#Jonas Gahr Støre

Vi ble lovet gull og grønne skoger da migrasjonsbølgen skyllet over Norge og Europa i 2015. Det var ikke måte på hvor økonomisk lønnsomt det skulle bli med alle de syriske angivelige legene, ingeniørene og andre høyt utdannede. Slik var stemningen i både mediene og blant politikerne. I dag vet vi vanlige folk bedre. Vi ble rundlurt. Men nå er det plutselig lov å snakke økonomisk bekymringsfullt om den nye bølgen vi står overfor; ukrainere. Er det fordi de er hvite, kristne europeere?

Lidelsene til de ukrainske flyktningene er vanvittige, der ikke minst hundretusener av barn rammes hardt. I går kom det ytterlige 246 ukrainere til Norge på egenhånd og med hjelp av norske frivillige. Hva er det som får Støre og co til å vente med å sette inn det opplagte: en luftbro fra Ukraina til Norge?

Statsminister Jonas Gahr Støre framstår nok en gang som konfliktsky og unnvikende når han gir Hadia Tajik fortsatt tillit som nestleder for Arbeiderpartiet. Det er denne svakheten som vil føre til en tillitskrise for Stortinget.

Hadia Tajik (Ap) har forsøkt å "rydde opp" både med eget parti og med Ap-velgerne. Men oppklaringsintervjuer med VG og Dagbladet etterlater bare et inntrykk av en minister med vilje til å kaste både egne foreldre og eget parti for baugen. Spørsmålet er ikke lenger hvorvidt Tajik må gå, spørsmålet som gjenstår er når hun må gå.

Det er noe forsinket og stakkarslig over den norske regjeringens vedtatte hjelpepakke til Ukraina. Mens våre naboland Sverige og Danmark søndag var klare med vedtak om at de vil sende våpen og militært utstyr, framsto vår hjemlige regjering nær latterlig med sitt vedtak om å sende hjelmer og vester, som om ukrainerne er sendt på rideleir, og ikke står midt i en krig.

Da Europa våknet til krig på eget kontinent torsdag, ryddet avisene forsidene for å dekke Putins brutale angrep på Ukraina. I sosiale medier fleipet mange med at den eneste som er glad for krigen, er Hadia Tajik. Fleipen har en alvorstung bakside. Et Europa i endring fordrer politikere med folkets tillit. Det har ikke Tajik, og hun kan dra regjeringen med seg i fallet.

Det verste en statsleder kan oppleve er ikke befolkningens sinne. Medynk fra folket er langt verre, for medynk er ufravikelig blottet for beundring. Tajiks egenrådighet etter en historisk dårlig regjeringsstart setter Støre i en offerrolle han som statsleder ikke kan tåle - og det er hans egen konfliktskyhet som har ledet hit.

NRK Super har temadager om rasisme og sender i den forbindelse en video på TikTok med grove rasismebeskyldninger mot lærere, forklart som "ekte historier opplevd av barn i Norge". NRKs mest profilerte programledere og statsminister Jonas Gahr Støre ser alvorlig i kameraet og gjengir historiene. En av dem: "Jeg traff læreren med basketball ved et uhell. Da sa hun: - Æsj! Jævla muslim!"

UD har invitert Taliban til Norge for å "forhandle med aktivister og diplomater". Det lukter dårlig hukommelse og fortsatt tro på universalisme når utenriksminister Anniken Huitfeldt ser for seg konstruktiv dialog om menneskerettigheter og kvinners rettigheter, og det krever ikke særlig historisk oversikt for å se hvor dette ender. Man skimter bistandsmillionene til nytteløse prosjekter i nær framtid.

Statsminster Mette Frederiksen lar Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) overkjøre dansk Høyestrett. Inger Støjberg fikk som innvandringsminister Folketingets velsignelse til å øke syreres botid fra ett til tre år før familiegjenforening kunne gis. I tillegg ble syrerne pålagt å betale kostnadene ved å fly inn familie til Danmark. Høyesterett i Danmark konkluderte med at Støjbergs innstramninger for å få bukt med en tsunami av familiegjenforeninger var på sin plass. Men når EMD sier det motsatte kryper typisk toppolitikere, nå Mette F., til korset. Hvorfor ikke heller vise den politiske fingeren til overnasjonal innflytelse på et så vitalt område som den demografiske utviklingen?

Jon Helgheim (FrP) har fått sin overdose med restriksjoner grunnet Omikron. Som han sier det i sin utblåsing på Facebook i dag, er Omikron mindre farlig enn influensa. Like fullt setter Regjeringen Støre inn massivt med tiltak som begrenser borgernes frihet og som ødelegger økonomien til restaurantbransjen med flere. For ikke å snakke om konsekvensene for vår ungdom.

Bak bekymringer om strømpriser og omikron ligger 2022 ubrukt foran oss alle, og lite tyder på at året skal mangle kriser med påfølgende behov for realpolitisk håndtering.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen forklarer at når strømprisen er ekstra høy, så er det ikke bare negativt, du får nemlig mer penger tilbake. Det blir som å argumentere for at du ikke må slutte å drikke øl, fordi at for hver ølboks du kjøper, tjener du penger på panten. Nå skal vi lures i energipolitikken, slik vi er blitt lurt i innvandringspolitikken.

Mens familier over hele landet fortviler over strømprisene, varsler regjeringen Støre onsdag morgen at de vil øke bostøtten og gi tilskudd til sosialhjelpsmottakere. Begge grupper er overrepresentert av innvandrere. 

Etter fadesen med å velge Eva Kristin Hansen som stortingspresident - åpenbart uten å sjekke ut hennes forhold til rett og galt - er Arbeiderpartiet livredd for ikke å finne en rank og ren til vervet. Innstillingen av Masud Gharahkhani får et komikkens skjær når han velges fordi partiledelsen ikke lenger forstår forskjellen på moral og moralisme.

Hun trakk seg ubehagelig sent, stortingspresident Hansen. Tilsvarende for sent kommer Støres vurdering av at det var riktig av henne. Men spørsmålet om hvordan hun i det hele tatt havnet i det høyeste vervet det er mulig for menigmann å oppnå i Norge, forblir ubesvart. 

Det kan ikke sies å ha vært en god dag for Arbeiderpartiet. Parallelt med at kun en av tre er fornøyde med jobben Jonas Gahr Støre gjør som statsminister, har avsløringen av partiets stortingspresidents misbruk av pendlerboligordningen utviklet seg til et uhyre pinlig skue. Jo flere ganger stortingspresident Eva Kristin Hansen åpner munnen, jo pinligere blir det.

Statsminister Jonas Gahr Støre holdt torsdag en kort pressekonferanse om den påtroppende regjeringen sin. - Det siste døgnet, tror jeg, har vist at vi har store utfordringer knyttet til psykisk helsearbeid, sa Støre, og det bare minutter etter at politiet har gått ut med opplysninger om at gjerningsmannen på Kongsberg var radikalisert.

To journalister fikk årets Nobels fredspris og et stort sett samlet pressekorps tar det til inntekt for seg selv. Det har de ingen grunn til da malen for ytringsfriheten blir stadig trangere, også i Norge. Det sørger pressen og politikerne for. HRS er i så måte et godt eksempel på akkurat det.

Dagens valg er et pausevalg, der konservative, sosialdemokrater og grønne har nesten samme politikk, og der innvandring og islam er satt på pause av både partiene selv og av mediene, sier politolog Hamed Abdel-Samad. Han snakker om Merkels Tyskland, men overføringsverdien til Norge og Støres Ap er betydelig. 

- Jeg har hatt et personlig forhold til Stefan Löfven som har betydd mye for meg. Han har vært en sjenerøs kollega, sier Jonas Gahr Støre (Ap) om sin svenske partikollega, som også mener at Löfven har vært en "trygg statsminister" for svenskene.

I et lydopptak fra voksenopplæring for innvandrere avsløres en lærer som sprer grove 22. juli-anklager mot Frp, og framholder at innvandrerne må stemme Ap for å unngå at "de som ikke liker folk som er brune i huden" kommer på Stortinget. Sylvi Listhaugs rådgiver bekrefter overfor HRS at opptaket er ekte.

Kapitals redaktør, Vibeke Holt, serverer i dag en pølsefest som fortjener at alle benker seg rundt bordet. Det handler om samrøret mellom politikk og journalistikk, der Arbeiderpartiet disker opp og der Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Dagbladet - ispedd Try reklame og Agenda - fråtser. 

1. oktober går Marianne Borgen (SV) inn døren til den ekstreme Oslo-moskeen, Jamaat Ehle-Sunnat, som ledes av en imam som åpent har tilkjenngitt sin fulle støtte til drap av dem som vil avvikle dødsstraff for blasfemi i Pakistan. Hvordan er det mulig at en ordfører ikke har fått med seg informasjon som ligger to tastetrykk unna? Eller bryr hun seg ikke?