Innvandring

I innvandrings- og integreringsdebatten er det en ting som synes viktigere enn alt annet; nemlig å ikke ta tak i realitetene. For eksempel synes det for noen viktig å hevde at det ikke er mange som årlig får opphold i Norge. Marie Simonsen i Dagbladet hevder at det er bare drøye 2.000 mennesker i året som får opphold i Norge. Man kan undres over om det er ønsketenkning fra en rødmalt stue på Kampen.

Nå kan innvandrere være mer i utlandet før de mister bosettingstillatelsen i Norge. Korte ferieturer skal ikke regnes med, og tidligere utenlandsopphold blir nullet ut etter 15 måneders sammenhengende tid i Norge.

Inntil for et par år siden var standardsvaret når det gjaldt integrering at man skulle se til England, nærmere bestemt Bradford. Der hadde innvandrere, særlig pakistanere, vært i årtier lengre enn i Norge, og integreringen gikk så det suste. Helgas artikkel fra Bradford i Aftenposten kan imidlertid fortelle en helt annen historie.

Som Norge, har Danmark inngått en returavtale med Irak for avviste asylsøkere. Men nå sier Irak at de ikke vil ta imot avviste asylsøkere fra Danmark, hvis ikke disse kommer frivillig hjem. Det betyr i realiteten at avtalen er uten betydning, for det har aldri vært noen hinder for at irakiske asylsøkeres frivillige retur.

En mistanke om en slående imam måtte til for at Dagsavisen skulle innrømme at dialog neppe er det eneste saliggjørende virkemiddelet i integreringen. I lederen tar de dertil til orde for at når det gjelder fysisk avstraffelse av barn så gjelder bare ”én kultur” – hvilket vanskelig kan tolkes som annet enn at her er det ikke noe å diskutere.

Det har gått opp for Regjeringen at dagens norske asylpolitikk overfor enslige mindreårige asylsøkere må endres radikalt. Barn fra ressurssterke familier smugles til Norge for å jobbe og sende penger tilbake til familien, sier statsråd Dag Terje Andersen. I tillegg har mange familier en forhåpning om å utnytte barnet for selv å få visum til Norge. Regjeringen vil også sette foten ned for ID-løse voksne asylsøkere. Det er med all tydelighet valgår, må man kunne slå fast.

Så var tallene på bordet for det de fleste av oss har hatt en mistanke om. Kontantstøtten er først og fremst er verktøy for innvandrermødre til å ikke ha barna i barnehage og til selv å ikke være på arbeidsmarkedet. Åtte av ti toåringer som mottar kontantstøtte i Oslo, er barn med innvandrerbakgrunn. Barne- og likestillingsminster Anniken Huitfeldt (Ap) vil fjerne ordningen.

Barnevernet sliter med å finne foster- og beredskapshjem for barn med innvandrerbakgrunn, for ”disse barna” regnes tydeligvis ikke av barnevernet som norske. - Det er viktig at disse barna for beholde familiens kultur, sier lederen for den regional fosterhjemstjeneste. Imamen (!) applauderer. Kanskje det hadde vært like greit å si det rett ut: muslimske barn må plasseres hos muslimer. Men mener barna dette er det viktigste?

Innvandringen til Danmark fra ikke-vestlige land har steget kraftig, men etter et nytt mønster, viser en ny forskningsrapport. Innvandring gjennom ekteskap har stupt, samtidig med en voldsom økning av innvandring gjennom arbeid og studier. Unge med innvandrerbakgrunn gifter seg markant senere i dag, enn bare for noe få år tilbake. Til gjengjeld utdanner de seg mer, og integreringen har skutt fart. De gode resultatene tilskrives i høy grad 24-åreregelen og tilknytningskravet, tiltak som SV har torpedert i sin regjeringsperiode i Norge.

Kommende søndag er det duket for nok et Abid Raja-møte i Litteraturhuset. Denne gangen er den terrormistenkte tidligere Taliban-helseministeren, som også er dømt for vold mot datteren, hovedattraksjonen. Den vel så ekstreme ”norske” imanen Zulqarnain Sakander Madni, som ønsker seg et Norge ala den arabiske halvøya på 600-tallet, er også invitert. Resten av debattpanelet er andre imamer i Norge. Og temaet? Jo, det er hvordan imamer og moskeer kan forebygge kriminalitet som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Trusler om æresdrap, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og hjemsendelse. Dette er de nye problemstillingene barnevernet i Stokke stadig oftere møter. Nå kaller de det en ”trend”. Men de erfarer nederlag i sak etter sak, og mener de må ha muslimsk bistand for å kunne hjelpe. Det er et knefall både overfor de hjelptrengende og norsk lov.

Regjeringen vil skjerpe kravene for å bli norsk statsborger. Blant annet må en nå beherske norsk språk for å kunne få statsborgerskapet. Men det forunderlige er at er man norsk statsborger, ja da trenger man ikke beherske det norske språket.

Norges innvandringspolitikk er som skapt for å skape konflikter i dette landet. I en by som Drammen for eksempel, der de har betydelige integreringsutfordringer allerede, presses kommunen til å ta imot flere asylsøkere. De opplever seg fullstendig overkjørt av UDI.

TV 2 har avdekket at Norges største innvandrerorganisasjon, Pakistan Velferds Organisasjon, har bedrevet med juks. De har blant annet løyet om medlemstall og forfalsket underskrifter til dertil falske utbetalinger. Nå har Høyres Oktay Dahl fått nok, og har politianmeldt organisasjonen. Men det gjenstår nok en formidabel politisk ryddejobb også.

Tenke seg til – en mann med doktorgrad fra Cambridge som forsker for Fremskrittspartiet, og dertil innrømmer at han er kommet ut av skapet. Tenke seg til – forske for det partiet som surfer på offerrrollen, og dertil har ofre som velgere – intet mindre. Norges politiske selverklærte analyseelite fornekter seg ikke, ikke engang når det skal forklares hvorfor eliten tok feil.

Jeg sier det igjen: Jeg elsker fredager. Fredager er den dagen da skribenter i helgens lykkerus overgår seg selv med fantastiske kommentarer. Men at jeg skulle omfavne Trude Ringheim i Dagbladet, det hadde jeg aldri trodd, og antakelig er det til Ringheims forargelse.

Politiansatte i Politiets utlendingsenhet (PU) er kritiske til at personer som er rekruttert fra et vikarbyrå har blitt brukt til å registrere og foreta ID-sjekk av asylsøkere. De mener dette er politiarbeid. Men PU-sjefen avviser all kritikk.

For noen dager siden meldte Aftenposten at flere Taliban-medlemmer fra Afghanistan har fått opphold i Norge. Reaksjonene på praksisen har vært sterke, både fra politikere og folk flest. Har Norge noen som helst kontroll med hvem som er vår befolkning?

Norge har nå, i likhet med Sverige og nylig Danmark, undertegnet en avtale om retur av irakere som har fått avslag på asyl i landet. I avtalen tilbys irakerne en gulrot for å forlate landet frivillig, nemlig at de får 25.000 norske kroner med seg i bagasjen til en ”ny start” i hjemlandet. I Sverige erfarte de derimot at ordningen ble misbrukt.

Om lag 80 prosent av muslimske kvinner i Italia snakker ikke italiensk. 83 prosent av kvinnene får ikke forlate hjemmet uten mannlig anstand. Deres barn går ofte i egne skoler. Den dårlige integreringen av muslimer har ført til et dramatisk lovforslag som nå ligger i parlamentet: Det skal bli forbudt å bygge moskeer i en mils omkrets fra kirker, imamer må snakke italiensk, og bønnerop skal forbys. Et parlamentsmedlem krever også at den ideologiske basisen til moskeer skal gjennomgås.

Asylsøkere som lyver seg til opphold i Norge kan straffes med at de ikke får norsk pass. Den samme skjebne kan deres barn lide. Aftenposten førstesideoppslag i dag er at 3.400 barn nektes pass på grunn av avdekkede løgner til foreldrene. Aftenpostens omsorg for barn som ”stenges inne” på grunn av passmangel er rørende, samtidig som de ikke skriver et ord om barn – med norske pass – som ”stenge ute”, altså de som er forsvunnet fra Norge.

Over en av syv elever i grunnskolene i England snakker engelsk som andrespråk. Problemet er økende, og skolene sier de må ha mer penger for å løse utfordringen. Andre mener det må en innvandringspause til.

Sikhene i det britiske politiet er fritatt fra å bruke hjelm fordi deres religion krever at de bruker turban. Men det innebærer at de ikke kan gjøre tjeneste som væpnet politi, som krever bruk av skuddsikre hjelmer. Nå krever sikh-politiet skuddsikre turbaner, som det så langt ikke har lyktes å produsere. Sikh-politiet hevder at mangelen på skuddsikre turbaner er rasisme.

I dagens Dagbladet gir Marte Michelet oss igjen et godt eksempel på hvor fastlåst venstresiden er i innvandrings- og integreringspolitikken. Etter at Thomas Hylland Eriksen ble tatt på faktafeil i sin quiz i Dagbladet, kan Michelet til hans forsvar fortelle at fakta ikke teller så mye. Det er tilgivelige småfeil basert på foreldet statistikk, sier Michelet. Kanskje det, men det får iallfall ikke Michelet til å unnlate å legge til nye medlemmer på sin fiendeliste.