Over to millioner, kvinner, barn og eldre, har flyktet hals og hodet fra Ungarn til nabolandene, ikke minst til Polen som har blitt pålagt en enorm byrde ved å skulle håndtere over en million flyktninger. De skal ha mat, tak over hodet og medisinsk hjelp.
De offisielle tallene for nyankomne ukrainere til Norge i perioden 28. februar til 10. mars er nå 1.363 personer, viser UDIs tall. I går var det rekord med over 200 ankomster, nærmere bestemt 246 personer. Det er knapt en dråpe i havet. Det rapporteres nå om hele 4,5 milliner flyktninger, 2,5 millioner fordrevne og to millioner internt i Ukraina.
I stedet for at slitne og redde flyktninger skal settes på busser i Ukrainas naboland og kjøres helt opp til Norge, etter en dramatisk flukt fra Ukraina, burde Norge vise en sannferdig humanpolitisk vilje. Ethvert tenkende menneske ser at det eneste riktige nå er at vi oppretter en luftbro mellom særlig Polen og Norge. Hvorfor i all verden venter Regjeringen Støre og justisminister Emilie Enger Mehl med å sette inn dette åpenbare og humane tiltaket? Venter de til Polens logistikk knekker sammen og Norge ikke føler man har noe valg lenger?
Prisgitt gode eller onde krefter
En luftbro med logo Norge vil være det raskeste, tryggeste og mest effektive midlet å komme seg til Norge for flyktningene. Nå er de prisgitt tilfeldige hjelpere som de ikke kan vite har gode eller onde intensjoner. Vi vet av erfaring at der det er nød, der popper det opp kriminelle menneskesmuglere.
Mehl kan fortelle at UDI nå inngår avtaler om 8.000 akuttinnkvarteringsplasser for flyktninger, og at dette bare er starten. Mehl sier at Norge er forberedt på å ta imot «flere tusen» ukrainere. Internasjonale anslag er at til sammen minimum fire millioner vil flykte fra Ukraina, de mest dystre anslagene er opp mot 10 millioner. Dette understreker det vanvittige alvoret i krigen i Ukraina, og det understreker at luftbroen allerede burde vært på plass.
Regjeringen sier altså at den er forberedt på å ta imot mange tusen ukrainere i tiden fremover. Skal disse selv ta seg til Norge? Vi snakker ikke minst om eldre og barn som allerede har gått gjennom ufattelige lidelser.
Exodus Ukraina er den mest dramatiske og største flyktningstrømmen Europa har sett fra ett land siden 2. verdenskrig. Også i det perspektivet er det mildt sagt merkelig at Regjeringen Støre toer sine hender.
Regjeringen bør sørge for tre strakstiltak: 1) Sende ansatte i Politiets Utlendigsenhet (PU) til Polen, som er profesjonelle i å etterprøve folks identitet. Da kan PU selv sørge for at de som sendes videre til nærmeste flyplass er reelle ukrainske flyktninger, og ikke innsnikere fra MENA som har kommet via eksempelvis Hviterussland. 2) Sende helsepersonell som kan bistå flyktninger i akutt behov for medisinsk bistand. 3) Og allerede nevte luftbro.
Vi er klar over at en luftbro ikke stanser folk fra å ta seg over land til Norge, og at vi kan ende opp med 30.000 ankomster – og vel så det – som i 2015. Men dette er ukrainere som i motsetning til mange som kom i 2015, vil tilpasse seg Norge raskt, de er sårbare eldre, kvinner og barn, og de vil etter alle solemerker reise hjem for å bygge landet når det blir fred. Ukrainere i Norge siste årene har allerede bevist at de tilpasser seg, jobber og lærer seg norsk.
I dag sier IMDis leder, Liebe Rieber-Mohn, at rapporter fra kommune-Norge tilsier allerede en mottakskapasitet på 22.000 personer.
Tar Stortinget grep?
Regjeringen Støre er en mindretallsregjering. Den fremstår som handlingslammet overfor krigens konsekvenser ved Ukrainas grenser. Kan vi forvente at Stortinget tar grep og pålegger Støre-regjeringen å sette inn en luftbro – og det helst umiddelbart?
Ja, vi er klar over at det er en betydelig større avstand mellom Syria og naboland som under krigen i Syria utløste en strøm syrere ut av landet. Stortinget, etter press fra Ap, påla Regjeringen Solberg en ekstra kvote på 8.000 syrere, altså i tillegg til alle dem som tok seg over land til Norge. Denne kvoten ble fløyet inn til Norge. Dette faktum understøtter at vi får en luftbro til Norge fra særlig Polen.
Det haster. Støre og co kan ikke sitte passivt i båten og på avstand bivåne desperasjonen blant ukrainere på flukt fra diktatoren Putins artelleri og bomber.