Som tidligere omtalt om hatefulle ytringer eller ytringsfrihet, behandlet Høyesterett den 8. og 9. januar anker over to dommer i lagmannsretten. Nå har Høyesterett talt.
Det koster
I den ene saken hadde en kvinne (71) på Facebook uttalt om samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali:
«Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk».
For dette ble hun av Bergen tingrett dømt til 24 dagers betinget fengsel og en bot på 10.000 kroner, mens lagmannsretten mente hun fortjente 14 dagers ubetinget fengsel.
Høyesterett har nå falt tilbake på den dommen som tingretten fastsatte, det vil si 24 dagers betinget fengsel – men hevet boten til 25.000 kroner.
I den andre saken hadde en mann uttalt på Facebook følgende:
- det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!!
- fordømrade svineri denne satans islam kulten!
- fyll opp disse sotrøra i containere å sveis de igjen å slepp de på det dypeste havet
- ja de forsvinner den dagen disse steppebavianene reiser dit de hører hjemme!
Nedre Telemark tingrett mente dette kvalifiserte til en bot på 12.000 kroner, noe også lagmannsretten var enig i. Mannens anke til Høyesterett ble forkastet. Det betyr at lagmannsrettens dom ble stående.
Som nevnt tidligere, jamfør lenke over, er det en vesensforskjell mellom disse to sakene. I «kakerlakk-saken» er det en konkret person som er målskive. I den andre saken rettes uttalelsene seg mot muslimer eller mørkhudete generelt.
Som vi ser har Høyesterett fastsatt betydelig strengere straff når uttalelsene rettes mot en konkret person. Og det selv om fengselsstraffen ble gjort betinget, det vil si hun slipper å sone i fengsel.
Hva kan vi så utlede av disse to dommene?
Hva du sier på Facebook
For det første, og dette er viktig: også uttalelser som er ytret i lukkede grupper på Facebook anses straffbare, selv om ytringen rammer en/noen som ikke er medlem av gruppen.
I straffelovens § 185 ser vi at det i 1. ledd heter:
«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.»
Med andre ord, fremsetter du ytringen offentlig er strafferammen 3 års fengsel. Men hvis du kun i andres nærvær fremsetter ytringen overfor en som rammes av den, da er strafferammen «bare» 1 år.
Da må vi kunne slutte at dersom kvinnen under fire øyne hadde kalt Sumaya Jirde Ali for «en korrupt kakerlakk», så ville ikke dette rammes av § 185.
I «kakerlakk-saken» ble ytringen fremsatt på Facebook-gruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug». Selv om det ikke er omtalt i dommen, må det anses som overveiende sannsynlig at Sumaya Jirde Ali ikke er medlem av gruppen, som skal ha ca. 18.000 medlemmer.
I den andre saken fremkom også ytringen i en lukket gruppe på Facebook, «Fedrelandet viktigst», med ca 15.000 medlemmer. Her har Høyesterett ansett uttalelsene for å ramme en ubestemt gruppe – nemlig muslimer generelt og/eller mørkhudete. Høyesterett har i dommen gitt uttrykk for at 12.000 kroner egentlig er for lavt, men fordi statsadvokaten ikke hadde anket denne delen av lagmannsrettens dom til Høyesterett, kunne ikke boten heves til samme nivå som i «kakerlakk-saken».
Religionskritikk er lov – inntil et «begrenset antall»?
Det vi da må kunne slå fast er at selv om uttalelser faller i lukkede Facebook-grupper, så anses ytringene som offentlige når gruppen har så mange som 15.000 medlemmer. Dette var forsvarerne i begge sakene enige i. Hvor mange – eller få – som må være med i gruppen for ikke å bli rammet av § 185, sier Høyesterett ikke noe om.
Høyesterett har i hvert fall slått fast at religionskritikk – så ufin den enn måtte være – er fullt tillatt. Men er man kvalifisert ufin mot religionens tilhengere – det være seg mot enkeltpersoner eller en uspesifisert gruppe – så er det adskillig lettere å bli rammet av straffelovens § 185.
Hva så med straffelovens § 185 – trenger vi egentlig en slik bestemmelse? Ytringsfriheten er en rettighet som er nedfelt i grunnlovens § 100. Hele poenget med § 100 er jo nettopp at ytringer vi ikke liker skal være fullt tillatt å fremsette. De ytringene vi liker behøver ingen slik beskyttelse. Selv om Stortinget i forarbeidene til straffelovens § 185 har uttalt at den ikke skal innskrenke den grunnlovfestede ytringsfrihet, ser vi at den likevel gjør det.
Ærekrenkelse
For en «ytringsfrihetsfundamentalist» som undertegnede, fremstår § 185 som en grunnlovsstridig bestemmelse som snarest bør oppheves. Hvis noen føler seg krenket av for eksempel å bli kalt «korrupt kakerlakk», er det fullt mulig å saksøke den som sier noe slikt for æreskrenkelse. Men det er også klart at det er vesentlig mer byrdefullt å kjøre en slik sak selv enn å la politi og påtalemyndighet ta seg av saken.
Lovgiveren må ha tenkt at det var viktigere å la den som rammes av ytringen slippe å ta ut stevning selv og heller overlate saken til påtalemyndigheten. Og det selv om forholdet til Grunnlovens § 100 kunne bli problematisk.
Så lenge § 185 eksisterer, så må man mer enn gjerne – med Høyesteretts velsignelse – kritisere religioner og ideologier (herunder eventuelle for lengst avdøde profeter) sønder og sammen, også om det gjøres på en ufin og ubehøvlet måte. Men trekker man inn i kritikken religionens eller ideologiens tilhengere, navngitt eller ikke, da er veien kort til å bli adskillige tusen kroner fattigere, og nærmere 25.000 kroner enn 12.000 kroner. I verste fall må man regne med å tilbringe noen uker med å snekre paller på et for dette passende sted.
For spesielt interesserte: lenke til «kakerlakk-saken» og«steppebavian-saken».
(Illustrasjonsbilde: Skjermdump fra TV 2)