#islamofobi

En ekspert på Midtøsten og ekstremisme, Amjad Taha, advarer om at Storbritannia er i ferd med å bli en «global maktbase» for radikal islamisme, og årsaken til dette er svak ledelse av sosialistisk statsminister Keir Starmer. Mens militant islam er på tilbakemarsj i land som Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, spres militant islam seg på de britiske øyene.

Det er ikke noe nytt med organiserte angrep i Vesten på enhver som kritiserer islam, der det forsøkes å "deplatforme" gjennom diskreditering, personangrep og falske argumenter. Nå er denne form for aktivitet forkledd som forskning ved det som var et anerkjent universitet, Georgetown University i USA - og de går også etter anerkjente professorer og forskere over hele Europa. Pilene peker, via forskeren Farid Hafez, til Tyrkia og Recep Erdogan.

Den danske professoren og islamforskeren Thomas Hoffmann erfarer det som mange andre har opplevd: Er man selv ikke muslim forsøkes en diskreditert for å uttale seg om islam. "Respekteres" ikke en slik regel er veien kort til det skitne trikset med karakterdrap. 

Det muslimske brorskapet jobber målrettet med å infiltrere Europa innenfra. De er godt hjulpet av nyttige idioter i den politiske og akademiske verden, som bortforklarer kritikk av islams samfunnsundergravende prosjekt som uttrykk for rasisme og islamofobi. Advarselen kommer fra den drapstruede franske antropologen og forfatteren Florence Bergeaud-Blackler. Det er verdt å lytte til henne.

Linda Noor, leder av Minotenk og aktiv støttespiller for Rabita - Det islamske forbundet, har siden terrorangrepet mot Israel i oktober i fjor uttalt at det ikke finnes bevis for at Hamas planla eller ikke å drepe sivile. Allerede 7. oktober, mens likene av kvinner, barn og gamle lå skamferte og fortsatt varme i Israel, fant Noor det opportunt å klistre det palestinske flagget over profilbildet sitt på Facebook. Ekstremt, vil du kanskje påstå? Neida, Noor er invitert både til Ekstremismekommisjonen og til Kulturdepartementet for å belyse hvor vanskelig det er å være muslim i Norge. - Islamofobi og muslimfiendtlige holdninger er så utbredt at det langt på vei har blitt normalisert, påstår Noor, flankert av Basim Ghozlan fra Rabita-moskeen.

En sentral stemme hos De konservative i Storbritannia slo til på direkten i en TV-sending: Lee Anderson anklaget Londons ordfører Sadiq Khan for å la seg kue og «kontrolleres av islamister» og sa at Londons politistyrke, med borgermesteren som øverstkommanderende, har mistet kontrollen over hovedstadens gater. Da smalt anklagene om "rasisme" og "islamofobi".

En fersk undersøkelse i Frankrike burde sende sjokkbølger inn i europeisk toppolitikk. Et svært stort flertall av muslimer i Frankrike, totalt 78 prosent, anser sekularisme for å være diskriminerende, ja, rett ut islamofobisk. De ønsker med andre ord at islamsk lovverk sharia skal gjøres gjeldende for dem.

Islamsk råd Norge (IRN) frykter at det politiske fokuset på negativ sosial kontroll og æresvold i realiteten er majoritetssamfunnets utøvelse av sosial kontroll overfor muslimer. I et innlegg i Vårt Land snur IRN opp ned på de fleste frihetsidealer, men mest absurd blir det når IRN går ut med en uttalt frykt for at sterke fokuset på æreskultur skal resultere i at minoritetsmenn risikerer strengere straff for partnerdrap enn andre. 

Korankrisen vokser i omfang, og både vestlige regjeringer og medier velger det enkleste; å tro på påstandene om islamofobi og vestlig undertrykking, og med det gradvis gi etter for press fra islam. Mens ytringsfrihetens oppgave er å søke etter sannhet, mener ekstremister alltid at de allerede vet sannheten. Nettopp derfor er det viktig å gjøre det vanskeligste; stille krav om at muslimer må tåle krenkelser, selv om de ikke liker det. 

Å hente kvinner som frivillig, av ideologiske grunner, har forkastet alle norske verdier til fordel for støtte til en ekstrem terrorstat, er en hån mot det norske fellesskapet. I NRK inviterer den kvinnelige programlederen fire andre kvinner til å forklare om mulig menneskehandel, stakkars barn og hvor godt det er at kvinnene er tilbake - og tilfeldig er det neppe. Det funker som bare det. Det politiske og folkelige opprøret ved tilbakehenting av IS-kvinnen med det påstått syke barnet i 2020 er kun et minne, og mens Dagsrevyen har kvinnenes far i samtale på telefon fra Somalia, er alle enige om at den vonde tiden er over. 

FN har valgt å gå ned på knærne for islam og den islamske samarbeidsorganisasjonen OIC. I dag, 15. mars, er nå utpekt av FN som en særlig internasjonal aksjonsdag mot "islamofobi". Hva er det neste man kan vente fra OIC og FN? At sobre islamkritikere skal slepes for domstolen - verden over?

Av og til må man klype seg i armen i undring over om dette er en spøk eller ramme alvor. Men det skal være sant. Norge ved utenriksminister Anniken Huitfeldt skal samarbeide med ingen ringere enn den islamske terrorstaten Pakistan om å bekjempe "islamofobi" verden over. Pakistans troverdighet hva gjelder forfølgelse og ringakt for mennesker, er nær sagt null. Kristne og hinduer forfølges, tvangskonverteres og drepes i stor skala. Hva tenker utenriksministeren med? Er dette nok en skrape i hennes troverdighet, jamfør hentingen av Taliban til Norge på skattebetalernes regning for å snakke med Taliban om kvinners rettigheter?

Ex-Muslims of Norway er strupet på Facebook. Lederen, pasifisten Cemal Knudsen Yucel, forteller at beskjeden fra Facebook er at Ex-Muslims of Norway er "kvalifisert som farlige personer og organisasjoner som kan utøve vold utenfor Facebook i nær tid". Anklagen er så hinsides og absurd at hovedstrømsmediene burde raslet med sablene overfor tek-giganten. Men da måtte man jo ta stilling til om islamkritikk er av det gode, og det er jo ikke enkelt for verken VG, Aftenposten, Dagbladet, TV2 eller NRK.

Berlingske har gjort et debattintervju med Didier Lemaire (57), som er en fransk lektor i filosofi. Lemaire har i flere år vært sterkt kritisk til hvordan islam får større og større makt på flere og flere skoler i Frankrike. Det har kostet han både lærerjobben og tryggheten, men det er å håpe at også norske politikere og medier har noe å lære av hans historie.

Valget i Sverige viser hvorfor så mange muslimer stemte på islamistpartiet Nyans. De forakter vår ytringsfrihet og mener at det avgående regjeringspartiet Socialdemokraterna slapp løs "islamofobi" i samfunnet ved å tillate koranbrenning. Denne kampen mot ytringsfriheten peker mot en dyster horisont. Når blir ytringsfriheten lovmessig innskrenket i Sverige?

Det islamistiske partiet Nyans har gjort et brakvalg i Sveriges gettoer. Muslimer stemmer på dem fordi partiet løfter frem en helskåret islamistisk profil: Forbud mot koranbrenning, forbud mot Muhammed-tegninger, forbud mot "islamofobi" og legitimiering av undertrykkelse av muslimske jenter og kvinner. I gettoen Rosengård i Malmø fikk partiet over 30 prosent av stemmene. Den dagen Nyans virkelig etablerer seg nasjonalt vil partiet mangedoble seg i styrke. Det hele koker ned til den demografiske tsunamien i nabolandet vårt. Men, det er et stort lyspunkt: Nesten 50 prosent av ungdommen i Sverige stemmer Moderaterna og Sverigedemokraterna.

Antirasistisk Senter (ARS) anmeldte til slutt imam Noor Ahmad Noors grove antisemittisme og påsto de ville "bidra til å legge press på at denne saken blir tatt på alvor". Da HRS avslørte at anmeldelsen var henlagt, uttalte daglig leder i ARS, Hatem Ben Mansour, til avisen Dagen "at de nylig har blitt klar over henleggelsen, og at det ikke enda er avgjort hvorvidt de vil klage inn saken til statsadvokaten." Politiet avkrefter påstanden. ARS ble varslet allerede i mai i år og hadde tre ukers klagefrist. Den brukte de ikke.

Ingen av de etablerte mediene i Norge har sett nærmere på FNs generalforsamling sitt vedtak om en internasjonal dag mot såkalt islamofobi. I Danmark går avisen Berlingske til frontalangrep både på vedtaket og begrepet islamofobi.

En informasjonskonsulent i NRK klarer verken å lese tittel eller å forstå hovedponget i vår artikkel om at FN har opprettet en internasjonal dag mot "islamofobi" grunnet én manns terror mot moskeer, mens de endeløse og langt grovere angrepene fra muslimsk hold på kirker, ikke utløser en FN-dag mot kristofobi. Denne informasjonskonsulenten mener HRS sin påpekning av FNs forskjellsbehandling bunner i dårlig research fra vår hånd. Verden både bedras og settes på hodet av NRK.

For FN var det nok med én moskémassaker til å opprette en internasjonal dag mot "islamofobi", nøyaktig samme dato som terrorist gikk til moskéangrep på New Zealand, 15. mars. Hva med de utallige, og ofte verre, muslimske angrepene på ikke-muslimske tilbedelsessteder? Hvorfor har ikke FN reagert på samme måte når muslimer går til vanvittige angrep på ikke-muslimer, især kristne?

De voldelige opptøyene i svenske byer i påsken kan gi det muslimske partiet Nyans vind i seilene. Partiet går til valg på å styrke muslimer og afrosvenskers rettigheter. De protesterer mot koranbrenning og mener at den gode behandlingen av ukrainske flyktninger er et uttrykk for rasisme. Nå vil partiet kapre innvandrerstemmene, både fra den store andelen som stemmer Socialdemokratene, og den like store andelen som ikke pleier å stemme. Svensk statsviter mener de kan lykkes. 

Sofia Rana av pakistansk opprinnelse mener at statlig støtte til HRS er det samme som "direkte sponsing av terror". Dette sa hun i tydelige ordlag i et Youtube-intervju like før Stortingsvalget i fjor. Samme Rødtpolitiker i Oslo bystyre er aktiv i den voldelige Antifa-bevegelsen. Hun har også vært rådgiver på høyreekstremisme i Antirasistisk senter.

- Mange politiske parti kommer til å få en kalddusj før og etter valget i år, sier lederen av det islamistiske Partiet Nyans. Partiet satser stort i Sveriges storbyer som alle har gettoer dominert av islam. Ser vi tegnet på hva fremtiden vil bringe?

Lovforslaget som åpner for å nekte trossamfunn støtte dersom de får støtte fra autoritære regimer, mistenkeliggjør muslimer, mener Brorskapets Basim Ghozlan.