Forbundskansler Olaf Scholz holdt hva han lovet da han overtok roret i Tyskland i 2021. Regjeringen, bestående av Scholz’ parti sosialdemokratene (SPD), det liberale Frie demokrater (FDP) og De Grønne (Die Grünen), lovet et paradigmeskifte innen asyl, innvandring og integrering – og det ble lagt opp til en kraftig liberalisering. Som vi kommenterte er Tyskland et svært attraktivt land for migranter, ikke minst illegale, og da fremsto det som direkte uansvarlig å varsle et liberalt paradigmeskifte. En slik omlegging var også i utakt med folket, selv fra de politisk korrekte.
Innvandringen til Tyskland i 2015 økte med mer enn 2,1 millioner personer, noe som også forklarer det merkelige tallet som har versert etter folkevandringskrisen. For da het det at rundt 1,2 millioner registrerte migranter tok seg til Europa, samtidig som om lag 1 million av disse nettopp ble registrert i Tyskland. Forklaringen synes å være at i 2015 innvandret 2,1 millioner til Tyskland samtidig med at 1 million utvandret. Hvem som utvandret og hvor de utvandret, er for oss ukjent, men vi vet jo en del om de som innvandret.
Aldri har det bodd flere mennesker i Tyskland enn nå. Den registrerte befolkningsveksten lå på 1,1 millioner i 2022 sammenlignet med året før. Illegale migranter som nekter å forlate landet, mange ukrainere og høye fødselstall i innvandrerbefolkningen driver utviklingen.
Men nå har realitetene nådd både SPD, FDP og de grønne. Regjeringen fjerner nå flere hindre for å stramme inn innvandringspolitikken. Liberaliseringslinja overlevde ikke engang i to år. Og det har igjen satt fart i innvandringsdebatten i Tyskland.
Kostnadskrevende
På et nylig innvandringstoppmøte i Berlin initiert av den føderale regjeringen, ble det det hurtig voksende antallet asylsøkende illegale migranter diskutert.
På møtet gikk den føderale regjeringen motvillig med på å bidra med ytterligere én milliard euro (11,7 milliarder NOK) for inneværende år til de lokale kostnadene for migrantene.
«Årsaken til finansieringen er klar: den føderale regjeringen alene har nøkkelen til å kontrollere og begrense migrasjon. Så lenge den ikke bruker denne nøkkelen tilstrekkelig, må kostnadene dekkes», sa den konservative ministerpresidenten i delstaten Hessen, Boris Rhein, onsdag, på vegne av de 16 tyske delstatene, rapporterer avisen Hessenschau.
Hessens innenriksminister Peter Beuth (CDU) sa at flertallet av flyktningene nå kommer fra land «med liten utsikt til permanent rett til å bli». Samtidig er returmulighetene dårlige eller umulige på grunn av manglende samarbeid mellom opprinnelseslandene. Dette øker presset på kommunene fordi de må ta imot flere og flere migranter.
På møtet ble det enighet om at innvandringssituasjonen må overvåkes nøye og at streng grensekontroll – og konsekvente deportasjoner av personer uten rett til asyl – er virkemidler for å håndtere tilstrømningen. For å håndheve returer mer konsekvent, ble de føderale og statlige myndighetene også enige om å forlenge den maksimale varigheten av forvaring fra dagens 10 til 28 dager, ifølge Frankfurter Allgemeine. Personer som skal utvises til hjemlandet, men som har opptrådt lite samarbeidsvillig, for eksempel ved å gi uriktige opplysninger om nasjonalitet, kan tas i varetekt før de forlater landet. Det skal også ha blitt avtalt utvidet ansvar for det føderale politiet og en forbedret informasjonsutveksling mellom retts- og migrasjonsmyndighetene.
At regjeringen, ikke minst SPD og de grønne, er med på restriksjoner for innvandringen til landet, viser at partienes grenser og den røde linje har flyttet på seg. Det virker uendelig lenge siden Angela Merkels famøse «wir schaffen das», men de negative konsekvensene er nå så omfattende at tyskernes velvilje svinner hen.
Krever hjelp
Men selv ikke tyske innstramninger er nok. Olaf Scholz og hans regjering vil også legge økt press for en betydelig reform av EUs asylsystem og en styrking av felles regler. Tyskland ønsker mer effektiv beskyttelse av EUs ytre grenser og at asylsøkere med «nesten ingen sjanse» til asyl skal få søknaden sin behandlet raskt i det første EU-landet de kommer til. Dette for å hindre at mange tusen som nå reiser videre innenfor EU uhindret og deretter havner i blant annet Tyskland.
Det er nokså utrolig, men vi har sett det før, ikke minst i Sverige, at først leker man en humanitær stormakt, men når det ikke ble som en trodde, så skal andre hjelpe til med å ordne opp. Derfor presser den tyske regjeringen på for at resten av Europa skal vise «solidaritet». I en nylig tale i EU-parlamentet uttalte Scholz at det er nødvendig å demonstrere at EU-landene kan vise «europeisk solidaritet», men det er neppe noen som ser for seg at det blir lett å gjenåpne denne betente debatten og sikre et system som EU-landene faktisk følger.
Scholz prøver også å kombinere migrantdebatten med mangelen på arbeidskraft i flere land i Europa, ut fra ideen om at Europa kan ta imot «de riktige» og som folk flest da vil ha velvilje til:
«Så vokser aksepten for en smart, styrt og kontrollert innvandring i landene våre, og da tar vi grunnlaget vekk fra dem som lager politikk om frykt og fordommer», hevder Scholz, antakelig vel vitende om at det ikke er den bærekraftige innvandringen som er problemet, men politisk står det for mye på spill ved å være for innvandringsliberal, så da gjelder det å komme med et stikk til høyresiden.
Press fra nasjonalkonservativt parti
Tyske lokalpolitikere , lokalsamfunn og statlige myndigheter har advart den føderale regjeringen i Berlin i flere måneder om at de ikke kan fortsette å takle presset fra de mange nyankomne migrantene.
I bakgrunnen lurer en bekymring for de politiske konsekvensene. Nyere meningsmålinger gir det nasjonalkonservative partiet AfD 16 prosent av stemmene. Ved valget i 2021 fikk AfD 10,3 prosent av stemmene. Målingen ville gjort partiet til det tredje største etter det konservative CDU/CSU-forbundet og SPD. De grønne og SPD taper ett prosentpoeng hver og ender på henholdsvis 14 og 20 prosent.
Det er uansett bra at de tyske partiene innser og fører en politikk som kan gi en mer bærekraftig innvandring. Her har AfD en viktig oppdragende rolle – om så mediene vil gjøre dem aldri så høyreekstreme.