#borgerkrig

En tredjedel av Frankrikes befolkning har nå innvandrerbakgrunn. Hele 10 prosent av landets befolkning består av 3. generasjons innvandrere. Tidligere etterretningsdirektør advarer om at landet kan ende opp som en økonomisk ruin og at borgerkrig lurer bak innvandringsdøren.

President Emmanuel Macron kom med en kraftig advarsel denne uken: Hvis Marine Le Pen vinmer valget og innfører forbud mot hijab i det offentlige rommet, kan dette være gnisten som utløser en lenge varslet borgerkrig. Man må spørre seg: Lider Macron av kortidshukommelse i forhold til hvilke drakoniske tiltak mot hijab han selv har fortalt han vil innføre? Og hva med at hele 60 prosent av den franske befolkningen vil fjerne hijaben fra den franske republikkens offentlige rom? Er de "like ekstreme" som angivelig Le Pen er, i Macrons optikk?

En mer avslørende uttalelse enn den president Macron kom med i går, skal man virkelig lete lenge etter. I debatt fire dager før det avgjørende franske nasjonalvalget, sa Macron rett ut at Marine Le Pens forslag om å forby hijab i det offentlige rommet vil sende den franske republikken inn i et voldskaos, det vil si borgerkrig. Med denne uttalelsen forteller Macron alt om islams ødeleggelse av Frankrike, det som var opplysningstidens vugge.

- I 2050 vil Frankrike være halv islamsk. I 2100 vil landet være en islamsk republikk, sier potensiell presidentkandidat. Den store befolkningsutskiftningen er ikke en konspirasjon. Den er en politisk realitet, konstaterer ledende intellektuelle.

Oppropet er lagt ut slik at også publikum kan signere, og mandag kveld har over 160.000 mennesker signert. Beskjeden til Frankrikes president Emmanuel Macron er utvetydig: Det bygger til borgerkrig i Frankrike, og du vet det godt.

Først kom det åpne brevet fra generaler og andre militære om mulig borgerkrig, og nå er beskjeden til president Macron fra folket han leder sviende: 73 prosent av Frankrikes befolkning frykter at landet "faller fra hverandre". Hele 45 prosent sier rett ut at de forventer en kommende borgerkrig. Frankrike seiler nå inn i et skjebneår vi i nyere tid ikke har sett maken til.

Frankrike må velge mellom optimisme eller pessimisme. Men uansett hva de velger, handler valget om islam når franskmenn går til stemmeurnene om et år. 

Islamsk organisasjon truer med borgerkrig hvis Jimmi Åkessons Sverigedemokraterna får makt. Lederen varsler rett ut "voldsom" og "voldelig" motstand.

Frankrike har nådd et tipping point. Republikken tok i dag nok et steg mot det mange lenge har fryktet: borgerkrig. Hva gjør du nå, Macron?

Det blir ingen borgerkrig i Frankrike. Tvert om pågår det en kolonisering av landet som ikke møter motstand. Mediene og politiske ledere har klart å bedøve nasjonen.

Den skremmende tanken som før bare ble luftet på ytterfløyene i samfunnet, luftes nå av mer "stuerene" stemmer: spenningene i Europa er i ferd med å bli så store at borgerkrig ikke lenger er et helt utenkelig scenario.

Det som fremstår som det tredje terrorangrepet i London på kort tid, får ingen politikere til å stå frem på scenen med utsagn som dette: «det er meningsløst», «det er uforståelig». Nei, nå er vi alle enige om at dette sannsynlige terrorangrepet har en åpenbar forklaring, har en mening. Hevn og/eller hat. De fleste av oss har vel i lang tid fryktet at noe slikt skulle skje. Mot muslimer av den eneste grunnen at de er muslimer.

En lærer tegner opp et forferdelig dystert bilde fra svenske skoler. Han møter elever som sier rett ut at deres visjon for fremtiden er at «alle hvite er drept». Han møter utstrakt jødehat, hat mot innfødte svensker og innvandrerelever som har assimilert seg. Læreren frykter fremtiden. Han mer enn antyder muligheten for borgerkrig, og viser til hvor fort det dro seg til på Balkan: I 1984 stod et folk sammen og feiret Olympiaden. Åtte år senere var Balkan et blodbad.

Algeries president gjennom 17 år, Abdelaziz Bouteflika, kan være døende. Hans bortgang vil antakelig føre til politisk kollaps i landet. Islamistene har under Bouteflikas styre vært holdt i jernhånd. I vakuumet som vil oppstå når Bouteflika dør, kan Algerie gå in i en ny borgerkrig. Det norske fartøyet Siem Pilot kan få det svært travelt på den nordafrikanske kysten.

Det har provosert den danske avisen Politiken og mange journalister at Mikael Jalving og andre har skrevet eller sagt offentlig at de økonomiske, sosiale, kulturelle og religiøse spenninger forbundet med fortsatt innvandring fra Midtøsten og Nord-Afrika, kan føre de vesteuropeiske landene inn på en glide-bane mot borgerkrig eller noe som minner om det. Journalister ringer og spør Jalving: Hvordan kan du bevise det? Jalvings svar er: Borgerkrigens eksistens kan dessverre først bevises for sent, se f.eks. til Syria eller Jugoslavia.

Vi har opplevd en terrorsommer, og vi vet islamsk terror vil ramme oss igjen. Men er det terror som er vår tids største trussel? Jeg tror ikke det. Det er den gradvise og nesten usynlige islamiseringen som kan bli vår bane. Ikke minst tror jeg dette fordi Norge og Europas lederskap sitter stille i båten og bivåner kontinentets endringer. Man tør ikke tvinge politisert islam på retrett i det offentlige rommet. Jeg registrerer at jeg langt fra er alene om denne vurderingen.

Den interne terrortrusselen i Frankrike er så påtrengende at sjefen for den franske sikkerhetstjenesten i lukkede høypolitiske forum i det franske parlamentet to ganger har advart om mulighetene for at nye terroranslag kan utløse borgerkrig. Selv spådde jeg i boken Islam. Den 11. landeplage at Frankrikes tilstand ikke er til å reversere: Frankrike har nådd «et point of no return», var min vurdering. Dessverre ser det ut til at dette kan være realiteten.

Jyllands-Posten leverer en lederartikkel i dag som antakelig ingen andre toneangivende europeiske medier noensinne har satt på trykk. Jyllands-Posten frykter borgerkrig i masseinnvandringslandet Sverige. ”Årtiers sosialdemokratisme og kulturliberalisme har bygget opp et moralsk imperium som er i ferd med å kollapse”, skriver avisen. Slik er fortsettelsen: ”Landet blir stadig mer delt, oppdelt, kløyvd i blokker. Svenskenes sikkerhet avhenger i høy grad av om de kan løse problemene politisk. Hvis ikke blir løsningene antipolitiske, dvs. voldelige og blodige. Når makten ikke lengre kan legitimere seg, står samfunn alltid i fare for å ende i vold. Det skjer i Syria, men det kan også skje i Sverige.”

Når søppel må hentes med beskyttelse av vektere og voldsalarm, burde vel kanskje den nasjonale sikkerhetsalarmen gå? Når 70 personer angriper politiet fordi politiet har anholdt en kriminell, burde kanskje det samme skje? Når gjenger tungt utstyrt med skytevåpen overtar bydeler, da begynner vi å se et land på vei mot et eller annet stup? En sikkerhetsrådgiver i Sverige tar et oppgjør med et Sverige herjet av vold.

Et medlem av kommunestyret i Borås for de konservative Moderaterna, advarer mot en fullskala borgerkrig i Sverige om et par tiår om ikke de massive integreringsproblemene løses. Han slår fast en sannhet andre politikere nå kappes om å ta avstand fra: En ukontrollert høy innvandring ligger til grunn for opptøyene vi nylig har sett.