Politikk

Kvalitetsfattige lærebøker

I en lærebok i samfunnsfag for videregående skole er en av forklaringsvariablene på forskjeller på kriminalitetsstatistikken, at politiet er forutinntatt mot ikke-vestlige innvandrere. I samme lærebok er det en svært lite flatterende karikatur av Carl I. Hagen. Med slike lærebøker er det ikke ungdommen vi kan klage på.

I ny agenda, samfunnsfag for videregående opplæring (Cappelen Damm), synes lærebokforfatterne å ha funnet svaret på en gåte som resten av samfunnet grubler på: Hvorfor er ikke-vestlige innvandrere overrepresentert på kriminalitetsstatistikken?

Men om ingen andre kan forklare det med sikkerhet, så finner vår ungdom forklaringen her: andelen ikke-vestlige er høy, bor i byer, er relativt fattige, mangler utdanning, har færre muligheter på bolig- og arbeidsmarkedet, og sist, men ikke minst: fordommer hos politiet.

Nå er jeg ikke spesielt imponert over noen av forklaringsvariablene, ikke alle fall ikke i den stikkordsformen de presenteres i denne boka, men det er likevel spesielt sistnevnte som har fått Politiets fellesforbund til å reagere, melder NRK.no. Her heter det:

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

«Ikke-vestlige innvandrere er mer synlige i bybildet, og derfor blir de lettere mistenkt for lovbrudd enn nordmenn ellers.»

Politiets Fellesforbund mener dette ikke har noen rot i virkeligheten:

– Det har ikke rot i fakta. Vi jobber mye med oss selv når det gjelder etikk og kultur, og vi prøver å være objektive, sier Leder i Politiets Fellesforbund i Nord-Trøndelag, Per Kristian Heitmann.

Boken kom første gang ut i 2006, og siden da har faktisk ny agenda moderert seg en smule, selv om de synes å ha samme agenda, for da lød samme forklaring som følgende:

«Innvandrerungdom er mer i politiets søkelys på grunn av fordommer hos enkelte politifolk».

Men Heitmann lar seg ikke imponere av modereringen:

– Vi tar tak i den kriminaliteten vi kommer over, enten de som utfører den er norske eller kommer fra et annet land.

Ikke dekning

Selv ikke opphavet for der forklaringen er hentet fra, en artikkel forfattet i 1999 av Lisbeth Myhre Lie, mener at Cappelen Damm har grunnlag for å bruke dette som forklaringer.

Redaktøren for boka, Arnt-Erik Selliaas, som for øvrig innrømmer at artikkelen ble brukt uten forfatterens samtykke, hevder likevel at boka har et godt faktagrunnlag. Deretter skyver han ansvaret over på andre:

– Det er hovedsakelig lektorer som skriver manusene. Vi har også konsulenter som brukes. I dette tilfellet har konsulenten, fire år etter han leste teksten første gang, gått god for formuleringen, sier Selliaas.

Læreboka representerer fordommer

Boka, som har et opplag på omtrent åtte tusen, brukes i flere norske skoler, også i Steinkjer videregående skole. Der har NRK snakket med Mads Braarud, som er samfunnsfaglærer og fagkoordinator.

Han mener boka i seg selv er et godt eksempel på fordommer.

– Det blir en sirkelfordom. Det sies at politiet har fordommer. Men dette er korte utsagn som bærer fordommer mot politiet.

Det krever mye av lærerne som skal bruke boka i undervisning, ifølge Braarud.

– Når boka skriver dette uten å problematisere, er det viktig at man har kompetente lærere som kan bruke boken som eksempel på at fordommer er problematiske, sier Braarud.

Karikaturer

Men det er ikke bare politiet som får gjennomgå i ny agenda. Det samme får tidligere FrP-leder Carl I. Hagen.

Karikaturen av Hagen benyttes til en arbeidsoppgave hvor elevene skal finne frem til hva bildet symboliserer. For å si det slik: den eleven som svarer at tegningen symboliserer at SVs politikk fører til at vi i vår oljerikdom lar fattige i Sierra Leone bære vår velstand, kan neppe forvente å få en særlig god karakter.

Hvis dette er et gjennomgående trekk ved lærebøker ved norske skoler, så har vi nok ingen andre enn oss selv å takke for vi ikke når opp i skolerangeringer. Tvert om, for ikke engang lærere kan da orke å også måtte lage undervisningsmateriellet selv.

Dette er en skam for utdannings-Norge.