Antisemittisme

Byttet til palestinsk profilbilde før de terrordrepte var kalde – invitert til innspillsmøter med Ekstremismekommisjonen og Kulturdepartementet

Linda Noor, leder av Minotenk og aktiv støttespiller for Rabita - Det islamske forbundet, har siden terrorangrepet mot Israel i oktober i fjor uttalt at det ikke finnes bevis for at Hamas planla eller ikke å drepe sivile. Allerede 7. oktober, mens likene av kvinner, barn og gamle lå skamferte og fortsatt varme i Israel, fant Noor det opportunt å klistre det palestinske flagget over profilbildet sitt på Facebook. Ekstremt, vil du kanskje påstå? Neida, Noor er invitert både til Ekstremismekommisjonen og til Kulturdepartementet for å belyse hvor vanskelig det er å være muslim i Norge. - Islamofobi og muslimfiendtlige holdninger er så utbredt at det langt på vei har blitt normalisert, påstår Noor, flankert av Basim Ghozlan fra Rabita-moskeen.

Basim Ghozlan og Linda Noor er kjente aktører i Norge – og statsstøttet er de begge, i form av millionoverføringer til henholdsvis Det islamske forbundet Rabita og Minotenk. Vi har i en rekke saker dokumentert hvilke hårreisende uttalelser de to statsstøttede muslimske meningsbærerne har framsatt i kjølvannet av terrorangrepet mot Israel den 7. oktober i fjor. Som eksempel kan vi bruke et utdrag av saken Basim Ghozlan: – Israel har ikke rett til å avvikle Hamas:

Jeg har selv forsøkt å føre dialog med Basim Ghozlan fra Rabita-moskeen, og erfaringen har gjort at enhver påstand om islamofobi og nordmenns påståtte muslimhat som kommer fra den kanten vil falle for døve ører for min del. Han har viet to egne innlegg til meg, der han spør sine følgere om hvordan de bør forstå meg, om det handler om rasisme eller om det handler om dårlig moral. Kommentarer om at jeg er en morder, er syk i hodet, er ren nazist blir stående i Rabita-talsmannens tråder, de slettes ikke. Spesielt interesserte kan selv ta en kikk her og her.

Ser man bort fra det som etter alle solemerker er åpenbare hatefulle ytringer, noe moskémiljøene ellers er svært opptatt av dersom ytringene rettes mot muslimer, kan man i det minste se på uttalelser som gjelder jøder, for også her er temperaturen høy.

Mandag publiserte Basim Ghozlan denne statusoppdateringen:

Ghozlan har siden terrorangrepet 7. oktober iherdig hevdet at Hamas bedriver forsvar og frigjøringskamp. Bit merke i «terror». Det er satt i hermetegn av nettopp denne grunn. Men mer interessant er hva Ghozlan utdyper nærmere i tråden under innlegget. Der skriver han som følger (mine uthevinger):

Israel har ikke rett til å avvikle Hamas. Hamas ble født og har sitt hovedmål å kjempe mot okkupasjon. Dette er helt legitimt mål. Det er en rett og plikt en hver fri sjel å støtte dette målet.

Palestinerne selv har rett til å kreve avvikling av Hamas, eller støtte den om de mener det. Det er bare de som har rett til å organisere seg. Fienden har ikke rett til det. Tunnellene og hele Hamas sin eksistens er rettet mot okkupasjon. Før den er opphevet må ikke de være et tema.

Har israel rett til å eksistere? Min mening? Israel har rett til å eksistere, men ikke på andres jord.

Israel har ikke rett til å etablere seg i Pakistan. Ikke i Palestina heller.
Likevel har denne uretten skjedd og mye vann har siden denne gangen rent i elven. De fleste palestinere i dag inkludert mange i Hamas godtar at israel lever innen konkrete grenser uten å diskriminere andre borgere enn jøder. Ikke fordi dette er en moralsk rett men fordi de er pragmatiske.

Personlig mener at to statsløsning er utgått på dato nå. Jeg støtter en statsløsning. Demokratisk stat med full religionsfrihet. Forutsetter at flyktninger får komme til sine hjem. Merk at mine meninger er bare meninger men det er palestinerne som har det siste ordet. Det er de som eier retten til eget området.

Det den brorskapstilknyttede Ghozlan i realiteten tar til orde for er etnisk renskning. En «demokratisk stat med full religionsfrihet» kan oversettes til shariastat, der Israel ikke har rett til å eksistere. Man kan vanskelig tolke dette som annet enn ønske om å fordrive alle jødene fra området.

Sprer konspirasjoner

Det foregår mer interessant på samme Facebook-side, for der dukker jevnlig konvertitten Linda Noor også opp. Hun hevder i fullt alvor at ingen vet om Hamas planla å drepe sivile i Israel, et argument hun tviholder på. Dersom du vil lese hele tråden, ligger den her.

Dialogpartnere og intensjoner

Man skulle kanskje tro at den regjeringsoppnevnte Ekstremismekommisjonen hadde hatt et kritisk blikk på både Rabita og Minotenk, all den tid de begge lever av skattebetalernes penger, men tvert imot er begge parter nevnt som innspillsytere. Kommisjonen har utelatt Rabita-navnet i omtalen, og bruker konsekvent bare «Det Islamske Forbundet» som navn. Først dukker det opp under beskrivelse av muslimske veivisere.

Muslimske veivisere er et samarbeidsprosjekt mellom Det Islamske Forbundet, Minotenk og Muslimsk Dialognettverk. Målet med ordningen er å bidra til å gi samfunnet mer innsikt i muslimsk identitet. Ordningen skal også bidra til brobyggende funksjoner mot samfunnet og forebygge muslimfiendtlige holdninger. Det er også et mål å vise mangfoldet i islam.

Deretter dukker det opp under «Oversikt over seminarer og konferanser medlemmer av sekretariatet eller kommisjonen har deltatt eller holdt innlegg på i forbindelse med kommisjonsarbeidet». Linda Noor og Minotenk er nevnt i større grad. En rekke påstander i rapporten viser til kildelisten der Linda Noor er hentet inn. Her et utdrag:

Løsningene på islamistisk ekstremisme skal altså finnes hos folk som selv har ekstreme holdninger. Hvor politisk Ekstremismekommisjonens rapport er kan illustreres ved mer av kildetilfanget, men det kommer vi tilbake til. I denne omgang kan vi se at Noor på ingen måte hviler på sine ideologiske laurbær etter å ha fått kommet med innspill til kommisjonen. I går tirsdag var hun i vinden igjen, denne gang på innspillsmøte i regi av kulturminister Lubna Jaffery.

Facebook har Minotenk-lederen delt begivenheten og sine tanker om tingenes tilstand i kongeriket. Innlegget er selvsagt gitt et «like» av Rabitas Ghozlan, som etter alle solemerker også var invitert til å gi sine innspill.

Linda Noor skriver som følger:

I dag var det innspillsmøte hos Kultur- og likestillingsdepartementet om ny handlingsplan mot muslimhat. Vi ble bedt om om å belyse de største utfordringene knyttet til denne tematikken og gi konkrete innspill til regjeringens videre arbeid.

På vegne av Minotenk løftet jeg det alvorlige faktumet at islamofobi og muslimfiendtlige holdninger er så utbredt at det langt på vei har blitt normalisert. Vi frykter at det medfører at politikere vegrer seg for å sette dette samfunnsproblemet på dagsorden, siden det kan medføre upopularitet i oponionen og blant ens velgere.

Vi opplever at tilbakeholdenheten fra både forrige og nåværende regjering for å få på plass en sysematisk satsning mot muslimfiendtlige holdninger og islamofobi vitner om dette.
Det har vært en liten nedgang i utpregede negative fordommer mot muslimer i HL-senterets undersøkelser, mens Imdis integeringsbarometer viser en vedvarende høy sosial avstand til muslimer – og særlig høy grad av negative holdninger til kvinner med hijab.

Minotenk mener at islamofobi i langt større grad må satses på og anerkjennes som et eget fagfelt, i samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer. Tendenser og trender flyter selvfølgelig over landegrenser – ikke minst via internett.

Et sterkt og uavhengig fagmiljø vil kunne være en viktig buffer mot islamofobi i både akademia og i mediene.

I Norge har vi en blindsone for at islamofobi også forekommer fra muslimer og/eller personer med bakgrunn fra land med muslimsk majoritet. Konkret ønsker vi målstyrte tiltak i den nye handlingsplanen – som å institusjonalisere Muslimske Veivisere på samme måte som Samiske- og Jødiske Veivisere.

Vi anbefaler også norske myndigheter å inviterer til nasjonale og internasjonale toppmøter om islamofobi, for å vise at tematikken tas på alvor fra høyeste hold og at Norge tar en lederrolle i arbeidet mot islamofobi. Islamofobi er et globalt fenomen, og må nødvendigvis behandles som det.

Det er mange år siden svenske myndigheter inviterte til internasjonalt rundbordsmøte om islamofobi. Canada har avholdt slike toppmøter i fjor med heldagsprogram, og også utpekt en spesialrappørtør på islamofobi. I vinter etablerte også Det hvite hus den første nasjonale strategien mot islamofobi. Det gir derfor ikke mening at Norge unngår å bruke islamofobi-begrepet fra offentlig hold.

Islamofobi som eget fagfelt, der altså, og en klaging på manglende fokus på «islamofobi og muslimfiendtlige holdninger». Det må kalles frekkhetens nådegave å framsette disse påstandene, ikke bare i lys av å ha fått gehør i Ekstremismekommisjonen, men i lys av den ekstreme veksten i muslimsk antisemittisme i etterkant av Hamas’ terrorangrep.

Så må man videre undre seg over at Ekstremismekommisjonen og regjeringen i det hele tatt godtar begrepet «islamofobi». Skal man ta lærdom om noe, bør man helst forstå hva intensjonen bak et ord reelt sett er. Den franske regjeringen frarådet i mars 2021 at man brukte begrepet «islamofobi» i offentlig diskurs. Det var ikke uten grunn. Begrepet er innført av islamske fundamentalister i Europa, som Brorskapsbevegelsen, i deres kampanjer mot Salman Rushdie, altså samme Brorskap som Det islamske forbundet Rabita er tilknyttet. Hensikten med begrepet er å forhindre konstruktiv kritikk av islamsk religion og praksis. Det bidrar på den måten til å undergrave ytringsfriheten og det er derfor Frankrike vil det til livs.

Vi gjentar samme advarsel vi kom med i november i fjor:

Man bør være særdeles forsiktig med å heie fram påstått svake stemmer uten først å lytte til hva de stemmene egentlig sier. Før du stemmer fram politikere som vil forby noe du er imot, eller motsatt vil innføre særregler for enkelte grupper, bør du selvsagt spørre deg hvordan de samme forbudene og særreglene kan brukes mot deg selv eller mot noe og noen du bryr deg om. Før eller senere skjer jo nettopp det, slik det skjer over hele den vestlige verden etter 7. oktober. Millionoverføringer, handlingsplaner og rasismeparagrafen gir makt til grupper som vil en annen gruppe vondt. Det er fullt synlig for den som er villig til å se.

Demokratiet er slik Winston Churchill i sin tid beskrev det: «den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som har blitt prøvd opp gjennom tidene.»

I ytringsfrihetens navn bør norske politikere se på hva moskémiljøene sier, snarere enn å dialogvaske dem rene og pene.