#FrP

Jeg hater ordet hat, særlig etter 22.juli. Likevel oppleves det riktig å bruke det i dag etter en svært nedslående kronikk hos VG i går: ”Jeg ble mobbet av Frp”, er tittelen på Ulrik Imitaz Rolfsens kronikk. Tittelen er bare forsmaken på en tekst som er råere enn det meste som har vært på trykk om Frp. Dette tror jeg de fleste kan være enige i uansett hvilket politiske ståsted man skulle ha.

Norsk media later som om de er sjokkerte over at deres kollegaer internasjonalt klistrer ABB til et mulig nytt regjeringsparti i Norge, Frp. Mens Ap, dagens ledende regjeringsparti, ser en annen vei mens Norges internasjonale renommé tilgrises. Man kan gremmes og skjemmes av lang, langt mindre. Men takk Gud for at det finnes elektronisk arkiv.

Mange rister utvilsomt på hodet av en regjering bestående av Høyre, FrP, Venstre og KrF, og kanskje særlig knyttet til innvandrings- og integreringspolitikken. Hvordan kan fire så ulike partier bli tilnærmet enige om noe de mener så forskjellig om? Eller, er det nå så galt som vi er blitt fortalt?

Mens «de store pengene» forsvinner i rekordfart, så brukes valgkampen til å diskutere mikroskopiske beløp som knapt vil ha noen innvirkning på Norges fremtid, hevder FrPs Per Sandberg og Per-Willy Amundsen i Klassekampen.

Politibetjent og FrP-politiker Stein-Robin Kleven Bergh er avskjediget etter å ha kommet med kommentarer på sin Facebookprofil som politimesteren mener ikke «ligger godt innenfor folkeskikken». Den utløsende faktoren synes å være at han har omtalte statsminister Jens Stoltenberg for «krapyl».

Med utgangspunkt i rapporten til FrPs Bærekraftutvalg har utvalgets leder, Per-Willy Amundsen, en interessant kronikk i dagens Nordlys. Blant annet avkler Amundsen SSBs urealistiske tilnærminger i deres befolkningsfremskrivninger, samtidig som han redegjør hvorfor 3.000 ikke-vestlige innvandrere per år er et fornuftig tall.

Frps Bærekraftutvalg har nå presentert sine visjoner for en ny innvandringspolitikk. Uten å ha lest det 50 siders dokumentet, karakteriserer Erna Solberg forslagene som «urimelig og lite gjennomtenkt». Det er på grensen til frekkhet. Samtidig fortsetter Høyre å leke katt og mus med oss velgere: hva vil Høyre gjøre for å få en bærekraftig politikk?

Fremskrittspartiet nedsatte et utvalg, det såkalte Bærekraftutvalget, i april med mandat om å utforme nye politiske løsninger på innvandringspolitikken. Fokuset var økonomi og verdier. HRS takket ja til å bidra med kunnskap og ideer. Rapporten ble offentliggjort i går.

Regjeringen snur ryggen til vergeløse barn. Er sviket mot dem som blir kjønnslemlestet vår tids verste form for rasisme? spør FrPs Per Sandberg i dag på NRK Ytring – hvor han også kommer med et genialt forslag: Foreldre plikter å anmelde lemlesting av eget barn. Da blir det slutt på unnskyldningen med at de «ikke visste at det ble gjort», typisk med henvisning til familien i opprinnelseslandet.

Oslo vokser i høyt tempo, hvilket tilfører vår hovedstad både voksesmerter og stadig høyere gjeld. Men å påpeke at Oslos befolkningsvekst skyldes høy tilvekst av ikke-vestlige innvandrere, det er fortsatt et faktum som noen finner vettug å bestride.

Slik åpner Hege Storhaug kronikk hos aftenposten.no i dag: "De toneangivende mediene har sørget for at Norges befolkning unnslapp drønnet fra den økonomiske bomben detonert av Finansavisen: Fortsetter dagens innvandring spises hele oljeformuen opp sammen med verdien av Statoilaksjene. Regningen sendes Hvermansen i form av høyere skatter, mer arbeid og mindre velferd."

Sant eller usant? NRK spør og svaret er: FrP tar feil. Ekspertene sier nemlig at nordmenn ikke vil bli i minoritet i uoverskuelig fremtid. Og da er de samme ekspertene døde.

”Eksperter avliver Frp-myte”, er tittelen på dagens myteknusing i NRK. Der får ”eksperter” boltre seg sammen med journalister for å latterliggjøre Frp. I dag handler det om nordmenn kan bli i minoritet i Norge. Nei, det skjer aldri, slår ekspertene fast. Men tall? Tja, man bruker de tallene som passer agendaen. Altså: som man roper i skogen får man svar.

Frp vil rasere landet. Økonomisk går det rett vest. Velferdsstaten undergraves og vi får økte sosiale forskjeller. Likestillingen likeså. Kvinners fremmarsj i samfunnet vårt tvinges på retrett dersom Frp skulle få en hånd på rattet. – Dette er ”sannheter” fremmet av statsråd Inga Marte Thorkildsen og en elitefeminist. Kan det være at sannheten er motsatt? spør vi i Klassekampen i dag.

Norge trenger mer utenlandsk arbeidskraft, ble det slått fast i dagens nyhetssending på NRK. Det fikk meg til å tenke på Canada, et land som i årevis har styrt innvandringen etter de som kan bidra økonomisk til landet. Fungerer det? Nei. For Høyre er det uinteressant, og FrP er blendet av regjeringsmaktstjerner.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen utviser en virkelighetsforståelse som enten betyr at hun ikke forstår hva innvandring og integrering handler om, eller hun kjemper febrilsk for å dekke til eget parti og regjerings faktiske politikk. Integreringsministeren mener Frp er den største trusselen mot norsk kultur, ikke innvandringen.

I en lærebok i samfunnsfag for videregående skole er en av forklaringsvariablene på forskjeller på kriminalitetsstatistikken, at politiet er forutinntatt mot ikke-vestlige innvandrere. I samme lærebok er det en svært lite flatterende karikatur av Carl I. Hagen. Med slike lærebøker er det ikke ungdommen vi kan klage på.

”Det er skremmende når Frp sier at de er mot bønnerom fordi religiøse personer vil bruke dem til å planlegge terror.” Ja, du leste riktig. Dette er hva en såkalt ressursperson på videregående skole oppfatter at debatten om bønnerom handler om. Og hva er årsaken til denne vannvittige misforståelsen? Den er å finne i redaksjonen i Aftenposten.

I et interessant intervju med Høyres 7.far i huset, Kåre Willoch, fastslår Willoch at staten bruker for mye penger, at innvandringen til Norge er blitt for høy - og at FrP-politikk vil gi enda høyere innvandring. Jeg tror han har helt rett. Men et vesentlig punkt utelater Willoch.

Siv Jensen lover at hun og Frp ikke viker i kamnpen for å løfte Norges nye jenter og kvinner inn i et fullverdig liv i Norge. Utspillet kommer etter at hun ble utfordret i VG, der det ble stilt spørsmål ved om hun legger seg flat for mulig regjeringspartner Høyre, som ikke har bidratt i den moderne feministkampen.

Jeg kan konstatere: tvangs- og henteekteskap, kjønnslemlestelse, klestvang, fremvekst av islamisme på bekostning av kvinners frihet, er like fraværende på Sivs dagsorden – som på Ernas dagsorden. Derfor denne snikende mistanken, som også er en spekulasjon i politikkens maktkorridorer: har Siv lagt seg flat for Erna – i håp om en fremtredende statsrådspost? Er avtalen allerede inngått: Siv får finansposten, og Høyre tar seg av innvandringsfeltet?