Krig og uroligheter

Det «nye» EU-støttede Syria: Vold og massedrap

Medier og den norske regjeringen var nærmest euforiske da Bashar al-Assad ble styrtet på tampen av fjoråret. Sunni-salafister overtok makten, og utenriksminister Espen Barth Eide så for seg en "fredelig overgang og å få på plass en inkluderende politisk løsning". De siste dagene har følgende skjedd: 750 sivile er drept. Mange av dem er kristne, andre er alawitter som var i opposisjon til Assad. Jihadistopprørerne ved makten har sitt utspring i terrororganisasjonen al-Qaida. Da er det kanskje ikke overraskende at fred, demokrati og humanisme ikke blomstrer i Syria, slik EU later til å tro i dag, og slik altfor mange trodde ville skje.

Vi glemmer det ikke: Den arabiske «våren» i 2011. Euforien i mediene og blant ledende politikere strømmet på. Nå skulle endelig Midtøsten få sin etterlengtede opplysningstid og sin demokratiske fødsel. Alt skulle fred og lykke. Nåde den som prøvde å advare om at dette ikke kom til å skje.

Fasiten har vi i dag. Midtøsten evner ikke å skape demokrati i europeisk forstand, langt derifra.

Nå ser det ut til at samme feiltakelse skjer igjen etter den syriske diktatorens fall i desember i fjor. Man ser skjeggene, man ser at de nye lederne ikke vil håndhilse på motsatt kjønn, man kjenner bakgrunnen deres (al-Qaida), man burde kunne såpass mye om islam at man klarer grunnleggende algebra. Men nei. Det gjør verken mediene, politikerne eller EU.

Syrias «befriere»

Da Assad falt tidlig i desember 2024 feiret syrere i Norges og Europas gater. Ja, det er lov å glede seg over at en diktator fjernes fra makten. Det skulle bare mangle. Like fullt er det verdt å merke seg fraværet av oppmerksomhet rundt hvem disse opprørerne som tok makten er. De er islamistkrigerne Hayat Tahrir al-Sham (HTS). De rykket frem gjennom Syria uten nevneverdig motstand.

I de siste dagene har videoer som er mye sirkulert på sosiale medier angivelig vist jihadister som forfølger sivile, ydmyker, torturerer og henretter dem mens de filmer. Ifølge flere medier har over 750 sivile fra Syrias minoriteter alawitter og kristne blitt henrettet av jihadistregimet. Videoene er groteske og de levner ingen tvil om at dette er en voldskapital på nivå med Den islamske statens maktdager. (Her er lenke til flere videoer, for den som orker å se virkeligheten i dagens Syria under jihadregimet.)

Det er indikasjoner på at NATO-medlemmet Tyrkia har hatt indirekte forbindelser med HTS. Ifølge en artikkel i den spanske El País har Tyrkia konsekvent støttet opprørere som motsetter seg Assad siden begynnelsen av borgerkrigen i 2011, inkludert å gi dem våpen og finansiering, samt gjennom direkte militær intervensjon i Nord-Syria.

«Selv om Tyrkia ikke har direkte kontroll over HTS og dens innflytelse over gruppen er begrenset, har HTS til nå styrt Idlib og var avhengig av forsyninger fra tyrkisk territorium samt humanitær hjelp fra tyrkiske organisasjoner», skrev El País i desember i fjor.

Jihadistene tok raskt kontroll over flere byer, inkludert hovedstaden Damaskus, mens Assad flyktet til sin allierte Russland for beskyttelse. Samtidig ble de fremstilt i media som Syrias «befriere».

Det er også reist spørsmål om HTS, som altså tidligere var knyttet til al-Qaida, fortsatt fortjener å bli stemplet som en terrororganisasjon. Da syrere i Sverige feiret Assads fall omtalte Sveriges statskanal SVT dette som «gledestårer etter regimets fall».

Ydmyker, torturerer og dreper

De siste tre månedene har kampene blusset opp igjen i landet – i hvert fall ifølge jihadistene og EU, som har etablert kontakt med det nye regimet.

Ifølge jihadistregimet er det Assad-lojalister som har angrepet det nye regimet i kystregionene, inkludert byen Latakia. Videoklipp og medieoppslag viser imidlertid hauger av sivile lik, og andre klipp viser jihadister som ydmyker og torturerer sivile før de skyter dem foran kamera.

Flere medier, inkludert Euronews og France24, rapporterer derimot om at menneskerettighetsorganisasjoner vitner om over 750 drepte sivile fra først og fremst den alawittiske minoriteten – en etnisk og religiøs gruppe innenfor sjia-islam som Assad også tilhører. Det sirkulerer også rapporter om at jihadister har myrdet kristne sivile i landet.

Det er videre rapporter om at 125 jihadistkrigere er drept, samt rundt 150 personer som sies å tilhøre de Assad-lojale styrkene. Totalt skal over tusen mennesker ha blitt drept de siste dagene blant annet i sine egne hjem som jihadistene stormer. I byen Latakia rapporteres det om over 100 lik spredt utover gatene.

et innlegg på X har EU kommentert utviklingen i Syria ved å si at Unionen «på det sterkeste fordømmer de siste angrepene, angivelig utført av pro-Assad-styrker». At EU kobler massedrapene til gjenværende Assad-styrker, har ført til et ras av kritiske kommentarer mot EU.

 

Som en sier det til EU på X: «Å stille seg ved siden av al-Qaida mot det syriske folket!» Mens en annen mener at det løgnnivået til EU er som om jødene skulle fått skylden for Holocaust.

Dusør utlovet på 10 millioner dollar

Kort tid etter at Assad mistet makten i Syria etter jihadistangrepet, ankom utenriksministrene fra både Frankrike og Tyskland plutselig landet for å tilby sin støtte og etablere kontakt med det nye regimet. Den nye lederen, Abu Mohammed al-Julani, nektet imidlertid å håndhilse på Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock på møtet.

FNs generalsekretær António Guterres har også nylig møtt jihadistregimet ledet av tidligere ettersøkte al-Qaida-terrorister. Abu Mohammed al-Julani, var så sent som i desember en ettersøkt terrorist av USA. På en nettside tilhørende det amerikanske utenriksdepartementet beskrives al-Julani som leder for terrororganisasjonene al-Nusra Front og al-Qaidas avdeling i Syria.

Utenriksdepartementet utlyste endog en belønning på opptil 10 millioner dollar for informasjon om al-Jawlani.

Videre sies følgende om lederen:

I januar 2017 fusjonerte ANF (Nusra-fronten) med flere andre harde opposisjonsgrupper for å danne Hayat Tahrir al-Sham (HTS). Selv om al-Jawlani ikke er leder for HTS, forblir han lederen for den al-Qaida-tilknyttede ANF, som utgjør kjernen i HTS.

Under al-Jawlanis ledelse har ANF utført flere terrorangrep i hele Syria, ofte rettet mot sivile.

Men etter at jihadistene styrtet Assad og tok over makten i landet, skrinla plutselig USA under president Joe Biden etterlysningen av terrorlederen.

Fra ille til langt verre?

Like etter maktovertakelsen i desember, publiserte regjeringen en uttalelse fra utenriksminister Espen Barth Eide (Ap):

Vi er vitne til dramatiske scener i Damaskus. Assads regime har vært et av de mest undertrykkende i nyere historie. Over en halv million mennesker antas å være drept i den brutale borgerkrigen.

Situasjonen er uoversiktlig og det er mange krefter i spill. Det er positivt at det har vært så lite blod og vold de siste dagene. Nå er det svært viktig med en fredelig overgang og å få på plass en inkluderende politisk løsning. Den syriske befolkningen fortjener en bedre fremtid.

Skal man være litt ond, skrev vi, «er det ikke vanskelig å se for seg at Eide i sitt stille sinn tenker på privatfly, røkelaks og Soria Moria-opphold for HTS, gruppen som har ledet opprøret mot al-Assad. Nå skal menneskerettigheter og diplomatisk innsats få fullt fokus, norsk paradegren som det er».

HTS, som på arabisk betyr «Organisasjonen for frigjøring av Levanten,» er en helstøpt islamistisk militant gruppe som har spilt en sentral rolle i borgerkrigen i Syria. Røttene ligger udiskutabelt i Nusra-fronten, en gren av al-Qaida.

HTS er blitt ansett som en terrororganisasjon av flere land, inkludert USA, Russland, og Tyrkia. Dette har gjort gruppen til en sentral målskive i både russiske og syriske regjeringsstyrkers militære operasjoner gjennom de siste årene før Assads fall. Samtidig har Tyrkia, som har strategiske interesser i Nord-Syria, forsøkt å samarbeide med HTS. I intervju med NRK sa utenriksminister Eide før jul at han la merke til at USA har nedtonet fokus på terror-klassifiseringen av gruppen, samtidig som han åpnet for at sanksjonene mot Syria på sikt kan kunne løftes.

Vi lever sannelig i «spennende» tider. Forholdene i Syria kan gå fra ille til langt verre.