#frihet

"En stor fiende har begynt å vokse innenfra, og det er utlendinger som har kommet til Europa", slo statsminister Mette Frederiksen fast i Folketinget denne uken. Trusselen konkretiserte hun slik: "Det er dessverre på grunn av folk med islamsk bakgrunn som ikke ønsker det åpne, frie europeiske samfunnet." Stort tydeligere kan ikke den sosialdemokratiske Frederiksen bevise at hun spiller i en helt annen verdiklasse enn vår Støre og Sveriges Magdalena Andersen. Begge sistnevnte lister seg fremdeles rundt i huset der elefanten islam spiser seg fetere dag for dag.

En ny sommer står for døren. Vi vil takke våre trofaste lesere på det varmeste for all støtte og interesse for vårt arbeid. Uten dere, ingen HRS, ingen rights.no. I kveld står Norge samlet i spenning foran VMs tredje kamp for Braut Haaland og det fantastiske mannskapet vårt, denne gangen mot et knallsterkt Frankrike. Som nasjon har vi vist en hel verden hva vi er laget av, et ustoppelig samhold. Og "hele verden" ror sammen med oss nå. Norge har med dette skapt verdenshistorie - uansett hva utfallene av de neste kampene blir.

Det er et faktum at den muslimske befolkningen øker år for år i Vest-Europa. I takt med dette demografiske faktum, spiser denne utviklingen grådig av Europas frihetsverdier. Spørsmålet er om de europeiske samfunnene fortsatt skal være frie, likestilte samfunn basert på individuelle rettigheter og politisk demokrati. Eller om de skal bli preget av gruppetenkning, klaner, sterke spenninger og kanskje ende i borgerkrig. Dette tenkte en modig kvinne høyt allerede i 2010. Ayaan Hirsi Ali var nok langt forut for sin tid.

Østerrike har vedtatt forbud mot hijab i skolene på elever opp til 14 år. Forbudet trer i kraft ved skolestart til høsten og er et skritt som tas for å demme opp for islamiseringen av landet. I Norge klarer vi engang ikke å ta debatten om den pågående islamiseringen som særlig begrenser jenter og kvinners frihet. Hijaben er symbolet på reverseringen av de europeiske jenter og kvinners frihet generelt.

Hvor lei er man ikke av USAs president Trump på alle forsider i Vest-Europas MSM? Ikke bare overses andre viktige hendelser i verden, men man ofrer også det iranske folket. Alt for "fred i verden", eller antakelig riktigere: For at ikke kriger skal ramme oss selv. I alle fall opptrer Ap-regjeringen slik.

Debatten om Iran i Europa har de siste årene fått et merkelig preg. I stedet for å diskutere det iranske regimets undertrykkelse, eller iraneres krav om frihet, møter man stadig oftere en annen forklaring: at iranere som vender ryggen til den islamske republikken egentlig forsøker å bli «vestlige» – eller til og med «hvite».

I disse dager feirer frihetsorienterte iranere verden over det persiske nyåret Nowruz. For iranere er denne dagen ikke minst en markering av frihet og det persiske riket før islam gjorde sin ødeleggende inntreden. I Oslo forventes det en storstilt feiring på søndag med håp og lengsel om en ny tid for det iranske folket.

Den danske regjeringen er sammen med et flertall av partiene på Folketinget blitt enige om å innføre en rekke innstramninger av trossamfunnsloven. Innstramningene skal sikre at trossamfunn som tvinger kvinner til å gi avkall på sivile rettigheter for å bli skilt, ikke lengre kan være anerkjent som trossamfunn. Siden 2003 har det norske Stortinget prøvd å få iverksatt slike tiltak - uten å få det til. 

En avstemning i FNs menneskerettighetsråd som fordømmer det iranske mullaregimets massakrer på egen befolkning har nok en gang vist at FNs medlemsstater forfølger sine egne interesser - gjerne stikk i strid med rådets formål. Få betviler at det iranske regimet holder befolkningen i et jerngrep av frykt gjennom tortur, vilkårlig fengsling, systematisk forfølgelse av kritikere og drap. Metoder som FNs menneskerettighetsråd ble opprettet for å bekjempe.

I en normal verden ville enhver journalist og redaktør i Norge vært over seg av begeistring for det iranske folkets opprør mot mulla-terroristene. Endelig skal folket bli fritt, ville mantraet ha vært. Når dette ikke skjer, hva skyldes den manglende hengivenheten? Det ligger tre egg i kurven plassert rundt i Norges redaksjoner: Islam, Trump og Israel.

Bekymring er ikke handling. I møte med massedrap og mørklegging i Iran har norsk utenrikspolitikk valgt protokoll fremfor ansvar.

Det iranske folket er i en dødskamp for sitt lands overlevelse. Folket massakreres. Folket gir ikke opp. Folket står opp mot terrorregimet. Hele verdens øyne er rettet mot Iran nå. Dansk Folkepartis leder, Morten Messerschmidt har en klar melding til det iranske folket: "Iranerne leder an: Etter 50 år med islamistisk tyranni reiser de seg nå i gatene i Teheran mot mullah-regimet. Kvinner kaster av seg hijabene og risikerer livet for frihet. Opprøret deres er ikke bare Irans – det er også vår inspirasjon."

Det finnes en særlig form for panikk som ikke ytrer seg i rop eller raseri, men i formaninger, forbehold og moralske fotnoter. Den oppstår når virkeligheten ikke lenger lar seg disiplinere av teori. Reaksjonene på iranernes opprør mot mullahregimet bærer nettopp dette preget: En intellektuell panikk forkledd som omsorg.

I flere tiår har frykten styrt Iran. I går kveld skiftet frykten side. Millioner svarte i kor – og avslørte et regime som ikke lenger kontrollerer folket, sannheten eller historien. Klokken var 20:00. Og en hel nasjon svarte.

Jeg er nasjonalist – og jeg våknet for sent. Hvis jeg hadde vært nasjonalist og ikke kommunist for 46 år siden, ville ikke det iranske folket blitt massakrert i dag.

De tider hvor noen våget å prøve å gaslighte befolkningen til å tro at innvandring fra det utvidede Midtøsten var den største gave til menneskeheten siden oppdagelsen av penicillin, er – med ytterst få unntak – forbi.

På Palestina-plassen i Teheran har folk siden 2017 kunnet følge nedtellingen til utslettelsen av Israel. Året for den jødiske statens endelikt ble av ayatolla Khamenei satt til senest 2040. Det iranske regimet har aldri vært sterkt nok til å oppfylle drømmen om Israels undergang, og det er en symbolsk seier når israelske styrker i dag har knust "dommedagsklokken". Det iranske mullaregimet har bygget en dødsakse rundt Israel i flere tiår: Hizbollah i Libanon, Hamas i Gaza, Assads Syria, Jemen, Irak og Det muslimske brorskapet i Egypt. Går både denne aksen og Irans geistlige mot slutten?

De demokratiske land, sammen med humanitære organisasjoner, må konfrontere UNRWA med selvstyremyndighetenes egne ord og avslutte farsen om et «humanitært» UNRWA, og stoppe brudd på menneskerettighetene.

For åpen scene får vi et sjeldent innblikk i hvordan norske redaktører frivillig lar seg forføre av manipulative krefter blant fundamentalistiske muslimer. Sist ut er "dialogens" mann fra sharia-moskeen ICC i Oslo, også sponset av staten for å drive angivelig samfunnsoppbyggende dialog. Arshad Jamil kan den falske dialogkunsten til fingerspissene, mens tilbake satt Nettavisens sjefsredaktør, Gunnar Stavrum og hans makker Ole Eikeland fullstendig overkjørt. Ikke minst fordi de åpenbart verken vet hvem de inviterte i studio, og ei heller kan de islam.

– Jeg er veldig glad for at generasjon Greta Thunberg er død, sa Unge Høyre-leder Ola Svenneby smilende etter skolevalget i fjor, der de borgerlige fikk en knusende seier. Nå har skolevalget i Danmark erfart akkurat det samme. De unge, og særlig guttene, er verken opptatt av profesjonell omsorg, er engstelige eller er politisk røde. Flere og flere blir politisk blå - og ikke engang litt blå.

Pacifisterne tror det, liberalisterne håber det, men inderst inde ved vi andre godt, at det er en sød løgn.

Den kanskje største verdimessige tabben Europa gjorde i nyere tid var å tillate etablering av moskeer og islamske bevegelser. Dette mener jeg, og dette problemet peker flere europeiske politikere på nå. Jimmie Åkesson i Sverige vil at moskeer som forfekter fundamentalisme skal stenges ned, Gert Wilders i Nederland mener det samme. Får vi en oppvåkning rundt vår tids farligste ideologi - totalitær islam, som faktisk er farligere enn nazismen?

Den 7. oktober 2023 har vist, at selv på det europæiske kontinent har europæiske værdier stærke fjender.

Vi vil takke våre trofaste lesere på det varmeste for all støtte og interesse for vårt arbeid. Uten dere, ingen HRS, ingen rights.no. Med et Frankrike i oppløsning, der vi ser borgerkrigstilstander i gatene, som bakteppe for årets sommerferie, lever vi i en tid der usikkerheten om fremtiden bekymrer mange av oss. Med rette. Enhver som er ærlig med seg selv og omgivelsene forstår at Europa vakler, rettere sagt Vest-Europa. Denne observasjonen handler ikke om å være høyre- eller venstreorientert. Observasjonen handler om å være velorientert.