#Finansavisen

Finansavisen presenterer i dag nok en gang et høyst upolitisk korrekt regnestykke, som igjen viser de enorme kostnadene med dagens innvandring. De har utvidet sitt tidligere datasett med sysselsettingsstatistikk, som viser enorme sprik for de 20 største innvandringsgruppene i Norge. Mens de beste bidrar med 1,5 millioner til statskassen, finner vi et underskudd på 9 millioner i den andre enden. I sum blir det bare røde tall.

Debatten om innvandringens økonomiske konsekvenser fortsetter. I dag får Peter Norman Waage tilsvar på sitt utenomsnakk i Aftenposten. Waage vil ikke høre, ikke se. Han har jo sikret seg en fet alderdom som sine ideologiske kolleger, 68-erne, så det er jo forståelig at han synes en slik debatt blir overflødig, ikke sant?

Lett skal det ikke være, det er det eneste vi kan slå fast om et såkalt innvandringsregnskap. Fra før er innvandringsregnskap gjort til et særdeles betent politisk tema, men nå begynner også økonomene å rote seg ut på vidda – for så å prøve å ta seg inn igjen. I dag ”nyanserer” professor Kjetil Storesletten seg i Finansavisen.

En arkitekt liker ikke at Finansavisens tall benyttes i debatten om innvandringens økonomiske bærekraft. Det går dog fullstendig i ball for denne arkitekten: hvem leverte hvor hvilke tall?

Forfatteren Peter Normann Waage har meldt seg på i debatten om innvandringens økonomiske kostnader. I en kronikk i Aftenposten viser han at han bør holde seg til eget forfatterskap? Waage vil ikke ha regnestykkene til Finansavisen. Det er mangel på verdighet å lage regnestykker. Derfor peker han på Human Rights Service som kostnadskrevende. Hersketeknikk?

Seniorforsker ved Statistisk sentralbyrå, Erling Holmøy, setter igjen to streker under Finansavisens regnestykker som viser en kolossal kostnadskrevende innvandring. Fra flere hold er det prøvd å skape et inntrykk av at Finansavisen mistolket tallene. Det ser ut til å pågå et høyt spill nå på ulike bakrom om å finte bort fakta. Dessuten vil en debatt om innvandringen kunne få Høyre til å rase på meningsmålingene og Ap-skuta til å snu.

Det er kun i innvandringsdebatten det er korrekt å være økonomisk idiot, skriver Hege Storhaug i dagens Aftenposten. Innlegget er et tilsvar til SSB som motstrebende må vedgå at innvandringens pris er svært høy, og til Aftenpostens journalister som forsøkte å undergrave dette faktiske forholdet.

OECDs rapport om innvandringens økonomisk konsekvenser slås opp i Aftenposten under tittelen ”OECD: Innvandrerne i Norge lønner seg”. Slik trodde man at man kunne knuse Finansavisens regnestykker basert på tall fra SSB? Selv dras jeg inn som den som betviler OECD-rapporten. Men betviler jeg ikke tvert om først og fremst Aftenpostens tolkning?

"Når man kjører i stikk motsatt retning av hva man trodde, er det én ting som er viktigere enn alt annet: Kjør debatt om riktig tolking av tallene er om det går i 108 eller 110 kilometer i timen." Slik åpner Hege Storhaug kronikk i Aftenposten i dag, som er et svar til SSB i debatten i kjølvannet av Finansavisens avsløringer av en svært kostnadskrevdende innvandringspolitikk.

Sjelden har vel en overskrift vært mer riktig. Men den slår tilbake på Aftenposten og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Statistisk sentralbyrå (SSB) går i dag i rette med Finansavisen og Hege Storhaug fordi disse har benyttet seg av SSBs tall. Tallene er riktige nok, bevitner SSB, derfor er det vanskelig å få tak i hva SSB egentlig kritiserer annet enn at tall er blitt aggregert på en annen måte enn de selv har gjort. Kronikken fra SSB lukter mer som (et politisk) bestillingsverk.

Da fikk media nøyaktig hva de trengte for å slippe å diskutere det de ikke vil diskutere og aller helst heller ikke belyse på noen som helst fornuftig eller ansvarlig måte: Siv Jensen refererte feil fra Finansavisens bombe om innvandringens enorme kostnader under landsmøtetalen sin i helgen. For en lettelse for media som har dyppet knivene i saltbingen og stikker og stikker, og vrir om og vrir om, jublende i flokk.

”Mina Adampour liker så dårlig at jeg siterer Finansavisens oppslag om innvandringens enorme kostnader at hun trekker inn hudfarge og hjelper leserne til å tenke i retning av apartheid. Så farlige kan altså fakta være.” Hege Storhaug svarer nå i Aftenposten.

Slik åpner Hege Storhaug kronikk hos aftenposten.no i dag: "De toneangivende mediene har sørget for at Norges befolkning unnslapp drønnet fra den økonomiske bomben detonert av Finansavisen: Fortsetter dagens innvandring spises hele oljeformuen opp sammen med verdien av Statoilaksjene. Regningen sendes Hvermansen i form av høyere skatter, mer arbeid og mindre velferd."

Flere norske barn forbedrer statsfinansene, stikk i strid med regjeringens påstander om «ulønnsomme» nordmenn, melder Finansavisen. Det handler om skatte- og trygdeprofilen, hvor den gjennomsnittlige nordmann betaler mer inn enn hva som forbrukes. Annerledes er det for den gjennomsnittlige innvandrer. Så er spørsmålet: hvordan er skatte- og trygdeprofilen til innvandrerens etterkommere – og hvordan vil den bli i fremtiden?

I dag griper Finansavisen fatt i noe av det som skjuler seg bak statusen ”flyktning” og hvordan nettopp flyktningstatus blir benyttet som en politisk forklaringsvariabel til for eksempel lav yrkesdeltakelse.

Jeg har alltid ledd litt hånlig av Frps utspill både når det gjelder innvandring. Siden jeg ønsker å være solidarisk med de svake, har jeg tenkt at venstresiden fører den beste politikken.

Folket er lei av at fakta forties eller fordreies. Det må være konklusjonen etter den enorme responsen vi har fått på Finansavisens historie fra Groruddalen, der to gutter forteller om sin oppvekst i den innvandrertette delen av Norge. Deres historie er en helt annen enn den NRK har funnet plass til i det de kaller "regikonseptet" av ”Dalen vår”. Historien til norske gutter i Groruddalen skaper både stor fortvilelse og sinne. Mens NRK fortsetter med "aktiv historieforfalskning" som i romkvinne-saken?

Finansavisen forteller historien til to unge gutter som er oppvokst og bor i Groruddalen. Det er baksiden av medaljen om å vokse opp i et innvandrertett miljø. Den ene er 16 år, den andre 19 år. Begge er norske. Begge er sinte – og redde. Sinte på innvandrere som tilrøver seg makt i flokk. På barneskolen lærte guttene at de skulle ta hensyn til innvandrerne. Det var synd på innvandrerne. Nå drømmer guttene om hevn.

Oslo var en gang historien om en velstående by i Norge. Oslo var fylket som hadde den suverent laveste arbeidsledigheten og høyeste sysselsettingen. Men dette var Oslo før innvandringen skjøt fart. Prognoser viser at Oslos gjeld vil femdobles frem mot 2030, fra dagens 20 000 kroner til 107 000 kroner gjeld per innbygger. Ordfører Fabian Stang stråler over utviklingen: ”Norge blir det nye Amerika, og jeg er veldig begeistret over hvor godt mye av integreringen går.” Ja, det går så bra i Oslo, ifølge Stang, for ”vi sender dem til og med på skikurs”. Hvor ble det av Ap i historien om en hovedstads fall?

På ulike statistikker kommer såkalte ikke-vestlige innvandrere ofte dårlig ut. Ser en nærmere på utvalgte landgrupper innenfor den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen, avdekkes det store variasjoner. Samtidig er det blant dem som har lavest sysselsetting det blir flere av - stikk i strid med hva politikerne sier de ønsker.

Finansavisen fortsetter sitt fokus på innvandring og økonomi. I dag opplyser de at regjeringen skal bruke 290 millioner kroner for å få 360 innvandrere i jobb. Regjeringens viktigste jobbtiltak løser dermed under én prosent av behovet. Og selv det kan det stilles tvil om: For regjeringens ”Jobbsjansen” betegnes som en suksess etter en heller tvilsom evaluering.

For kort tid siden hyllet Ola Borten Moe arbeidsinnvandringen. Nå er han plutselig blitt taus. Han vil ikke svare Finansavisen på spørsmål om problematikken.

Høy arbeidsdeltagelse er en forutsetning for velferdsstaten, men for mange innvandrergrupper lyser varsellampene, sier NHO, som fastslår at problemene må erkjennes og flere fakta må legges på bordet.