Siden 2003 har hijab med ulike mellomrom vært et heftig tema for debatt i Norge. Det startet da fordi Frankrike var i ferd med å forby hijab i skolen. Forbudet som kom året etter ved skolestart i 2004 omfattet alle prangende religiøse symboler. Dette for å skjerme Frankrike fra å bli dømt i Menneskerettighetsdomstolen for forskjellsbehandling, selv om «alle visste» at det kun var hijaben myndighetene gikk til felts mot grunnet den islamiserende effekten plagget har i et samfunn.
At Frankrike som første europeiske land forbød hijab i skolene, handlet ikke minst om en regjeringsbestilt rapport den gang om islamiseringen av de franske skolene. Jean-Pierre Obin var hovedarkitekten bak rapporten, som derfor ble omtalt som Obin-rapporten. Myndighetene prøvde først å legge rapporten i stillhet i en skuff, men den lakk ut i offentligheten.
Rapporten rystet landet. Den slo beina under enhver påstand om at skolene ikke var under hælen til islam ideologisk. Obin og 10 undervisningsinspektører hadde besøkt et stort antall skoler i boligområder dominert av muslimer. De møtte en virkelighet i full kamp mot den franske statens verdigrunnlag, særlig knyttet til sexisme og jødehat. Rapporten for nesten et kvart århundre siden avdekket at antisemittisme var utbredt, jødiske elever ble overfalt både verbalt og fysisk, og at å undervise i jødeutryddelsene i konsentrasjonsleirene til Hitler var en øvelse med betydelig risiko for bråk og boikott.
Rapporten avdekket også et utbredt og sterkt press på muslimske jenter om å dekke seg til med hijab og å opptre «sømmelig».
Forbyr hijab blant elever
Tilstanden som førte til det franske forbudet, er den samme tilstanden man ser i ulik grad i hele det vestlige Europa, og graden vil ene og alene være relatert til demografien: dess flere muslimske elever, jo større vil presset fra det islamske tankesettet være. I Østerrike er presset særlig stort, ikke minst i Wiens skoler, der muslimske elever i grunn- og videregående skoler er i flertall (41,2 prosent versus 34,5 prosent kristne). I noen områder, totalt seks, er over 50 % av elevene muslimer.
Frihetspartiet vant nasjonalvalget i Østerrike i 2024, et parti som kan sammenliknes med Sverigedemokraterna og FrP. Det blåser altså en konservativ vind over landet. De innvandringsivrige har dårlige tider, og dette får også utslag i verdipolitikken. Derav forbudet mot hijab i skolene. Forbudet skal gjelde for alle skoler, inkludert de private. Brudd på den kommende loven vil føre til bøter på mellom 150 og 800 euro, altså opp mot over 8.000 kroner. Dersom boten ikke betales, kan det ilegges fengsel i to uker for foreldrene.
Hijab forbys derimot ikke på lærere og administrativt ansatte.
Lærere holdes ansvarlige for å håndheve loven. Det har vakt bekymring blant dem, sier Paul Kimberger, en sentral person i den nasjonale lærerforeningen. «Et viktig spørsmål for lærere er også: Vil myndighetene stå bak oss, eller vil vi igjen bli alene om disse tingene?», sier Kimberger.
Muslimsk organisert motstand
Motstanden mot forbudet har – ikke overraskende – vært betydelig blant de organiserte muslimene i Østerrike som med forbudet bokstavelig talt vil miste synlig makt.
En ekspertuttalelse bestilt av Det islamske religiøse samfunnet (IGGÖ) konkluderer med at den nåværende forskriften er grunnlovsstridig fordi den bryter med likhetsprinsippet. De ønsker å utfordre loven til Konstitusjonsdomstolen.
Østerrikes integreringsminister Claudia Bauer møter mostanden slik: «Barnehijab er ikke et ufarlig tøystykke, men et symbol på undertrykkelse. Jenter bør kunne vokse opp og ta sin egen beslutning om å bruke hijab fra de er 14 år.»
Det bemerkelsesverdige er at Europa i stort tillater at jenter og kvinners frihet innskrenkes ved å la islam og medfølgende æres- og voldskultur bre ut sine tentakler i samfunnslivet. Den friheten Europas jenter og kvinner hadde i forrige århundre, altså før år 2.000, er sannsynligvis et tilbakelagt skritt. Europas jenter og kvinner er dermed ofret på feighetens alter, eventuelt kall det naivitetens alter. Det er hva som faktisk har skjedd, og den europeiske latskapen overfor hijab er kun ett av mange felt der jenter og kvinner har fått reversert friheten sin. Et annet felt er bevegelsesfriheten i det offentlige rommet grunnet det store innsiget av menn fra æres- og klankultur.
Reversert frihet
Som i Sverige, der omtrent halvparten av kvinnene føler en viss utrygghet når de ferdes ute sent på kvelden, ifølge den nasjonale trygghetsundersøkelsen.
I 2024 oppga hele 27 prosent av de svenske kvinnene – sammenlignet med 9 prosent av mennene – at de på et tidspunkt hadde unngått å gå ut om natten av frykt for vold og trusler.
Går man på alder er tallene enda mer oppsiktsvekkende. Blant kvinner mellom 16 og 29 år unnlot én av tre kvinner (32 prosent) å gå ut om kvelden. Mønsteret er at stadig flere, både menn og kvinner, kjenner på frykt for det offentlige rommet på kvelds- og nattetid.
Ifølge rapporten fra Statistiska Centralbyrån er den faktiske eksponeringen for vold og trusler betydelig. 6 prosent av svenskene rapporterer at de har blitt utsatt for trusler eller vold det siste året. De hardest rammede er unge mennesker, hvor nesten én av ti personer mellom 16 og 29 år har blitt utsatt for vold og/eller trusler.
Man kan trygt slå fast at samfunnslivet har endret seg – til det verre. Og i sentrum for endringene står utbredelsen av hijab: Dess mer hijab, jo mer forringet blir friheten.