#politisk spill

"EU gjennomfører et historisk kompromiss om flyktningpolitikken", var mantraet etter at EU onsdag morgen, etter to døgn maratonforhandlinger, ble enige den nye migrasjonspakten. Troen er at den skal kontrollere den illegale innvandringen til Europa, men det vil den ikke kunne gjøre. Det beste vi kan si om avtalen er at EU rydder opp i egne feil og forsømmelser, men utover det handler det om å holde den politiske høyresiden unna flertall ved EU-valget neste år. 

Kripos frykter for svenske kriminelle nettverk som operer i Norge. Politiets Fellesforbund roper varsko om at Norge er på vei mot svenske tilstander, men mener også at utviklingen kan stanses. De viser til at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) gjentatte ganger har sagt at han "tar situasjonen på største alvor", men da undrer forbundsleder Unn Alma Skatvold på hva han har tenkt å gjøre. Men "gjøre" er ikke noe for Støre, han har nok med "å følge med" - og å kritisere FrP.

Realitetene har gått opp for den tyske regjeringen. De lovet å liberalisere tysk innvandringspolitikk, noe de også gjorde. Men allerede nå settes bremsen på og de vil også ha hjelp fra det øvrige Europa. Ikke minst må EUs yttergrenser styrkes, mener regjeringen.

Høyre har i et kvart århundre hatt mulighet til å etablere en politikk for å møte utfordringene som følger av spesielt MENA-innvandringen, men de har skygget banen. De våget ikke ta i det politisk ukorrekte uvesenet. Langt på overtid har de kanskje våknet, eller er det bare opposisjonspolitikk til "riktig" tid, for nå kan ingen lenger benekte æresvolden omfattende utbredelse? 

80 prosent av svenskene stemte frem partier som har skapt dagens voldelige og dysfunksjonelle Sverige. Altså har svenskene fått det Sverige de ville ha. At kun 20 prosent stemte på Sverigedemokraterna - det eneste partiet som har vært mot masseinnvandringen - ytterligere styrker påstanden om at svenskene har en stø kurs mot grunnstøtning. Hva som kommer til å bli reist av et nytt samfunn på branntomta Sverige, vil den som lever i 2050 antakelig med skrekk få oppleve. Hva skal trekløveret Ulf Kristersson, Magdalena Andersson og Jimmie Åkesson konkret gjøre for å snu skuta fra skibbrudd?

Migrantene som ble lokket til Hviterussland, og beriket menneskesmuglerne, er begynt å reise hjem. De innser at de er blitt lurt og brukt i et politisk spill, og at deres økonomisk drøm ikke holdt mål. Vel hjemme, fattigere enn før, møtes de kanskje av en røffere hverdag enn før de dro - og de utelukker ikke å prøve andre veier inn i Europa.

Den svenske regjeringen har lagt frem forslag til en ny innvandringspolitikk. Samtidig la Moderaterna (vårt Høyre) frem partiets nye innvandringspolitikk. De har til felles en innstramningen av politikken, ikke minst ved å sette strengere krav til innvandrerne. Men Moderaternas forslag strekker seg langt lengre enn regjeringens, og det kan stilles spørsmål ved om regjeringen egentlig ønsker en innstramning.

NRK inviterer Arbeiderpartiet og Høyre for å diskutere statsstøtten til HRS. NRK introduserer Norges første politiske tenketank, HRS, som “det islamfiendtlige nettstedet rights.no”. Så var det duket for samstemte påstander om ekstremisme og hat, der Høyre går rett inn i Aps felle. Både Ap og Høyre beviser med dette at de er gårdsdagens politiske parti. Det samme gjelder venstresidens NRK.

Abid Rajas organisasjon, Født Fri, er slått konkurs. Stiftelsen som skulle bekjempe negativ sosial kontroll i innvandrermiljøer er ikke mer. Det var moro så lenge det varte. Hva har vi lært av det?

(LANGLESNING) Dette er en historie knapt til å fatte - og som kan velte en norsk kommunes økonomi. En familie med tre sterkt multihandikappede barn reiste fra Irak, via Russland og inn over Storskog, til Norge i 2015. Foreldrene sier de er mentalt og fysisk utslitt etter å ha hatt omsorgen for barna i 17 år. Familien endte med å få opphold, men foreløpig vil ingen kommune bosette de nå voksne barna, fordi prislappen er skyhøy. Kanskje politikerne nasjonalt bør stilles til ansvar for hvilke byrder de pålegger kommunene og skattebetalerne?

Mens Norge står midt i en ekstrem situasjon og bruker hundrevis av milliarder på koronatiltak, så konkluderer Ap med at tiden er inne for å hente enda flere flyktninger, nå 3.500 for i år - inkludert fra leirene i Hellas. Alt for å slippe å bli slått i hartkorn med FrP.

Erna og Siv har fått en gyllen mulighet mellom hendene etter at Venstre og KrF presset dem til å hente hjem en IS-kvinne og hennes barn. Innfør dagbøter for foreldre som har dumpet barna sine i 3. verden. Ta deretter omsorgen fra dem og bruk lovverket til å straffe de samme for frihetsberøvelse. Nok er nok.

Det er nå 20 år siden unge kvinner med innvandringsbakgrunn sto frem og blottstilte egne historier for at Norge skulle få stoppet den æresrelaterte volden. I løpet av disse 20 årene har vi ikke kommet langt. Det handler fortsatt mer om hvem som sier hva, enn at politikerne og faginstanser tar et solid grep.

Innbyggerundersøkelsen kan vitne om økt politikerforakt, og politikerne har bare seg selv å takke. Men det er også de som sitter på løsningen.

Å hevde at Giske-saken ikke er en maktkamp er meningsløst. Politikk er maktkamper, det er politikkens vesen. Giske tapte fordi han ble fratatt tilliten. Tilliten måtte partiledelsen tildele varslerne.

De etablerte mediene viser "stor omsorg" for de såkalte oktoberbarna. Sist nå i helgen i Dagbladet med et intervju av en ung mann som påstår at han nylig er fylt 18 år. Han vil leve i Norge. I Afghanistan er det krig, og han føler seg tvunget til "å flykte" til Frankrike eller Spania, men der har andre afghanere det så fælt, forteller han. Finnes det en norsk journalist med evne til å stille ett eneste kritisk spørsmål til dagens asylsystem? Hvordan tror de etablerte mediene at denne propagandaen fra deres side virker på folk flest?

Afghanere i Norge, Europa og USA drar på ferie til hjemlandet. Det er nå også dokumentert i en film laget av en ung afghansk kvinne fra California. Hun dro på ferie dit med en liten datter. Er dette interessant for Stortinget?

Så var vi der igjen: Politiske forslag blir uten substans sablet ned. Ei heller er det en kobling til virkelighetens verden. Det er en gavepakke til FrP, fordi de andre partiene gir FrP full råderett på innvandringsfeltet. Men det er også en tragedie - igjen - for borgerne av Norge, som utsettes for uansvarlig partipolitisk spill. Justisministeren går på sin side god for polititoppenes "førstehåndsorientering": Det går så bra så. Fjern oss fra statsstøtten om vi tar feil, er vår utfordring.

Det nærmer seg stortingsvalg og Arbeiderpartiet opptrer mer og mer desperate. Ap-representanter, heriblant Hadia Tajik, har lagt frem et forslag i Stortinget som lener seg på synsing, tro og tildels historieforfalskning. Det er ikke noe pent syn når politikere skal leke politi.

I de siste dagene har saken om den 30-årige bioingeniøren som har fått tilbakekalt sitt norske statsborgerskap grunnet antatte urettmessige identitetsopplysninger, vært høyt prioritert i mediene. Den faktuelle fremstillingen glimrer med sitt fravær, det samme gjør hukommelsen. Saken er i seg selv gammel og har ingenting med nåværende statsråd Listhaug å gjøre, men viktigere: sakskomplekset skriver seg tilbake til år 2003. Men hva gjør vel ikke mediene for å få klikk?

Ja, så skulle jeg erfare en slik overskrift fra eget tastatur. Formueskatt har jeg skjønt lite eller ingenting av, og heller ikke sett det som noe jeg burde belemre meg med gitt HRS’ som politisk tenketank på innvandring- og integreringsfeltet. Så feil kan én ta. Politisk redaktør i Aftenposten Trine Eilertsen har levert en glimrende artikkel om formueskatt. Den er godt eksempel på hvordan (vanskelige) tema skal formidles - og ikke slik politikerne holder på.

Bortforklaringer, realitetsbenektelse, faktafeil, myter, politisk spill, folkevandringskrise, integreringsutfordringer, usikkerhet om fremtiden - alt dette er på scenen nå samtidig. Det er bare å fastslå at dagens politikk og politikere ikke tåler møtet med virkeligheten.

Norge og Europa står overfor en av sine største utfordringer på lang tid. Folkevandringen som startet for fullt i fjor høst er nå etter all sannsynlighet inne i et hvileskjær, for så å starte på en ny oppløpsside i løpet av tidlig vår. Hvor dette vil ende, vet ingen. Likevel utspiller det politisk spillet seg på den offentlige scenen. Når forlater publikum salen i protest?

På gårsdagens bokdebatt på Cosmopolite Scene i Oslo hevdet debattdeltaker Snorre Valen (SV) at Hege Storhaugs bok ”Islam. Den 11.landeplage” har et for pessimistisk syn på Europa, men at det likevel er fraværet av løsninger i boka han finner mest nedslående. Det er et interessant politisk utspill.