#Høyesterett

De muslimske barnebrudene har ikke forsvunnet til tross for forbudet mot religiøse vielser av mindreårige i Danmark. Hvert eneste år dukker det opp mellom 75 og 100 av dem i landets krisesentre, og det antas at mørketallene er store. Til tross for at ungjentene er tvangsgiftet, ofte med betydelig eldre menn, er det ikke tatt ut en eneste siktelse, langt mindre felt noen dom. Praksisen er med all sannsynlighet den samme i lukkede norske muslimske miljøer, der særlig syrerne bedriver både tvangsgifte av mindreårige og har utviklet egenjustis.

Det danske regjeringen har fremmet forslag om å gjøre "utilbørlig behandling af en genstand med væsentlig religiøs betydning" forbudt. Men de har helt utelatt å spesifisere hva som skal omfattes av loven. Det ble åpenbart for vanskelig.

HRS har tidligere omtalt IS-kvinnen Sumaira som giftet seg med islamisten Bastian Vasques og dro til Syria der hun ble i seks år. Oslo tingrett dømte henne til 3,5 års fengsel, mens lagmannsretten reduserte straffen til 2,5 års fengsel. Men i Høyesterett var det nære på at hun ble frifunnet. Vi har gått gjennom høyesterettsdommen for å prøve og forstå hvorfor det endte slik.

Det har vært mye bråk om 24-årsgrense for henteekteskap, og det har ikke manglet på tåredryppende historier om forelskede par og påstander om brudd på menneskerettigheter og diskriminering. Men nå har Høyesterett kommet til at bekjempelse av tvangsekteskap legitimerer en slik aldersgrense.

En lovendring i 2010 gjorde at såkalte sovevoldtekter kunne straffes på linje med voldtekter der ukjente gjerningsmenn bruker tvang og makt mot ofrene. Høyesterett har nå redusert straffen for sovevoldtekt, og denne straffereduksjonen er et etterlengtet signal om at pendelen er i ferd med å svinge tilbake fra den svært strenge praksisen som i dag gjelder for i disse sakene. Det er på høy tid.

Høyesterett har avsagt den første dommen som gjelder hatefulle ytringer mot transpersoner, en gruppe som først ble inkludert blant sårbare minoriteter med krav om ekstra vern under straffelovens §185 i fjor. Dommen er, til tross for at den både nyanserer og forklarer, så hårreisende som det kan forventes når retten i fullt alvor forholder seg til at menn med grønt hår er en sårbar minoritet.

Det skal mye til å få noen dømt i en norsk straffesak. Selv om det umiddelbart fremstår åpenbart at en person er skyldig herfra til månen skal "enhver rimlig og fornuftig tvil" komme tiltalte til gode.

I det såkalte Prinsdal-drapet ble to menn dømt i Tingretten til 13 og 11 års fengsel for drapet på Halil Kara utenfor Prinsdal Grill i Oslo i 2020. Retten fastslo at drapet var en ren henrettelse. I ankesaken ble dommen halvert fordi Lagmannsretten mente henrettelsen kunne ha vært et uhell. Statsadvokaten anket til Høyesterett fordi de mente dommen var mangelfull når det gjelder begrunnelsen for hvorfor det ikke forelå forsett, men nå har Høyesterett avvist anken og dommen er rettskraftig. Den rene henrettelsen straffes dermed med bare fem og et halvt års fengsel.

Høyesterett har etterhvert avsagt en rekke dommer der noen har uttalt seg "ufint" på en slik måte at de kan straffes etter straffelovens §185. Hva som er tilstrekkelig "ufint" for å bli straffbart beror selvsagt på skjønn. Etter Høyestretts nyeste dom blir det enda vanskeligere.

Husker du imamen fra Drammen som ble anmeldt for å ha skrevet "Hitler lot noen jøder være slik at verden skulle se hvor grusom denne nasjonen er, og hvorfor det er nødvendig å drepe dem"? Husker du også saken om den 71 år gamle  kvinnen som skrev på Facebook om samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali: "Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk"? Sistnevnte ble straffedømt etter at saken ble løftet helt til Høyesterett. Hatimamen Noor Ahmad Noors grove antisemittisme er derimot helt ok. "Saken ble henlagt da intet straffbart forhold ble ansett bevist", forteller politiinspektør Dag Lyngås til HRS.

En tsjetsjener på 23 år med russisk pass ble idømt 7 års fengsel for åtte grove ran av prostituerte. Han hadde varig oppholdstillatelse i Norge og har bodd her siden han var 11 år. Nå har Høyesterett avgjort at han etter endt soning skal varig utvises fra landet. Men saken var slett ikke opplagt.

I dag startet Høyesterett saken om Jehovas vitner som er fratatt støtte som trossamfunn grunnet eksklusjon av Gry Nygård. Skulle Jehovas vitner vinne frem vil det åpne for aksept av shariadomstoler i Norge, sier Nygårds advokat Per Danielsen. Saken i Høyesterett er svært viktig prinsipielt for utøvelse av tro i Norge.

Statsminster Mette Frederiksen lar Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) overkjøre dansk Høyestrett. Inger Støjberg fikk som innvandringsminister Folketingets velsignelse til å øke syreres botid fra ett til tre år før familiegjenforening kunne gis. I tillegg ble syrerne pålagt å betale kostnadene ved å fly inn familie til Danmark. Høyesterett i Danmark konkluderte med at Støjbergs innstramninger for å få bukt med en tsunami av familiegjenforeninger var på sin plass. Men når EMD sier det motsatte kryper typisk toppolitikere, nå Mette F., til korset. Hvorfor ikke heller vise den politiske fingeren til overnasjonal innflytelse på et så vitalt område som den demografiske utviklingen?

TV-aksjonen belyses i alle store mediehus, og kampen om å være god mot barn er både nødvendig og verdig. Men det største problemet med aksjonen er at norsk Høyesterett allerede har fastslått at vi skal godta barneekteskap, så lenge barnet har rukket å fylle 18 når hun kommer til Norge. Hvor vidt solidariteten favner både verdens og Norges barnebruder er høyst diskutabelt.

Høyesterett har gitt oppholdstillatelse til en syrisk barnebrud som ble tvangsgiftet som 12-åring. Ifølge Høyesterett er barnebrudens samtykke i dag godt nok kriterie for at hun bør få opphold. 

For få dager siden avsa Høyesterett en dom som setter noen standarder for saker der afghanere påberoper seg å ha konvertert til kristendommen for å oppnå oppholdstillatelse i Norge. Selv om dommen ble avsagt med dissens (tre mot to) vil den bli studert med interesse når senere saker skal behandles i tingrett og lagmannsrett.

Høyesterett har endelig – etter seks år – satt punktum for asylsaken til Farida og hennes familie som ble uttransportert til Kabul i 2015. Faridas støttegruppe har i alle disse årene holdt liv i saken og sponset et utall runder i retten. Det eneste de har utrettet er at en ung jente har fått satt livet sitt på vent.

Miljøvernorganisasjonene tapte for tredje gang i klimasøksmålet mot den norske staten. Høyesterett mener at staten verken har brutt grunnlovens miljøparagraf, menneskerettighetene eller gjort saksbehandlingsfeil.

Voldtektsmenn, narkotikalangere og andre som bedriver grov kriminalitet kan være nokså trygg på at de slipper utvisning fra Sverige, det har svensk høyesterett sikret for dem. Selv ikke flere hundre voldtekter av et jentebarn kvalifiserer til utvisning.

Hva skal vi med de folkevalgte når aktivister, ikke minst bevæpnet med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), sørger for å sette Stortinget og regjering ut av spill?

Sumaya Jirde Ali kan ikke stemples som kakerlakk. Men det kan islam. Dette kan vi utlede av konklusjonen til Høyesterett.

En marokkansk mann i Spania etterlater seg to koner han var gift med. Høyesterett gir nå begge kvinnene rett til enkepensjon.

Hvor går egentlig grensen mellom det noen hevder er hatefulle ytringer og ytringsfriheten? Den delikate problemstillingen skal nå avgjøres i Høyesterett.

Familien fra Syria fikk opphold som kvoteflyktninger fra Syria i 2014. Men i Norge mente faren han mistet kontrollen med datteren.