest mislykkede integreringsprosjekt. FrP har blitt latterliggjort etter at Siv Jensen hevdet at sharialover dominerer i Rosengård. Er Jensen på ”sharia-tur”, eller er det media og politikere som ”ikke ser skogen” fordi deres egne skylapper stenger for inn- og utsyn?

På kvinnedagen meldes det fra Danmark at bandeoppgjørene i bydelen Nørrebro i Danmark har endret innbyggernes adferd. Spesielt gjelder dette kvinnene; om lag halvparten av kvinnene sier de føler seg utrygge og at de etter 30 skuddepisoder og ett drap, har endret sin oppførsel.

Så skjedde det mange har ønsket og mange har fryktet: Forfatteren av boka ”Se oss”, står frem i full offentlighet. Amal Aden eksisterer altså, det var ikke en norsk kvinne som i samarbeid med Aschehoug hadde begått århundrets stunt av en manipulasjon likevel, slik blant andre Bashe Musse mer enn antydet. Aden kan bli en svært viktig stemme for særlig de marginaliserte somaliske barna. Med hennes brede erfaring fra magre og vonde barne- og ungdomsliv i de indre sirkler, kan hun bidra til at nødvendige politiske løsninger endelig kommer på bordet. Vi er håpefulle, og forhåpentligvis mange med oss. Makteliten i de somaliske klanene derimot, tror jeg skjelver i buksene, det samme gjør antakelig politikere, viss prosjekt synes å være å tegne et bilde av et Norge som fredfylt, harmonisk flerkulturelt samfunn. De skal få noe å bryne seg på.

Ute av kontroll. Den siste tiden har Human Rights Service (HRS) fokusert på kjønnslemlestelse blant somaliere. Prosjektet avdekket i tillegg andre grove kriminelle forhold, innvandringsjuks, identitetsjuks, barneekteskap, et offentlig hjelpeapparat som ikke klarer å stille opp; med andre ord en integrerings- og innvandringspolitikk ute av kontroll. Denne og foregående regjeringer har vegret seg mot å erkjenne sentrale integreringsproblemer. Derav uteblir adekvat handling. Hvor lenge skal vi vente på oppvåkningen? Her kan du lese våre krav til Regjeringen, publisert i dagens Aftenposten. BLI MED I NETTDEBATTEN MED HEGE STORHAUG.

Rektoren ved Møllergata skole sier at innføringen av kjønnsdelt kroppsøving ikke har noe med islam å gjøre, og Dagbladet er gladelig mikrofonstativ. Problemet er bare at rektoren sa noe helt annet for et halvt år siden.

Karita Bekkemellem (Ap) støtter Siv Jensen (FrP) i at vi må være tøffere overfor uønskede praksiser og tradisjoner, og ikke naivitet ha klokketro på at dialog og humanisme ordner alle integreringsproblemer. Hun føler seg derimot ikke truffet av kritikken Jensen retter mot kvinnebevegelsen, noe heller ikke andre i kvinnebevegelsen synes å gjøre.

Nicolai Sennels er autorisert psykolog i København. Han har i en årrekke jobbet som psykolog for muslimske innvandrere, både første- og andregenerasjon, og flyktninger. Han forteller i dag hvordan integreringsbildet ser ut når man ikke snakker om innvandrere, men med dem. Sennels girper fatt i ulike integreringsmyter, som at det ikke er forskjell på innvandrere, at kulturell bakgrunn ikke har noen betydning, at religiøs ekstremisme bare finnes i de snevre kretser og at kulturelle og religiøse faktorer ikke har betydning for innvandrernes ofte dårlige sosiale og økonomiske situasjon.

Kravet om å kunne det norske språk ble raskt møtt med kravet om at opplæringen måtte være gratis, da bare et fåtall ville ha mulighet til å betale selv for slik opplæring. Men stort sett alle var enige om at de fleste ønsket å lære seg norsk. Opplæringen er nå gratis, med mange tomme pulter som resultat.

”Sverige som innvandrerland må se sannheten i hvitøyet. I Sverige gjelder svensk lov.” Slik åpner en kronikk i Dagens Nyheter, og man kan ved første øyekast tro at det er de ”rabiate” Sverigedemokratene i fri dressur. Men så er det slett ikke dem, det er den svenske integreringsministeren som står som avsender – og han mener at svensk innvandrings- og integreringspolitikk har mislyktes. Han krever en rekke innstramninger, ikke minst hva gjelder svensk statsborgerskap.

En uavhengig radikal avis som Klassekampen, mindre og mindre eid av Arbeidernes Kommunistparti (AKP), har i dag en leder som går til sterkt forsvar for religion, i integreringens navn. Og jeg har herjet med den.

Den muslimske befolkningen i Storbritannia øker 10 ganger hurtigere enn resten av samfunnet. Dette viser tall fra Office Narional Statistics. I løpet av fire år har den muslimske befolkningen økt med en halv million personer til 2,4 millioner. I samme periode falt den kristne befolkningen med mer enn to millioner.

Kvoten for overføringsflyktninger til Norge er klar. Den forteller at 1 200 overføringsflyktninger vil bli tildelt opphold i Norge i løpet av 2009. Kvoten er i år primært forbehold eritreere, afghanere, burmesere, bhutanesere og irakere, og overvekt av kvinner og jentebarn.

Danske sosialdemokrater tyr til kontroversielle midler for å sikre integrering av innvandrerbarn. Innvandrerforeldre som har dårlige danskkunnskaper skal ikke få ha deres ettåringer hjemme. Barna skal tvangsendes til barnehage, eller såkalte vuggestue. Velferds- og likestillingsminister avviser ikke ideen.

En ny studie fra OECD avdekker at dårlig integrering er svært så belastende for den danske hovedstaden København, blant annet ved markant høyere arbeidsledighet. Samtidig kommer en studie fra Tyskland som konkluderer med en alarmerende høy prosentandel innvandrere som lever i parallelle samfunn. Spesielt gjelder dette innvandrere av tyrkisk herkomst, som selv i tredjegenerasjon i liten grad deltar i det tyske samfunnet.

Selv om ikke-vestlig ungdom strømmer inn på utdannelsesinstitusjoner i Danmark, fører ikke dette til bedre samspill mellom dem og danske elever. Til og med 3. generasjon lever isolert fra danske medelever, rapporterer integrasjonskonsulenter og skoleledere. Særlig ikke-vestlige jenter, les muslimske, deltar i liten grad i sosiale aktiviteter ved skolene. Tendensen til sosial isolasjon er økende og forventes å vedvare når de unge blir voksne.

Ungdommen i Rosengärd får nok en gang rettet søkelyset mot seg. Hva ligger til grunn for de voldelige opptøyene? Og hvem sloss de egentlig mot? Antropolog Aje Carlbom kaller etablissementets forklaring om ”utenforskap” for en ”ideologisk røre”. Knapt et eneste europeisk land har gjort så mye for å integrere muslimer enn Sverige. Hvis ikke tankene ledes bort fra offerperspektivet, kommer Rosengärds ungdom vanskelig nærmere Sverige. Ungdommen trenger ikke flere moskeer. De trenger utdanningen og flere veier inn i det svenske samfunnet, konkluderer Carlcom.

Herjingene i Malmøs forstad Rosengård preges igjen av brannbomber, steinkasting og politi som beskytter personell fra brannvesenet og ambulansen. Denne gangen er det oppsigelsen av en leiekontrakt for en moské og ditto husokkupasjon som har utløst ungdommenes herjinger. Vi får nok høre mye om hva dette ikke skyldes, og enda mer om det svenske utenforskapet.

Over ni av 10 av dem som søker asyl i Norge kan ikke legitimere hvem de er. Å ikke kunne identifisere seg fungerer som en gulrot – så lenge norske myndigheter ikke vet hvem de er, kan de heller ikke avvises. Men nå svinger FrP med pisken – de vil internere papirløse asylsøkere og illegale innvandrere.

Heller ikke 2008 har gjort Sverige til det politikerne og media forgjeves prøver å få det svenske folk til å tro: Innvandringen er problemfri. Visse steder er det gått så langt at det betegnes som å ikke eksistere noen normaltilstand lengre.