Årets TV-aksjon går til Plans arbeid for å bekjempe barneekteskap. I år går TV-aksjonen av stabelen søndag 24. oktober, og på aksjonens nettsider kan vi lese at alle landets partiledere støtter aksjonen og mener den er viktig. Men et steinkast fra der landets lovgivende forsamling sitter samlet i Stortinget, har Høyesterett bestemt at det under gitte vilkår er helt greit at barn tvinges inn i ekteskap.
Hvor samlet landets partiledere er og hvor tåredryppende empatiske reportasjer mediene klarer å framstille står i kontrast til gjeldende rettspraksis. Det er verdt å spørre seg om det ikke er bedre å feie for egen dør før man skal nå ut til resten av verden med holdningskampanjer.
Sviket
Nettavisen omtalte tidligere i år saken om den 12 årige (!) barnebruden fra Syria, som etter årevis i norsk rettssystem har fått endelig opphold i Norge. Vi belyste saken i Høyesteretts ja til barnebrud er høyst problematisk, og skrev blant annet følgende om dommen som i realiteten er et svik mot en tvangsgiftet 12-åring.
Nettavisen gjengir av rettsprosessen at både UDI og UNE mente det ville være støtende mot den allmenne rettsoppfatningen å godkjenne et ekteskap inngått da kvinnen var 12 år, og at hun derfor fikk avslag på søknaden om å komme til Norge. Hvem som har iverksatt hele søknadsprosessen sier avisen ingenting om, men det er i det minste betryggende at både UDI og UNE forstår hva saken dreier seg om.
Men lure advokater gir seg ikke så lett, og avslagene ble anket helt til Høyesterett. Man skulle anta at en slik tid- og pengetrøyte i det norske rettssystemet skulle ende i et endelig avslag. Men nei, tvert imot. Nettavisen kan melde at Høyesterett nå har gitt kvinnen og barna medhold i anken, slik at de nå kan komme til Norge.
– Høgsterett kom samrøystes til at avslaget på søknaden om opphaldsløyve var ugyldig. Den lange tida som hadde gått, det faktum at søkjaren no var over 18 år og hadde eit reelt ynske om å halde fram med samlivet med ektemannen, talte for at det vil vera i strid med rettskjensla å nekte henne og borna opphaldsløyve på grunn av ekteskapet, skriver Høyesterett i avgjørelsen ifølge Nettavisen.
Dermed ble et klokkeklart nei til barnebruder til et endelig ja til barnebruder.
Høyesterett valgte å anse ekteskapet som et «etablert samliv» og så direkte vekk fra enhver kunnskap om både signaleffekter og psykologi hos utnyttede småjenter.
Det står i sterk kontrast til partiledernes sterke motstand mot barneekteskap, om man da ikke skal forstå motstanden som gjeldende bare inntil barnebrudene krysser grensen til Norge.
– Jeg oppfordrer alle til å engasjere seg i årets TV-aksjon, «Barn, ikke brud». Enten som bøssebærere eller gjennom å engasjere bedriften sin. Å lykkes i kampen mot barneekteskap er helt avgjørende for å få mer likhet og rettferdighet i verden, uttaler statsminister Jonas Gahr Støre til TV-aksjonen.
Lovendring
Den prinsipielle motstanden mot barneekteskap er tilsynelatende enkel, og det er bred enighet om at 12-åringer bør få være barn i stedet for å produsere barn, men arbeidet mot barneekteskap i Norge går motstrøms. Stikk i strid med kunnskap om hvordan tvangsgiftede småjenter oppfører seg, har Norge i år vedtatt å endre loven.
I Proposisjon 135L foreslo Solberg-regjeringen endringer i ekteskapsloven, som gjelder anerkjennelse av ekteskap inngått med mindreårig etter utenlandsk rett. Denne lovendringen ble vedtatt, og til tross for at hovedregelen i loven er at ekteskap inngått av parter under myndighetsalder ikke skal anerkjennes, er det unntaksreglene som er høyst problematiske.
Dersom «partene er over 18 år på anerkjennelsestidspunktet og ønsker ekteskapet anerkjent» skal likevel barneekteskapet anerkjennes som gyldig.
Dermed åpner loven for godkjenning av barneekteskap, til tross for innvendingene Bufdir ga:
«Som nærmere redegjort for nedenfor er det i mange tilfeller grunn til å være skeptisk til en parts mulighet til å uttrykke sitt reelle ønske. Disse vanskene vil imidlertid etter direktoratets syn gjøre seg gjeldende i like stor grad når parten skal ta stilling til å inngå ekteskap på nytt. Om en part skal samtykke til å få ekteskapet anerkjent i Norge, eller å inngå ekteskap på nytt i Norge med samme person, vil i praksis for partene kun dreie seg om semantikk.»
Barnebruder i Norge
HRS har tidligere belyst barnebrud-problematikken som har fulgt med det store antallet syrere som kom til Norge i 2015. Ingen vet med sikkerhet hvor mange tvangsgiftede syriske kvinner og barnebruder som finnes i Norge. Men at de finnes er det ingen tvil om, og barnebrudene er ofte vanskelige å både oppdage og hjelpe.
Cathrin M. Clark, seniorrådgiver i Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll, og representant for UDI, sa i lanseringen av Kompetanseteamets årsrapport at UDI strever med å avdekke hvorvidt unge jenter og kvinner er utsatt for tvangsekteskap. Selv om de ofte mistenker at de unge syriske kvinnene er utsatt for tvang, klarer de ikke alltid å avdekke at det er slik. Det krever høy kompetanse om æreskultur, æreskodekser, familietradisjoner, landet kvinnene kommer fra og ikke minst om regelverket.
Selv i koronaåret 2020, der teamet forventet en nedgang i antall henvendelser, ble det registrert langt flere henvendelser vedrørende barneekteskap enn i rekordåret 2019. Mens det i 2019 ble meldt inn 15 saker til Kompetanseteamet, ble det i 2020 meldt inn 23. Og av disse 23 sakene omhandlet 17 av sakene personer fra Syria.
Solidaritet utad
TV-aksjonen førstkommende helg er etter alt å regne som en solidarisk aksjon for kvinner utenfor Norge. Eller som aksjonen selv skriver på sine nettsider:
Hvert tredje sekund blir en jente giftet bort et sted i verden. Gjennom årets TV-aksjon skal vi sammen gi jenter muligheten til å velge sin egen framtid, og vie seg til livet.
Med årets TV-aksjon skal vi nå ut til tre millioner mennesker for å få slutt på barneekteskap i de landene der problemet er størst: Bangladesh, Nepal, Malawi, Mali og Niger.
Vi skal jobbe for at jenter får bli på skolen, at barn, unge og eldre får opplæring i jenters rettigheter og i likestilling og at lovverket skal beskytte barn fra å bli giftet bort. Barn skal få være barn, ikke brud.
Hva med å avse en skjerv til barnebrudene vi vet sitter låst under sosial kontroll innenfor egne landegrenser?
Samme organisasjon har tidligere vist at de har ulike holdninger «hjemme og borte». I 2006 kontaktet en norsk kvinne med fadderskap i Plan Norge HRS for å fortelle om en sjokkerende opplevelse (vi anbefalte henne om å gå til Dagbladet for å få større gjennomslagskraft). Det kvinnen kunne fortelle var at hun i årsrapporten i brevs form for jenta (7) hun var fadder for i Guinea-Bissau, fikk vite at jenta i løpet av året var blitt omskåret. De vil også gjerne fortelle at det var «en stor fest under omskjæringsseremonien.»
Som vi omtalte den gang: Den norske kvinnen trodde knapt det hun leste: «Jeg stusset og tenkte: leser jeg riktig nå? Er ikke dette kjønnslemlestelse?» Det sto at jenta var kjønnslemlestet og at dette hadde de feiret, sa den sjokkerte Oslo-kvinnen. Hun syntes det var merkelig at Plan sendte ut slike brev, og savnet en forklaring fra organisasjonen, samtidig som hun spurte hva Plan gjør for å stoppe kjønnslemlestelse. Oslo-kvinnen fryktet at pengene hun har gitt som fadder har vært med på å virkeliggjøre en omskjæringsseremoni. Plan avviste at fadderpenger brukes til omskjæring, men erkjente samtidig at de ikke kjenner til hvor stort problemet er med at fadderbarn blir kjønnslemlestet. Og vi spurte: Kanskje Plan skulle begynne med å få en slik oversikt?
Siden har det vært taust om den saken.
Forside: Fotomontasje HRS