Arbeid og utdanning

Store variasjoner

På ulike statistikker kommer såkalte ikke-vestlige innvandrere ofte dårlig ut. Ser en nærmere på utvalgte landgrupper innenfor den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen, avdekkes det store variasjoner. Samtidig er det blant dem som har lavest sysselsetting det blir flere av - stikk i strid med hva politikerne sier de ønsker.

Ett av problemene med statistikk, er begreper og grupperinger. Særlig sårbart synes innvandringsfeltet å være, for vi reagerer åpenbart ikke på samme måte når vi snakker om for eksempel syke generelt eller kanskje kreftsyke spesielt. Vi reagerer heller ikke når det diskuterer økonomi innen helsesektoren, fordi vi vet at politisk styring er avhengig av penger og prioriteringer.

Men innen innvandringsfeltet er det gjort tilnærmet umoralsk å diskutere nettopp økonomi, til tross for at det er de samme styringsverktøyene som ligger til grunn. Det pekes gjerne på at det kan oppfattes som generaliserende for noen grupper at akkurat dem utpekes som ”syndere”, for eksempel i sysselsettingsstatistikken.

Samtidig vil det være viktig nettopp å nyansere enda bedre for faktisk å få frem variasjoner. I dagens Finansavisen har de sett nærmere på sysselsettingsstatistikken for ikke-vestlige innvandrere for å få frem noen av disse variasjonene.

hege_banner_rights_special_778x150

Sysselsettingssuksess

Ifølge Finansavisen teller den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen (1. og 2.generasjon) 408.000 personer (8 prosent av befolkningen). I Norge er 170 forskjellige land representert. De tre største landgruppene har opprinnelse fra Pakistan, Somalia og Irak. Disse teller til sammen teller 96.000 personer. Samtidig er det store variasjoner mellom landgrupper og botid i Norge.

Best ut på sysselsettingsstatistikken av de ikke-vestlige, kommer innvandrer med opprinnelse fra Sri Lanka. De har en gjennomsnittlig sysselsetting på linje med gjennomsnittet til den øvrige befolkningen, på 70 prosent.

Noe mer variasjon er det når vi ser på kjønn. Menn med opprinnelse fra Sri Lanka har en gjennomsnittlig sysselsetting på 75 prosent, mot menn i øvrig befolkning på 72 prosent. Derimot er det kvinnene fra Bosnia-Hercegovina som har høyest sysselsetting blant ikke-vestlige innvandrerkvinner med 65 prosent, mens kvinner i øvrig befolkning har en gjennomsnittlig sysselsetting på 68 prosent. (Se faksimile av tabell fra Finansavisen).

130426-3

Finansavisen viser til at også for andre store innvandrergrupper på over 5.000 personer, er sysselsettingen relativt god. Det gjelder innvandrere fra Chile, India, Bosnia, Vietnam, Thailand og Russland. Disse gruppene ligger høyt på SSBs arbeidsmarkedsstatistikk med en vektet sysselsetting på 64 prosent. Botiden for denne gruppen er 15 år. Til sammen teller de 106.000 personer.

– Gunstige ordninger 

Til Finansavisen sier seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret at de ulike innvandrerne kommer med ulik historie og ulike motiver, og i noen tilfeller tar de problemene med seg der de kommer fra.

– Det kan være knyttet til hvordan våre velferdsordninger møter dem, sier Røed, som legger til at noen kommer dårlig ut i arbeidsmarkedet men godt ut i velferdssystemet, og påpeker videre at:

– Ordningene er gunstig for folk med lavt inntekspotensiale og mange barn. 

De innvandrergruppene som er en utfordring i forhold til sysselsetting, til tross for opp til 20 års botid, kommer fra Somalia, Eritrea, Irak, Afghanistan, Pakistan, Marokko og Tyrkia. Til sammen utgjør disse 148.000 personer.

Lavest sysselsetting har de med opprinnelse fra Somalia (31 prosent), Eritrea (40 prosent) og Irak (42 prosent). I den somaliske befolkningen jobber bare 37 prosent av mennene og enda færre av kvinnene, 23 prosent. Blant eritreerne jobber 42 prosent av mennene og 37 prosent av kvinnene, mens det blant irakerne er 48 prosent av mennene og 33 prosent av kvinnene som jobber.

Det tilser at det er flere av kvinnene med opprinnelse fra Eritrea og Irak som jobber, enn det for eksempel er blant pakistanske og afghanske kvinner, som begge ligger på 31 prosent. Og da er det kanskje verdt å merke seg at pakistanske kvinner har 20 års botid i Norge, mot eritreiske kvinner som kun har seks års botid.

Flere av de med lavest sysselsetting

Finansavisen påpeker at i 2012 var både innvandringen og fødselsoverskuddet i gruppene med lavest sysselsetting dobbelt så høy som for gruppene med høyest sysselsetting.

Det er altså stikk i strid med hva alle politikerne – uansett partitilhørighet – sier er den ønskede utviklingen for Norge.