Undersøkelsen er utført av anerkjente Ifop for den sekulære fransk-arabiske kanalen Elmaniya.tv. Hensikten med undersøkelsen var å forstå bedre betydningen islam generelt har i franske muslimers liv.
På spørsmålet om sekularisme, bekreftet 78 prosent av de spurte at dette prinsippet, slik det brukes i dag, er diskriminerende mot muslimer, kan vi lese hos Le Figaro. Kun 11 prosent mener at det sekulære lovverket «overhodet ikke er diskriminerende».
Helt konkret anser 34 prosent det verdslige samfunnet for å være «ganske diskriminerende», mens 44 prosent sier verdslige lover er «svært diskriminerende».
Stor støtte til ansiktstildekning
Undersøkelsen viser også at over 8 av 10 muslimer mener at islam har en viktig plass i deres valg av mat. Nesten 80 prosent sier også at islam har en viktig rolle i deres intime og personlige liv.
Kanskje det mest oppsiktsvekkende er følgende: Hele 47 prosent ønsker at det skal være tillatt å bruke nikab eller burka, hvilket ble forbudt i Frankrike i 2011. Går vi til de unge under 25 år i undersøkelsen ønsker hele 66 prosent at det skal være tillatt med ansiktstildekning.
Dette bekrefter hva tidligere års undersøkelser viser, nemlig at de unge er langt mer knyttet til fundamentalisme enn foreldre- og besteforeldregenerasjonen. Som eksempelvis undersøkelse utført av YouGov blant britiske muslimske studenter i 2008 der nesten en tredjedel, 32 prosent, rettferdiggjorde drap i religionens navn. 4 prosent av disse mente drap var legitimt for «å fremme og opprettholde religionen», mens 28 prosent mente drap var legitimt hvis religionen var «under angrep». 56 prosent sa dette gjaldt uansett hvilket land problemstillingen oppstod i, islamsk eller ikke-islamsk.
Som kjent ble det ilagt et forbud på skolene da dette skoleåret åpnet i september mot å bruke islamske klær som qamis og abaya (vide kjortler for gutter/menn og jenter/kvinner). Utdanningsministeren, Gabriel Attal, fortalte at flere og flere jenter i den offentlige skolen bruker abaya, noe som skapte konflikter mellom lærere og foreldre.
– Verdslighet betyr frihet til å frigjøre seg gjennom skolegang, sa Attal, som beskriver abaya som en måte å teste ut grensene for sekulariteten i republikken.
– Du kommer inn i et klasserom, du skal ikke kunne identifisere elevers religion ved å se på dem, sa han.
I Ifops undersøkelse fordømmer hele 72 prosent av de spurte forbudet mot qamis og abaya.
Endog støtte til lærerdrapet
Heller ikke idrettsarenaer skal få fremme verdslighet. Hijab og kippa skal kunne brukes av utøvere under de kommende olympiske leker i Paris, mener hele 75 prosent av de spurte.
Mer enn én av to franske muslimer, 54 prosent, ønsker at jenter skal kunne velge om de vil delta i svømmeundervisning eller ei, mens 50 prosent mener at elever skal kunne nekte å delta i undervisning som «motstrider deres religiøse overbevisning».
Kanskje enda mer oppsiktsvekkende, og da handler det om drapet på den franske læreren Dominique Bernard (57), i oktober i år, far til tre jenter. Drapet kom nær sagt ut av det blå, og anses som å handle om en tilknytning til drapet og hodeavkappingen på Samuel Paty i 2020, nesten nøyaktig tre år tidligere. Bernard grep resolutt inn for å redde andre ansatte og elever da terroristen dukket opp på skolen, og endte selv med å få halspulsåren kuttet over.
La det være klart: Bernard hadde etter opplysninger som er fremkommet ikke vist Muhammed-karikaturer eller liknende da han ble drept i byen Arras.
En åpenbar «halalisering», sier forsker
Sjokkerende 16 prosent av muslimer i undersøkelsen fordømmer ikke den muslimske og tsjetsjenske terroristen som utførte knivangrepet på Bernard. Blant dem fordømmer ikke 5 prosent ham i det hele tatt, mens 11 prosent fordømmer ham, men de deler «noen av motivasjonene» til den islamistiske terroristen. Undersøkelsen antyder at blant elever over 15 år kan støtten til terrorangrepet være på hele 31 prosent.
Undersøkelsen ble utført på det som er den nasjonale dagen for sekularisme, en verdslighet som står svært sterkt i Frankrike og som ble nedfelt i loven i 1905.
Betydningen av islam for muslimer kommer også tydelig frem når det relateres til vitenskap. Spørsmålet som ble stilt er som følger:
Når religion og vitenskap står i motsetning til hverandre i spørsmålet om verdens skapelse, er det ifølge deg oftest vitenskapen eller religionen som har rett?
76 prosent av muslimene mener at religion har forrang, sammenlignet med bare 22 prosent av troende fra andre religioner.
Forskeren Florence Bergeaud-Blackler, forfatter av en bok om Brorskapets innflytelse i Frankrike, mener undersøkelsen reflekterer at Brorskapets «hegemoni på det religiøse området de siste 50 årene», med et islamistisk press på Frankrike, har «båret frukter». Man ser en «halalisering» av muslimers atferd, der det daglige livet på alle nivå er preget av «om ens oppførsel er i samsvar med religiøs lov eller ikke».
Majoriteten muslimer i Frankrike lever altså i shariaens verden.
I Norge har vi ingen tilsvarende undersøkelse. Det er grunn til å anta at resultatene her hjemme ikke vil være så illevarslende som i Frankrike grunnet de demografiske forskjellene. Frankrike har den største muslimske befolkningen i Vest-Europa, opp mot 10 prosent av den totale befolkningen. Landet er også sterkt preget av selv-segregerende områder, også kalt «lovløse områder», eller «det tapte territoriene». Men med dagens fruktbarhetstall blant muslimer kombinert med den stadig pågående innvandringen fra den islamdominerte verden, øker den muslimske befolkning i Norge med rundt regnet 3,7 prosent årlig. Vi halser med andre ord etter et land som Frankrike.