#kristne

Terrorismen i Europa handler ikke om å begrense ytringsfriheten. De angriper oss fordi vi er kristne. Det vi ser er en forfølgelse av kristne som har flyttet seg fra Midtøsten til Europa.

Nesten alle somaliere i Norge er muslimer, samtidig med at kristne i Somalia risikerer å bli drept. Er det ikke noe som skurrer?

Områder i Sverige endres til voldelige og kriminelle enklaver der ikke-muslimer aktivt presses ut av salafister. Dette kom nylig frem i en rapport bestilt av myndighetene. Politiet lokalt i Västerås bekrefter nå den ekstreme utviklingen, og kritiserer journalister for å mørkelegge virkeligheten. Påstander om islamofobi og rasisme danser hemningsløst på scenen, mens Sverige seiler inn i enda verre tilstander.

En ny undersøkelse fra SSB avdekker at innvandrere er sterk i troen, og at langt de fleste, særlig muslimer, forblir i den religion de er oppdratt i. Unntaket er innvandrere fra Iran. Undersøkelsen forteller også at et betydelig flertall mener det er enkelt å utøve sin religion i Norge, samtidig som SSB påpeker at spesielt spørsmål om religionsutøvelse var vanskeligere å få svar på.

Navlebeskuende kvinner som kaller seg feminister har marsjert i tusentalls etter innsettelsen av USAs 45. president, Donald Trump. Med hjemmestrikkede «pussyhats», har de øst av sin vrede over tidligere forkvaklede uttalelser fra Trump. Og de protesterer høylytt mot avgift på tamponger, virkelig en het potet. Mens dette utfolder seg i vestlige gater, foregår det et grotesk sexslaveri av kvinner, og også et folkemord mot dem, i Syria og Irak. Men hvorfor skulle feministene bry seg om noe så fjernt som jesidi-jenter og -kvinner? Man må jo velge sine kampsaker!

Det pågår en fordrivelse av et folk tilhørende en religiøs tro. Rett foran øynene på vårt eget religiøse (og politiske) lederskap. Men de sier knapt ett ord. De snur seg helst bort. Kristne i Midtøsten – kristendommens vugge – er i ferd med å bli fordrevet. Det er nærmest ufattelig, men det er fattelig når man studerer historiske kilder og hendelser inn i våre dager, inkludert forfølgelse og overgrep nå mot kristne på europeiske asylmottak. Lars Akerhaug har skrevet en bok som burde vært pensum for Norges presteskap og medier, «Siste jul i Kairo. En fortelling om de kristne i Kairo». Tausheten blant biskoper og MSM er ubehagelig, mildt sagt. Igjen tror jeg at engasjement og kunnskap i folket er der makten ligger.

Snart er skilsmissen mellom stat og kirke et faktum, og den siste middag med biskopene er avholdt. Så kan biskopene fortsette sin kamp for å oppfylle klimaavtalen og kritisere Regjeringens innstramningspolitikk på asylfeltet, men én ting har både de og Utenriksdepartementet problemer med å forholde seg til: forfølgelsen av kristne i Midtøsten. I en ny bok fra Lars Akerhaug påpekes det endog at kristne ikke blir forfulgt, de blir utryddet.

Den islamske staten selger nå kristne og yazidi-jenter og -kvinner via prislister og billedkatalog på WhatsApp. Man kan altså bla gjennom katalog på mobilen før man vurderer å møte opp på annonsert slavemarkedsdag. De dyreste er de minste jentene i alderen 0 – 9 år. Samtidig trenes tilfangetatte guttebarn til…

Det som nå skjer på tyske asylsentre kan antyde hva fremtiden vil bringe Europa. Politiet forteller at sharia påtvinges beboerne, og at kristne, kurdere og yazidier angripes. Samtidig går ulike nasjonale og etniske grupper løs på hverandre. Også klantilhørighet utløser vold. Politiet sier at man må ha egne mottak for de ulike gruppene. Tilstanden er i ferd med å ”eksplodere”, sies det.

Slovakia vil kun ta imot kristne syriske flyktninger. Vi er et kristent land, sier statsministeren, som frykter at muslimene vil forsøke å endre deres levemåte.

Vil Norge fortsatt være det Norge vi kjenner uten kristendommen som en sentral del av kjernekulturen vår? Skal kristendommen og norsk kultur likestilles med andre religioner og kulturer i Norge, uansett andre religioner og kulturers verdier og uttrykk? Hva med folks følelsesmessige behov for å tilhøre en folkelig kulturnasjon? Vil det være mulig å videreføre et folkelig fellesskap med et økende innslag av islam i Norge (og Europa)? Disse og flere spørsmål er relevante hver eneste dag i vår mer og mer urolige tid.

I det 8. århundre sto nordafrikanske jihadister bare 10 mil fra Paris. I 1300 år har folk i Europa, Midtøsten og Afrika vært hjemsøkt av islamistisk terror fra mennesker fra Maghreb-regionen, slik vi har sett den i London, Madrid, i In Amenas, Paris, og nå sist i København.

Vi nærmer oss dommedagen, ifølge Den islamske staten, IS. Ett av tegnene på at vi nærmer oss den fullkomne islamske staten er hvordan Yazidikvinner og deres barn behandles i tråd med bokstavene i boken. Ettersom Yazidiene ikke følger en monoteistisk religion, ifølge IS, men har en ”avvikende tro”, kan de ikke få en såkalt beskyttende dhimmistatsus. Slaveri er således bokens svar og dermed IS’ praksis. Hvor mange i Europa støtter deres syn, mon tro?

Den islamske staten har satt seg som mål å utrydde annerledes troende. Da IS-terroristene startet nedslaktninger i Mosul i Irak, gikk de ikke minst løs på barna, helt ned på spedbarnsnivå. I en park i byen ble barns hoder reist på påler, ifølge vitner. I Norge skal de hjemvendte terroristene møtes med mentorer og diverse hjelpetiltak. Det kan de nok trenge – også.

Særlig kristne asylsøkere fra Irak og Syria utsettes for trusler, mobbing og vold fra muslimske beboere på tyske asylsentre. Det samme skjer i Danmark. I ett tilfelle i Tyskland valgte den rammede familien å reise tilbake til krigsherjede Irak. Familien holdt ikke ut den fysiske og psykiske torturen en mann fra Syria utsatte dem for. En fremtredende tysk politiker krever nå egne asylsentre for kristne.

En professor ved det internasjonalt prestisjefylte universitetet Al Azhar i Kairo, sier at landets kristne koptere skal betale den islamske skatten jizya. Dette er noe de kristne selv vil ønske, hevder han, ut fra islams prinsipp om at de dermed betaler for sin egen beskyttelse. Professoren sier videre at ”islam forlanger” at denne skatten innføres.