Integrering og integreringspolitikk

Dialogfarsen

Kommende søndag er det duket for nok et Abid Raja-møte i Litteraturhuset. Denne gangen er den terrormistenkte tidligere Taliban-helseministeren, som også er dømt for vold mot datteren, hovedattraksjonen. Den vel så ekstreme ”norske” imanen Zulqarnain Sakander Madni, som ønsker seg et Norge ala den arabiske halvøya på 600-tallet, er også invitert. Resten av debattpanelet er andre imamer i Norge. Og temaet? Jo, det er hvordan imamer og moskeer kan forebygge kriminalitet som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Hege Storhaug, HRS

Børre Knutsen og Ludvig Nessa er som ”smågutter” i forhold til Venstres Abid Rajas frontfigurer i debatten førstkommende søndag (Aftenposten, ikke på nettet). Likevel; kan noen forestille seg at en nordmann, eller en norsk menighet, kalle inn til debatt om hvordan Nessaene og dets like kan bekjempe kriminalitet? Det hadde vært spektakulært, ingen tvil om det. Men særlig samfunnsnyttig eller konstruktivt å gi selverklærte ekstremister en slik posisjon, ville nok verken nordmenn flest eller kirka ha ment.

For ordens skyld: Imam Zulqarnain Sakander Madni er født i Pakistan og utdannet i Saudi-Arabia. Han stod frem i dokumentarprogrammet Brennpunkt i NRK 27.oktober 2006, og fortalte på meget godt norsk om sine visjoner for Norge: At samfunnet vårt skal transformeres tilbake til Muhammeds tid på den arabiske halvøya, ifølge Madni et perfekt samfunn på alle vis. At han selv går kledd som foreskrevet av Muhammed, og også har latt skjegget gro, er ikke til å undres over, ei heller at han taler for polygami, kjønnssegregering og tilsløring og underordning av kvinner. Han er fundamental, kan man si. Taliban-helseministeren på 49 år, er i kikkerten til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Nylig fremkom det at PST faktisk mistenker han for terrorplanlegging.

Snedig nok, bruker nå denne ”ørkenideologen” nettopp samtaler med PST som argument for at han ikke kan deporteres til Afghanistan: Taliban vil drepe han fordi han har snakket med PST, hevder han.

Dette er altså gjengen Raja mener skal ha en stemme i samfunnet vårt – dertil for å bekjempe kriminalitet. Det merkelige er at Raja ikke synes å forstå at vi er mange som vet hvem som er hvem, og vi vet nok om ekstremisme til at vi også forstår at ingen arrangør hadde kommet helskinnet fra å invitere til kriminalitetsforebyggende åpne møter med nazister. Spørsmålet er nå kun hvor lang tid det tar før mainstream media begynner å reagere – det vil si å likebehandle folk, uansett religiøs eller etnisk bakgrunn – og forlange at vi alle følger norsk lov.

Det mest tragiske er derimot hvordan Raja håner de han formodentlig definerer som ”sine egne”; muslimer i Norge. Stakkars folk som nær sagt skal tvinges til å identifiseres med ideologiske utskudd. Vanlige folk blant muslimene hadde vitterlig fortjent bedre.

Raja tenker tydeligvis først og fremst på seg selv, og på seg selv, deretter seg selv, og en plass i vår mest fornemme sal: Stortinget. Men all PR trenger nødvendigvis ikke være av det gode – spesielt ikke i politikken.