Demografi

Svenskene fikk det Sverige de ville ha

80 prosent av svenskene stemte frem partier som har skapt dagens voldelige og dysfunksjonelle Sverige. Altså har svenskene fått det Sverige de ville ha. At kun 20 prosent stemte på Sverigedemokraterna - det eneste partiet som har vært mot masseinnvandringen - ytterligere styrker påstanden om at svenskene har en stø kurs mot grunnstøtning. Hva som kommer til å bli reist av et nytt samfunn på branntomta Sverige, vil den som lever i 2050 antakelig med skrekk få oppleve. Hva skal trekløveret Ulf Kristersson, Magdalena Andersson og Jimmie Åkesson konkret gjøre for å snu skuta fra skibbrudd?

I 2013 vandret jeg sammen med en eldre svensknorsk kvinne i Malmø. Nærmere bestemt gikk vi veien fra sentrum opp til Rosengaard, en av Sveriges gettoer med over 90 prosent innvandrere, de fleste ikke-vestlige.  Allerede den gang var Rosengaard og den tilstøtende boligmassen Herregården mer eller mindre ute av kontroll for myndighetene. En egen nybygd politistasjon ved storsenteret i Rosengård endret ikke på det faktumet.

Eksempelvis er Herregården bygget for å huse 3.000 personer. Politiet sa allerede i 2008 at det «virkelige antallet» er 8.000 personer.

I 2014 la Rikspolitiet i Sverige en rapport på bordet som fortalte at Sverige nå har 55 områder i til sammen 22 byer som er delvis tapt for myndighetene. Kriminelle nettverk råder, narkohandelen skjer åpent, innbyggere våger i liten grad å avgi vitnemål, få anmelder kriminelle forhold, og politiet og andre myndighetsorgan, inkludert offentlig transport, postbud og transportbyrå, angripes av unge som typisk kaster stein, men også molotovcocktails. I dag teller disse områdene offisielt 61 områder, altså nok et bevis for den tragiske utviklingen i Sverige.

På storsenteret i Rosengård fortalte mitt følge at i lokalet der svenske myndigheter tidligere solgte edle dråper, hadde nå den private pengeoverføringsgiganten Forex overtatt. Systembolag finner man ikke lenger her på senteret.

På senteret lokker utstillingsdukker med hijab og islamske klær til stor og liten og begge kjønn. Butikker er utstyrt med østlige navn som All Safari Shoe og Orient Music, og kafeer frister med menyer inspirert av østlige kjøkken. Arabisk skrift forteller kundene hva butikken har å by på, det samme gjelder skilt som leder beboerne til Rosengårds service- og velferdstjenester.

Knapt en svenske er å se på det store senteret, der hijab på kvinnene er svært dominant. Ei heller typisk svenske butikker registrerte jeg. Ikke underlig, da vi åpenbart ikke befant oss i svensk kultur.

«Borgerkrig», «diktator», eller «islamsk» maktovertakelse?

Den svensknorske kvinnen fortalte om svensk ungdom som svarte slik på hennes spørsmål om hvor de tror Malmø befinner seg om et par tiår: Den ene mente Malmø ville være styrt av et islamsk parti. Den andre mente det ville vært brutt ut borgerkrig for lengst. Den tredje svarte at både Malmø og Sverige da ville være styrt av en fascist, av en diktator.

I Rosengard fikk da også islamistene i partiet Nyans 30 prosent i valget sist søndag.

Jeg spurte den eldre kvinnen den gang hva hun trodde skulle til for å løse de de politisk skapte problemene. Hun svarte slik etter en tenkepause: «Det skal stor samfunnsingeniørkunst til for å rydde opp.»

Og det er denne samfunnsingeniørkunsten Sveriges kommende regjering står overfor som den største utfordringen i vår tid. En utfordring ikke bare skapt av søvngjengere i politikken, men også skapt av et folk som ikke fulgte med i sin tid. Kanskje ganske mange oppfattet de dramatiske endringene med ikke minst vold og utrygghet, men de våget ikke si fra hver eneste gang det gjaldt å si fra: Ved nasjonalvalgene. De stemte på sossarna og moderaterna, de to tonegivende partiene siste 30 årene som åpnet for den ukontrollerte ikke-bærekraftige innvandringen. Eller enda verre (om mulig) på Centern, Miljöpartiet og Venstrepartiet.

Det er ikke vanskelig å føle sympati med det svenske folket som har mistet et av verdens beste land hva gjelder velferd og trygghet. Men det er et men her. Hvorfor hørte dere ikke på alle stemmene som ropte varsku – med karrieren, vennekrets og familie som innsats? Hvorfor tok dere ikke ansvar for å kjempe for friheten?

Nå blir antakelig Ulf Kristersson (M) ny statsminister i Sverige, med Ebba Bush (KD) som statsråd i ny regjering. Sverigedemokraterna må antakeligvis holdes utenfor, ikke minst også fordi Liberalerna har varslet at for dem er det en umulig tanke at SD skulle på regjeringsmakt. Og slik fortsetter det politisk uverdige spillet. Sverige settes ikke først. Man setter eget parti og egen karriere først.

Det som har skjedd av positiv utvikling i politikken seneste tid er at få politikere peker på Sverige som en humanitær stormakt. Den «æraen» er over. Det er også få som skjeller ut Danmark for å føre en rasistisk politikk, en politikk nok M og SD, antakelig KD også, nå langt på vei kan komme til å kopiere hva gjelder kriminalitet.

«Svenskene vil gå ned med skipet»

SDs leder Jimmie Åkesson har foreløpig bare lagt frem et ufravikelig krav for å støtte ny regjering, nemlig 20 milliarder kroner mer til rettsvesenet. Hvilken nytte et slik tiltak vil ha, er uklart, all den tid vi vet at store deler av den verste kriminaliteten er et resultat av masseinnvandring især fra islamsk klanbasert kultur. Vil M og KD og Liberalerna støtte det eneste partiet som har stått mot masseinnvandringen, SD, og faktisk sette kroken på døren for uintegrerbar innvandring?

Den politiske tenkeren og historikeren, islamkritikeren Lars Hedegaard, sier det slik: «Hvis ikke Sverige stopper innvandringen og begynner å utvise innvandrere som nekter å tilpasse seg et demokratisk samfunn, vil alt annet være likegyldig. Herunder Jimmie Åkessons 20 milliarder.»

Hedegaard er svært pessimistisk med tanke på fremtiden for svenskene, og kommenterer en mer optimistisk sjel på Facebook slik:

«Tror du at små skritt vil hjelpe i en situasjon der Sverige formodentlig blir en islamsk stat i 2050. De eneste som kan avverge denne ulykken er det svenske folket, og det vil de ikke. Svenskene vil gå ned med skipet.»

Samme Hedegaard mener at «vi vil se sammenbruddet av en hel løgnkultur», som han sa det til oss i sitt bortgjemte hjem i Danmark. Vi spurte han den gang slik:

Vi har statsråder i Norge som nidkjært favner om islam, Trine Skei Grande er et godt eksempel. Vi har statsråder som stadig slår på stortromma: vi skal bli så mye flinkere på integrering! Jan Tore Sanner er en fortaler for denne påstanden. Hvorfor sier de dette? Nå har eksempelvis forskeren Ruud Kopmans slått fast at forskning siste 20 årene viser at statistisk sett går det definitivt dårligst med integreringen av muslimer. Hvorfor opptrer disse nevnte politikerne som de gjør, ut fra ditt analyseverktøy?

– Den mest umiddelbare forklaringen vil være at når de først har grepet tigerens hale, som de gjorde for 30-40 år siden, så kan de ikke plutselig slippe den.

– Hvorfor kan de ikke det?

– For journalistene og politikerne har jo for fanden tatt feil de siste 40 årene. Hvis de ærlig innrømmet at det slettest ikke har gått som de spådde, måtte de jo innrømme rett ut at de tok feil, og det ville jo filleristet maktposisjonen deres. Det er innlysende at folk nødig vil innrømme feil. Så skal man gå dypere i undersøkelsen og spørre: Hva får de ut av den fiksjon om at islam er en flott religion? Jo, slik kan de fortsette å argumentere for stadig høyere skatter til integrering og hjelp til stakkars mennesker som kommer fra et eller annet sted. Politikerne og journalistene representerer klasseinteresser, nemlig byråkratiet og de statsstøttede avisene, forfatterne og de statsanerkjente intellektuelle. Det handler om jobb, karrieremuligheter og makt. Den dagen folk innser at integrering er et spørsmål om å ville integrere seg, og at vi som danske ikke kan gjøre noe for å integrere folk som ikke vil integreres, så kan man kutte alle integreringsmidler. Dermed mister titusenvis av saksbehandlere, psykologer, eksperter på multikultur, synsere, ja, det er en hel klasse som mister sitt materielle eksistensgrunnlag. Så det er ikke merkelig at folk holder fast i sine tidligere påstander.

– Sagt på en annen måte: Hvis noen fant opp en vaksine mot tannsykdom, så står titusenvis av tannleger der som må finne seg et nytt yrke.

Det er vanskelig å være uenig med Hedegaaard. Men hvordan Sverige faktisk ser ut om ett til to tiår, se dét fremstår som så dystert ut at jeg personlig aller helst ikke vil tenke på det.