#Irak

Han ankom Fornebu i 1986 med et barberblad i lommen, klar til å skjære over pulsåren dersom han ble sendt tilbake til torturhelvetet i Midtøsten. Møtet med norsk politi ble et gedigent kultursjokk for Walid al-Kubaisi. Asylsøkeren ble behandlet med respekt og verdighet! Etter 30 år i Norge med pennen som våpen, tar Kubaisi oss nå med på en usedvanlig reise gjennom sin og familiens historie.

I går ble det meldt at en rekke somaliere som kom til Norge rundt 2000-tallet kan miste sitt norske statsborgerskap etter mistanke om identitetsjuks. "Nyheten" er gammel og gjelder også for en rekke andre grupper. Men får slik ID-juks konsekvenser?

Sikkerhetspolitiet i Sverige (Säpo) har fått informasjon fra den irakiske sikkerhetstjensten om at syv-åtte IS-terrorister skal ha tatt seg inn i Sverige for å utføre terror mot sivile mål i Stockholm.

Frankrike trenger å doble antallet moskeer til over 4 000. Kirker må gjøres om til moskeer, sier sentral muslimsk leder. Rundt syv millioner av landets befolkning (i overkant av 10 prosent) antas å ha muslimsk opphav. Flere enn 1 500 personer med fransk tilknytning er involvert i terrornettverk i Syria og Irak.

Natt til søndag gikk illsinte demonstranter løs på Saudi-Arabias ambassade i Teheran. Ved å tenne på ambassaden viste de sin avsky mot at Saudi-Arabia tidligere på dagen kunngjorde at de hadde avrettet, ved halshugging, 47 personer dømt for terrorisme. Blant de halshuggede var den shiamuslimske imamen Nimr al-Nimr, en kjent kritiker av det saudiarabiske styret. Al-Nimr ble fengslet i Saudi-Arabia for fire år siden. Det siste regionen trenger nå er en konkret krig mellom Saudi-Arabia og Iran, men spørsmålet er åpent.

Vi har fått et klassesamfunn verdimessig. Dette sørget en politikk basert på håp og manipulasjon for. Håpet var at ”de” egentlig vil bli som oss: kulturelt, og dermed verdimessig, ville ikke-vestlige omfavne vårt leve- og tankesett. Et betydelig antall jenter og kvinner med først og fremst røtter i den islamdominerte verden, er ofret på ignoransens og den falske toleransens alter. De kommer aldri tilbake til Norge.

Er det halal å importere importere en Big Mac fra McDonald’s i Tyrkia til slagmarkene i Syria? Debatten er hissig på sosiale medier blant islamister, da fremmedkrigerne har mer problemer med å unnvære junk food enn å skjære hodet av folk.

Hvert fjerde barn som fødes i Norge har mor med utenlandsk bakgrunn. Forskere frykter at det vil føre til at barnefattigdommen øker. At det er en konsekvens av en villet innvandringspolitikk, vil nok ikke så mange snakke om.

Den islamske staten rykker nærmere og nærmere oss mentalt og fysisk ved deres sympatisører. Det tydeligste eksemplet er nå i Örebro, der befolkningen i et innvandrertett område frykter både for voldtekt og sine liv dersom de opponerer mot ideologien til en islamske staten. En lokalpolitiker bekrefter folks frykt og drapstruslene. Sympatien med IS er betydelig i Europa, særlig blant de unge.

Verden endret seg dramatisk i året som forlot oss for noen timer siden. Og verden kom brutalt til Norge. Vi har måttet erkjenne at vi har mennesker i vår midte, dertil unge som skal være fremtiden vår, som er villige til å kutte hoder av oss foran åpent kamera. Fordi de avskyr våre verdier, de avskyr hele vårt levesett, verdier og levesett som skapte en av de mest velstående og humane nasjonene verden noensinne har sett. Norge og Europa er gjennom et par, tre tiår ført inn i en svært vanskelig situasjon av den politiske og akademiske eliten, som nå utmerker seg med både taushet og fornektelse. Med unntak av enkeltpersoner, som hedersmannen Christian Tybring-Gjedde, synes bildet å være at folket har kun folket å lene seg på i skjebneårene som ligger foran oss.

Frankrike, opplysningstidens vugge, er nå landet der kritiske bemerkninger om islam systematisk bannlyses av media og der negative ytringer om islam fører til bøter og sensur. Frankrike er blitt landet der den antirasistiske bevegelsens eneste kamp er kampen mot den påstått rasistiske ”islamofobien”. Begrep som ”islamisme” eller ”radikal islam” er erstattet med ”radikalisering” og ”ekstremisme”. Du risikerer bøter på titusener kroner om du eksempelvis sier at "islam er noe dritt".

Ifølge et konfidensiell fransk etterretningsdokument lekket til Le Figaro i fjor, holder en form for muslimske ghettotilstander på å få fotfeste innenfor det franske skolesystemet. Svimlende 27 prosent av republikkens unge støtter Den islamske staten, viste en nasjonal måling. Samtidig kom det frem at supermarkeder selger voldelig jihadlitteratur, og at de franske fengslene er overfylt av muslimske innsatte. Dette er noen innledende punkter om islamiseringen av Frankrike i året som straks er gått.

IS skal ha henrettet rundt 100 jihadister i egne rekker i syriske Raqqa som ville desertere. I tillegg skal de ha fengslet 400 medlemmer i byen. Det meldes også om interne konflikter basert på nasjonal og etnisk bakgrunn, samtidig som lokale IS-jihadister opplever at de utenlandske jihadistene favoriseres økonomisk og ved sexslaveri av jenter og kvinner, mens de selv blir brukt som kanonføde.

Toneangivende norske medier har en merkelig tendens til ikke å være kritiske hvis det står en person foran dem som har opprinnelse utenfor den vestlige sfæren. Særdeles spesielt blir dette fenomenet, om et slikt uttrykk kan brukes, når vedkommende intervjuobjekt har flyktningbakgrunn og befinner seg i landet man flyktet fra når intervjuet gjøres. I dag er det Dagbladet, ”i går” var det Aftenposten. Mon tro hva folk flest synes om flyktninger som stadig er på reise i landet man flyktet fra?

Det er ikke bare en følelse man sitter med. Det er dokumentert av anerkjente Institute for Economics and Peace (IEP), at andelen ofre for terror har økt siden 2011, og at landene Irak, Afghanistan, Pakistan, Nigeria og Syria er episentre for terror. Antall drepte er svimlende høyt. Er fattigdom terroristenes drivkraft?

Det er anslått at opp mot 2 000 briter har forlatt landet for å krige for IS, samtidig som er det er klart at etterretningstjenesten har avverget 40 terrorangrep siden London-angrepet i 2005. Nå legger regjeringen forslag på bordet for å forebygge terroranslag, som så langt er de strengeste noensinne i vestlige land.

Støtten til Den islamske staten i arabisk språkdrakt på Twitter og Facebook er større i Europa og USA enn i Syria og Irak. Belgia troner på toppen i vesten med støtte. Det kan se ut som at jo nærmere man er episentret – IS- kalifatet – dess mer avsky utvises det overfor jihadistene.

Det begynner å gå opp for noen og enhver at bærekraften i den førte innvandringspolitikken er fraværende, og at dette vil koste hver enkelt av oss – bokstavelig talt – dyrere og dyrere i årene som kommer. Den lite innvandringsrealistiske redaktøren i Nettavisen ser ut til å ha fått tallsjokk av SSB i dag. Det handler om innvandreres lave yrkesdeltakelse. Rykket det i lommeboken til Stavrum?

Hvordan forhandle med islamistene i Iran, Hamas eller IS når de åpenbart mener at de handler ut fra Allahs ordre? Eller som en lærd Egypter sa det: ”Hvis jødene overlot Palestina til oss, ville vi begynne å elske dem? Selvsagt ikke. Jødene er vantro, ikke fordi jeg sier det men fordi Allah sier det… De er ikke våre fiender fordi de okkuperer Palestina; de ville vært våre fiender om de ikke hadde okkupert noe som helst.” Vi får håpe vårt nye politiske lederskap forstår dette, og at islamistene har god tid.

80 prosent av all terror skjer i tilsammen fem land: Irak, Pakistan, Afghanistan, Nigeria og Syria. Bare i fjor ble i underkant av 18.000 mennesker drept i nesten 10.000 terrorangrep. Fire terrororganisasjoner er ansvarlige for 66 prosent av alle terrordødsfall: Taliban, Al-Quaida, Boko Haram og IS. Religiøst motivert terror har økt dramatisk.

Krigerne i IS vil holde på i flere tiår. Dette mener den amerikanske generalen John Kelly. Tør våre politikere håpe det motsatte, eller skal det handles i tråd med føre var-prinsippet på hjemmebane? Vi snakker altså om potensielle og vedvarende krigsliknende tilstander som ligger foran oss i minst en generasjon – også på innsiden av Norges grenser, i dag i form av usikkerhet om når vi opplever det første angrepet. Foreløpig anslås det at 12 personer fra Norge er drept i kamp for IS. Vi får ikke vite hvem de er. I tillegg har flere titalls norsksomaliere latt seg verve til al-Shabab.

Den jordanske journalisten Fouad Hussein klarte å få de mest ettersøkte terroristene til å åpne seg for ham. Dette fikk Hussein til å skissere al-Qaidas strategi for perioden 2000 – 2020, som han delte inn i en syvtrinnsplan. Det bemerkelsesverdige er at planen vitner om at IS kan ha nådd femte/sjette trinnet: det totale kaos, erklæringen av et kalifat, og der den islamske hæren egger til krig mot ikke-troende.

Siden 9/11 i 2001 har vi om og om igjen blitt forelagt beretninger om terroristen som alle mente var så godt integrert, og som beviselig var det ut fra ytre kriterier som arbeid og utdannelse. I dag får vi presentert et helt nytt bilde: unge nordmenn radikaliseres i skjulte submiljøer før de ”aksepterer” islam. Derfor er moskeenes ledere ganske så hjelpeløse i møtet med ekstremismen.

Hva som beveget seg under overflaten rundt demonstrasjonen mot IS 25.august i Oslo, fremstår som mer og mer en klassisk sekterisk konflikt. Dette bildet er det de sentrale skikkelsene selv som har klart å skape ved den åpne konflikten mellom sjiamuslimen Faten Mahdi Al-Hussaini og sunnimuslimen Thee Yezen al-Obaidee. Da begge målbærer lite hyggelig ideologisk tankegods, kan vi nok konstatere at nevnte demonstrasjon ikke er det nordmenn flest vil mene handler om å ta avstand fra ekstremisme.